En mistenkelig transaksjon er oppdaget. Alarmen går. Et varsel går videre til styret, som sporenstreks kontakter et advokatfirma. Kan dere bistå? Det haster!
Kanskje er det Elisabeth Roscher, partner i Wikborg Rein, som tar den første, ubehagelige telefonen til den mulige ansvarlige.
– Det første jeg gjør er selvsagt å beskrive mandatet styret har gitt og prosessen videre. Det er viktig med en åpen, objektiv og forsvarlig prosess som berørte i en sak kan ha tillit til. I tillegg dreier det seg selvfølgelig om de påståtte handlingene, ikke personen. Det er viktig å huske at også bra folk kan gjøre dumme handlinger, sier Roscher.
Likevel, Roschers granskninger kan legge karrierer i grus.
– Man må alltid ha det menneskelige aspektet i bakhodet. Man har ofte å gjøre med enkeltpersoner i høye stillinger som potensielt kan oppleve et voldsomt omdømmetap og personlig fall som følge av en granskning.
Det er på kort tid kommet en tsunami av ny sanksjonslovgivning.
Vinner
I årets Advokatundersøkelse går Elisabeth Roscher av med seieren innen området Granskning og compliance.
En av granskningene hun har stått i spissen for, er den såkalte fiskerisaken i Namibia. Gjennom Wikileaks ble det for tre år siden kjent at 70 millioner dollar hadde blitt sluset gjennom DNB, via et skallselskap på Marshalløyene i Namibia. Ifølge den islandske avisen Stundin skal det islandske fiskerikonsernet Samherji ha betalt offentlige tjenestemenn for å sikre seg kvoter i Namibia. Wikborg Rein ble engasjert av Samherjis styre for å gjennomføre granskning. I Norge ble saken mot DNB henlagt, men i Namibia sitter flere tjenestepersoner bak lås og slå, mistenkt for å ha beriket seg selv eller sine nærstående.
Granskninger er bare en del av arbeidshverdagen for Wikborg Rein-partneren. Med den solide ballasten fra Økokrim har hun også kompetanse på økonomisk kriminalitet og foretaksstraff. Videre hjelper hun bedrifter med å bygge systemer for corporate compliance, med særlig fokus på anti-korrupsjon, anti-hvitvask, ansvarlig næringsliv og menneskerettigheter og sanksjoner.
Det siste er blitt brennaktuelt.
– Etter februar 2022 har det vært en voldsom pågang. Mange selskaper trenger hjelp til å navigere i det nye, geopolitiske landskapet. Vanligvis er seks–syv av våre advokater tilknyttet sanksjonsteamet. På våren i fjor var det på det meste 20 advokater som jobbet med dette fagfeltet.
– Det er på kort tid kommet en tsunami av ny sanksjonslovgivning, både fra USA, EU og europeiske land utenfor EU som Sveits, UK og Norge. Sanksjoner er et ikke-miliært politisk virkemiddel for å påvirke adferden til en stat, enkeltpersoner eller selskaper. Det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som etterforsker sakene, ofte etter anmeldelse fra Utenriksdepartementet. Det blir interessant å se hva som kommer av straffesaker i tiden fremover. Brudd på sanksjonslovgivning har etter norsk rett en strafferamme på tre års fengsel, forteller Roscher.
Mange slag
Etter juridisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo tok hun et år i Canada før hun ble dommerfullmektig i Nedre Romerike tingrett. Noen år i Wiersholm fulgte før hun hoppet ut i næringslivet, først som advokat i Hafslund, deretter i Orkla.
Den store ilddåpen kom da hun som juridisk direktør i Konkurransetilsynet tilfeldigvis var fungerende konkurransedirektør samtidig som SAS meldte at de ville kjøpe Braathens. Roscher var uforberedt på den massive pågangen fra mediene som fulgte, og sto i treningstøy på Sats på Skøyen da NRK ringte og sa at de ønsket et intervju – og det måtte skje umiddelbart.
– NRK tok med en jakke som jeg tok på utenpå treningsklærne. Jeg var nok litt svett i luggen, men tror jeg greide meg sånn noenlunde.
Etter noen år i Konkurransetilsynet rykket hun raskt videre til Økokrim.
– Jeg hadde fått et engasjement som konstituert førstestatsadvokat for å jobbe med oppfølging og påtaleavgjørelse av noen kartellsaker. Dette var i november 2002. Jeg hadde bare vært i Økokrim i en uke da Torgeir Stensrud og Trond Kristoffersen ble pågrepet, minnes Roscher.
Stensrud og Kristoffersen var de to hovedmennene i Finance Credit. Økokrim besluttet å starte etterforskning og var på desperat jakt etter statsadvokater med ledig kapasitet. Plutselig sto Roscher med Norges største bedragerisak i hendene.
– Saken inneholdt komplekse selskapsstrukturer med truster i skatteparadiser, betydelig utenlandetterforskning og noen interessante siktede. Det var en bratt læringskurve for å si det forsiktig.
Torgeir Stensrud tok som kjent tilståelsesdom. Trond Kristoffersen ble dømt til ni års fengsel for grovt bedrageri mot syv banker for over 1,4 milliarder kroner.
