Dette er Norges 100 mektigste kvinner 2022

Få dager senere ble det kjent at Tajik var involvert i pendlerboligjuks, og dermed var det over og ut for hennes vedkommende blant maktens elite.

Det samme skjedde omtrent samtidig med daværende stortingspresident, Eva Kristin Hansen. Formelt var hun rikets høyest rangerte person etter medlemmer av kongehuset, og reelt sett rangerte vi henne som Norges 14. mektigste kvinne. Men etter at Aftenposten avslørte at hun hadde jukset med reiseregninger og pendlerbolig, måtte hun umiddelbart pakke ned det staselige kontoret på Stortinget og vinke farvel til all makt og ære som jobben som stortingspresident innebar.

Men den enes død, den andres brød, som det så brutalt heter. De to politikernes voldsomme maktfall har gitt rom for nye, dyktige kandidater på Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner, som i år viser at likestillingen har kommet langt på endel arenaer, men at det fortsatt lugger på flere områder.

Se hele listen over Norges 100 mektigste kvinner her:

Finanskvinne på topp:

For første gang i historien er det en kvinne fra finansbransjen som i år rangeres som Norges mektigste kvinne. Tidligere har den gjeve tittelen stort sett vært forbeholdt kvinnelige politikere.

I 2007, det første året vi laget kåringen, var det daværende finansminister Kristin Halvorsen som ble kåret til den mektigste kvinnen i Norge. Det samme ble hun både i 2008 og 2009.

Året etter var det daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm som var mektigst, og i syvårsperioden 2014 til 2020 var daværende statsminister Erna Solberg den klart mektigste av alle i hele landet, uavhengig av kjønn.

Den eneste ikke-politikeren som har blitt kåret til årets mektigste kvinne, var daværende NHO-president Kristin Skogen Lund i 2011 og 2012. Nå får hun følge av en kvinne fra finansbransjen som er så mektig at avgjørelsene hun fatter sammen med sine kolleger har direkte påvirkning på økonomien til omtrent samtlige norske personer og bedrifter.

Har innflytelse over nordmenns hverdag

I år mener vi at Norges første kvinnelige sentralbanksjef, Ida Wolden Bache, er landets reelt sett mektigste kvinne. Som sentralbanksjef leder hun Norges Banks hovedstyre og komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Hun er delaktig i fastsettelsen av sentralbankens styringsrente, en pengepolitisk beslutning som daglig har stor betydning for alle låntagerne i landet, herunder de fleste husholdninger og bedrifter. En av Wolden Baches kjerneoppgaver er å sikre stabil inflasjon og kronens verdi. Også dette er avveininger med stor betydning for landets økonomi og innbyggere.

Som leder av Norges Banks hovedstyre er hun dessuten øverste ansvarlige for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet. Fondet har i skrivende stund en markedsverdi på cirka 12.000 milliarder kroner og har som mål å sikre økonomien til fremtidige generasjoner i Norge. Med andre ord, Wolden Bache har en reell makt og et særdeles tungt økonomisk ansvar vi mener ingen andre kvinner i Norge kan matche i dag.

Og i en usikker og krevende økonomisk situasjon som den vi har i dag, med enormt høye energikostnader, særdeles høy inflasjon, hurtig økende renter og utsikter for økonomisk tilbakegang, blir sentralbanksjefens beslutninger ekstra relevante for folk flest.

Hvem hun er, og hva hun står for, kan dere lese mer om i portrettintervjuet med henne her.

Bestemmer over arbeidsmarkedet

Også LO-leder Peggy Hessen Følsvik avanserer i år opp en plass på listen og er i år rangert som Norges nest mektigste kvinne. Hun fikk tidligere i år fornyet tillit som LO-leder av kongressen. Like etter gikk hun hardt ut i mediene og proklamerte at hun skulle “ta de rike”. Forslaget til statsbudsjett for neste år viser tydelig hvilken innflytelse hun har over regjeringens arbeidslivspolitikk. Å lede Norges største arbeidsorganisasjon gir makt i seg selv. Vi snakker tross alt om nærmere en million medlemmer. Hotline rett inn til statsministeren gjør gjennomslagskraften enda større. Det er ikke få saker i det norske arbeidsmarkedet hun nå har en avgjørende finger med i spillet til.

