Ledigheten øker – nytt press på reallønnen

På vei inn i det nyet året står altså norsk økonomi overfor et realt taktomslag. Svekkelsen kommer fra flere hold. På det makromessige plan dundrer så vel renter som inflasjonsrater i været, og dette setter umiddelbart press på husholdningenes kjøpekraft og bedriftenes investeringstilbøyelighet. Tilbakemeldingene fra  detaljhandelsbedriftene, men også fra bygg- og anleggssektoren, vitner om klart svekkede vekstutsikter. Statistisk sentralbyrå, SSB, spår at mens det private konsumet ventes å vokse med nesten syv prosent inneværende år, antar man at det bare kommer til å stige med 0,8 prosent i 2023. 

Oppdrettsnæringen er tydelige på at innfasingen av den nye grunnrentebeskatningen skaper såpass stor usikkerhet at man nå har valgt å permittere en rekke ansatte, samtidig som nye arbeidsintensive prosjekter legges å is. Øvrige deler av norsk eksportindustri går også en tøff tid i møte – verdensøkonomien vil bare vokse moderat i den kommende toårsperioden, mener en rekke prognosemakere, som OECD. Rammene er altså gitt for at arbeidsledigheten her til lands øker i 2023. 

Sysselsettingsveksten avtar  

– Vi ser en begynnende oppbremsing, uttalte nylig administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer, til Finansavisen. Uttalelsene kom knyttet til fremleggelsen av deres siste jobbskaperbarometer, som viste at sysselsettingsveksten nå kommer klart ned målt mot marsjtakten fra tidligere kvartaler. Kreutzer mener usikkerheten har økt betraktelig i det siste, og viser i den forbindelse til renteøkninger, de generelle kostnadsutfordringene og den økte pessimismen både blant private husholdninger og hos bedriftene. Selv om sysselsettingsveksten avtar signifikant, er likevel veksttakten fortsatt fire ganger sterkere enn det som er det langsiktige målet, gjengitt i forrige regjerings Perspektivmelding. Likevel mener Finans Norge det er svært sannsynlig at man om ett år ligger vesentlig under sysselsettingsveksten man har sett til nå. 

Den samlede aktiviteten i norsk økonomi kommer radikalt ned, antar SSB i sin siste konjunkturrapport. Overordnet tror man at bruttonasjonalproduktet, BNP, kun stiger med 1,8 prosent i 2023, ned fra en antatt årsvekst inneværende år på godt over tre prosent. Boligprisene fortsetter å komme under press, med en antatt gjennomsnittlig prisnedgang til neste år på hele fem prosent. De antatt svake boligprisimpulsene hemmer direkte boligprodusentenes investeringslyst, og byrået antar at de samlede boliginvesteringene faller med hele seks prosent i 2023. Mye tyder på at det derfor blir klart flere arbeidsledige innen bygg- og anleggssektoren til neste år, også fordi man vet at offentlig sektor vil ta ned flere samferdselsprosjekter for å dempe kapasitetspresset som til nå har preget norsk økonomi. I sum forventer SSB at arbeidsledigheten stiger til 3,7 prosent i 2023, samtidig som lønnsveksten, nominelt, kommer opp fra et 2022-anslag på 3,9 prosent til neste års lønnsanslag på 4,7 prosent. Med andre ord ligger det både i år og til neste år an til reallønnsnedganger, gjennomsnittlig sett, gitt SSBs konsumprisvekstanslag for 2022 og 2023 på henholdsvis 5,8 og 4,9 prosent.

Bremsene på: Finans Norge, under ledelse av Idar Kreutzer, ser at sysselsettingsveksten nå stopper opp, blant annet på grunn av generelle kostnadsutfordringer for bedriftene. Foto: Roger Fosaas

Tyngende skatte- og avgiftspolitikk

Også andre offisielle rapporter tegner opp et bilde av et åpenbart makroøkonomisk skifte. Det bedriftene nylig ga av tilbakemeldinger til Norges Bank, via deres regionalt nettverk-rapport, impliserer at behovet for ny arbeidskraft gjennomgående kommer ned i 2023. Et svekket arbeidsmarked spiller seg også ut i lønnsdannelsen – basert på Norges Banks siste forventningsundersøkelse forventer partene der et reallønnstap til neste år. Finanstilsynet er som vanlig rimelig avmålte i sine makroøkonomiske årsspådommer, men deres siste halvårige rapport er hakket dystrere enn vanlig når de nå tegner opp et bilde av norsk økonomi i 2023 preget av stor økonomisk og finansiell usikkerhet. Bemanningsbyråene rapporterer om en mer avmålt holdning blant arbeidsgiverne, det i motsetning til på samme tid i fjor, da flere av byråene meldte om en rekordhøy etterspørsel etter arbeidskraft. Sysselsettingsveksten er altså avtagende, rapporterer Finans Norge, og er tydelige på at så vel endringer i arbeidsmiljøloven, som gjør midlertidige ansettelser vanskeligere, kombinert med økt grunnrentebeskatning og ellers øvrige skatte- og avgiftsendringer, i sum har en negativ effekt på sysselsettingen fremover, men også opp mot bedriftenes investeringsetterspørsel. Flere meglerhus ser også for seg et arbeidsmarked fremover preget av langt mindre presstendenser. For eksempel rapporterte Handelsbanken Capital Markets nylig om at flere bedrifter venter en negativ vekst i sysselsettingen de neste tolv månedene. DNB Markets spår fortsatt relativt sett høye inflasjonstall, og dette skaper utfordringer for husholdningens kjøpekraft. Dette vil i sin tur virke innstrammende på hele den norske økonomi, og dermed også for den totale sysselsettingsveksten i 2023. 

Lite internasjonal drahjelp 

– Arbeidsledigheten holdt seg lav i november. Samtidig ser vi tegn til at arbeidsmarkedet svekkes noe. Etterspørselen etter arbeidskraft har gått sakte nedover det siste året, og antall nye arbeidssøkere fortsetter å øke, uttalte nylig Nav-sjef Hans Christian Holte. Tall fra Nav viser at 45.700 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av november, noe som utgjør 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsledigheten er dermed uendret fra måneden før og ligger enn så lenge på fortsatt historisk lave nivåer. Men en rekke datapunkter viser altså med all tydelighet at ledighetspilene snur – noe som også forsterkes av utsikter til en klart svakere verdensøkonomi. Europeisk økonomi er eksempelvis på full fart inn i en resesjon, mens investeringsbanken Goldman Sachs spår at den globale verdensøkonomien til neste år bare vil vokse med 1,8 prosent. Dette gir negative impulser også til flere norske eksportbedrifter, som ganske så sikkert nå ser seg nødt til å moderere sine tidligere vekst- og bemanningsplaner for 2023.