Noen år senere ledet Roscher jakten på Ole Christian Bach. Hun var da leder av et etterforskningsteam i Økokrim og hadde avdekket millionoverføringer mellom ulike kontoer.
– Vi har grunn til å tro at betydelige beløp er havnet på ukjente steder, sa Roscher til mediene i 2006.
Roscher ble også omtalt for tøffe metoder overfor de medtiltalte i saken. Bachs tidligere revisor ble tiltalt for medvirkning til grovt underslag av flere millioner kroner. Da Økokrim ville gjøre razzia hjemme hos mannen, kom de til stengt dør. Da troppet de like godt opp på skolen der hans kone var lærer og banket på klasserommet. Konen fortalte sjokkert om hendelsen i retten i ettertid.
– Jeg husker ikke hendelsen nøyaktig, men dette var nok snakk om politimenn i sivil, understreker Roscher.
Mest omtale fikk hun likevel i 2010, da hun som førstestatsadvokat sto i retten i saken der stortingspolitiker Anders Talleraas sto tiltalt for å urettmessig fått utbetalt for mye pensjon. Tiltalen var grovt uaktsomt bedrageri. Talleraas ble i 2012 i Borgarting lagmannsrett dømt til seks måneders betinget fengsel for uberettiget å ha mottatt vel 2,6 millioner kroner i alderspensjon fra Stortinget.
– Også her er det viktig å huske at saken dreide seg om selve handlingen, ikke om Anders Talleraas hadde gjort en god innsats for samfunnet eller ikke.
Roscher kom frem til at hun ikke ville være i Økokrim for alltid.
– Enkelte jobber jo i Økokrim hele karrieren. Det synes jeg er beundringsverdig! Jeg tror imidlertid mange kommer til et punkt der de opplever betydelig slitasje og at det kan være fornuftig å flytte på seg. Økokrimsaker er komplekse og omfattende og går ofte i flere rettsinstanser før rettskraftig dom. I Finance Credit-saken sto jeg tre måneder i retten. Nå er sakene ofte betydelig lenger. Det er ingen tvil om at det er krevende.
Etter Økokrim-karrieren gikk hun tilbake til et 18 måneder langt engasjement i Konkurransetilsynet for å lede oppbyggingen av etterforskningsavdelingen og der etter flytting av tilsynet til Bergen, før hun ble partner i EY. Hun kom til Wikborg Rein i 2016.
Følg reglene
Wikborg Rein har hatt en systematisk satsning på compliance (etterlevelse av regler) siden 2016. Nå er rundt 30 advokater tilknyttet Wikborg Reins compliance-praksis. Av disse er 9 partnere, 5 i Oslo og 4 i London. Noen av advokatene jobber 100 prosent med ulike compliance-områder, mens andre jobber også med andre oppgaver.
Compliance som fagfelt er ganske nytt i Norge og har vokst hurtig de seneste årene. Pandemi, krig og sanksjoner, EU-lovgivning på bærekraftsområdet og den nye norske åpenhetsloven er alle elementer som gjør at norske bedrifter må se seg i speilet en ekstra gang og sjekke om de oppfyller alle krav og forventninger.
Wikborg Rein er topprangert innenfor compliance-kategorien både i kåringene Chambers & Partners og Legal 500. Advokatfirmaet har tungvektere som Norsk Hydro, Yara og Telenor på kundelisten.
Compliance er et vidt felt. Det kan dreie seg om alt fra menneskerettigheter og overholdelse av sanksjoner til bekjempelse av korrupsjon og hvitvaskingshandlinger. Som følge av klimaambisjonene i Europa vedtas stadig ny EU-lovgivning på området, og klima og bærekraft kommer derfor også stadig høyere på listen over norske bedrifters compliance-utfordringer. Roschers kolleger har en bredere bakgrunn enn tidligere, blant annet med advokater som kommer fra Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
– Hva gjør du for å redde norske bedrifter fra råtne epler og ubehagelige overraskelser?
– Det er umulig å sikre seg 100 prosent mot alle typer hendelser. Men man kan begrense risikoen betydelig ved å ha gode compliance-systemer. Og dersom en bedrift skulle bli utsatt for et internt compliance-brudd som eksponerer selskapet for foretaksstraff, så er det formildende om de kan vise til at de har gode forebyggende systemer på plass som er egnet til å begrense risikoen for slike hendelser.
En av de svært ubehagelige overraskelsene Roscher jobber for å motvirke er skjeletter som ramler ut av skap i etterkant av et oppkjøp. Et selskap som kjøper et annet selskap kan i verste fall overta ansvaret for for eksempel en tidligere, uoppdaget korrupsjonssak.
– Kjøper du et selskap kan, du arve straffeansvaret for både pågående eller tidligere lovbrudd, så lenge de ikke er foreldet. Det er lite hyggelig å bli stilt overfor en høy foretaksbot, på grunn av noe som skjedde i et annet selskap under en annen ledelse. Men gjennom grundige compliance/due diligence-prosesser i forkant av oppkjøpet og også gode integrasjonsprosesser i etterkant kan man redusere sannsynligheten for at det skjer.