Politisk dominans

I år, som i fjor og alle foregående år, er det fremdeles politikerne som dominerer på de neste plassene i det norske makthierarkiet. Det er normalt et godt kjennetegn ved velfungerende demokratier at makten ligger hos de folkevalgte. Med en stor statlig sektor, som i Norge, har politikerne ekstra mye makt. Derfor finner vi politikere som utenriksminister Anniken Huitfeldt, Arbeiderpartiets parlamentariske leder Rigmor Aasrud, Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad, Høyre-leder og statsministerkandidat Erna Solberg, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og justis- og beredskapsminster Emilie Enger Mehl på plassene fra nr. 3 til nr. 9 på hovedlisten over Norges mektigste.

Krigen gir mer makt

Utenriksminister Anniken Huitfeldt rykker i år opp en plass på listen. Årsaken er at hun som utenriksminister har fått økt makt og innflytelse som følge av Russlands krigføring i Ukraina. Huitfelds utenrikspolitiske arbeid, og strategiske avgjørelser på vegne av hele landet, kan nå få større konsekvenser for oss alle enn om ikke president Vladimir Putins trusler hadde hengt over oss.

Mye av samme årsak rykker også justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl opp en plass på listen, fra nummer ti i fjor til nummer ni i år. De økende sabotasjetruslene mot Norge og norsk infrastruktur gjør at spesielt beredskapsarbeidet blir stadig viktigere, og som ansvarlig statsråd for beredskapen i Norge får da også Enger Mehl en mer innflytelsesrik rolle.

I motsetning til sin forgjenger må nå statsminister Jonas Gahr Støre søke flertall i Stortinget og få med seg minst ett annet parti. Derfor har han og regjeringskollega Trygve Slagsvold Vedum valgt å beholde et par av partienes sterkeste og mest erfarne politikere på Stortinget. Der har Rigmor Aasrud og Marit Arnstad nøkkeljobbene med å skaffe politisk flertall for partienes saker. I disse kvinnenes politiske hestehandler med de andre politiske partiene ligger det derfor mye skjult makt som gjør at de forblir helt i toppen av den norske makteliten.

Politisk dominans

Så hvem er de andre kvinnene på Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner?

Det vi vet er at det er flest politikere, 20 totalt, hvorav Kapitals lesere nok kjenner til de fleste. Deretter er det 16 kvinner fra offentlig sektor. Disse besitter gjerne mye makt i det skjulte for folk flest, og pryder sjelden avisforsider eller realityserier på TV. De kan gjerne ta store avgjørelser som angår mange i egenskap av å være departementsråder eller ekspedisjonssjefer i de største departementene, men også som ledere for ulike offentlige etater og tilsyn.

Det er så 15 kvinner fra næringslivet på listen, 11 fra henholdsvis organisasjonslivet og juristenes verden, ti fra finansbransjen, det samme fra mediebransjen og syv fra helsesektoren.

Fellesnevneren er at de alle i all hovedsak er særdeles kunnskapsrike, hardtarbeidende og på hver sin måte bidrar ekstra til verdiskapningen og utviklingen i landet.

Lite mangfold

Kvinnene på Kapitals maktliste bidrar også på hver sin måte til økt likestilling i samfunnet, kanskje spesielt som rollemodeller for kommende generasjoner. Men også fordi de er powerwomen i ordets rette forstand. De griper makt, tar ansvar og beslutninger som har konsekvenser for mange.

Spesielt mangfoldig kan dog ikke utvalget av kvinner sies å være. Etter at Hadia Tajik røk ut av listen, inneholder den – så vidt Kapital har klart å komme frem til – ingen kvinner med fremmedkulturell bakgrunn. Resten av utvalget må sies å være blendahvitt – det er bare å kjøre debatt!

Listen sier oss ellers at likestillingen har kommet lengst på toppen i politikken og offentlig forvaltning, mens vi har et godt stykke igjen i næringslivet, organisasjonslivet, finansbransjen og juristenes verden. Fortsatt snakker vi om “Norges første kvinnelige sentralbanksjef”, “Norges første kvinnelige fotballpresident” og “Norges første kvinnelige kringkastingssjef”.

Det går fremover med likestillingen. Men det tar lang tid.