– Det er full gass i bransjen nå

Hans bransje har hatt en etterlengtet god vår, takket være gjenåpningen av Norge. Apeland registrerer at både private og offentlige organisasjoner tilsynelatende har oppsamlede midler å bruke på foredrag og konferanser. 

– Det blir rekord i juni, det kan vi si helt sikkert. Det er gøy, fordi det føles fortjent. Bransjen vår har hatt to år i mørket. Det har vært mange avbestillinger og permisjoner, og mange har hatt underskudd. Folk har vært deprimerte og hatt det tøft psykisk, sier han.

Før pandemien avholdt bedrifter gjerne sommerfester med reker, vin og en trubadur, men nå skal folk ha større opplegg, ifølge Apeland. De vil også ha show og foredrag. 

– Bedrifter legger mer i arrangementet sitt, og de har samlet opp mye de skal gjøre. Jeg fikk senest i sted en forespørsel fra en stor bedrift som skal samles for første gang på to år. Sånne forespørsler får vi hele tiden nå.

Høyere betalingsvillighet

Han forteller at året startet rolig for bransjen, men at det har tatt helt av – såpass mye at han gjerne skulle kunne klonet sine mest populære foredragsholdere og konferansierer. 

– Det er noen jeg kunne booket fem ganger på samme tidspunkt. Dermed øker også prisene. Samtidig er det nå høyere betalingsvillighet av flere grunner. Det er etterspørselen, og det at bedrifter ikke har brukt penger på to år. Det tar de igjen nå, mener Apeland.

Han forteller at selskapet hans, Talerlisten AS, får 30–40 prosent vekst i omsetning i år, målt mot 2021. 

– Vi omsatte for 18 millioner kroner i fjor, og jeg antar at vi nærmer oss 30 millioner kroner i år. Det kan bli mye mer. Vi er i begynnelsen av en vekstkurve, og det er vanskelig å budsjettere. Vi vet ikke hva som kommer neste uke, men det ser meget lovende ut. Vi er et selskap i vekst.

Ifølge årsrapporten, som er under ferdigstillelse idet Kapital går i trykken, mottok Talerlisten i fjor en beskjeden kompensasjon fra det offentlige på 57.181 kroner, samt 207.800 kroner fra Innovasjon Norge i omstillingstilskudd. Det siste beløpet skal ha blitt brukt til å utvikle en nettbutikk med digitale foredrag.

– Forhåndsinnspilte digitale foredrag ble ingen stor suksess. De fleste vil ha foredrag tilpasset dem, der og da. Og nå vil 98 prosent ha fysiske foredrag, sier Apeland.

– Priser på 150.000 kroner

De som holder foredrag i dag kan gjøre riktig så god butikk, mener Talerlisten-gründeren. Han forteller at det ikke er uvanlig å betale 50–70.000 kroner for et foredrag. På spørsmål om hva man må punge ut for å hanke inn de kanskje aller mest kjente navnene, som for eksempel Aksel Lund Svindal, Anne Lindmo og Jon Almaas, svarer han kryptisk:

– Man må nok ut med sekssifrede beløp og vel så det for disse.

Selv om Apeland påpeker at han ikke ønsker å spesifisere noen priser for akkurat disse kjendisene, og henviser til deres management (som for øvrig ikke vil si noe som helst), sier han på et mer generelt grunnlag:

– Priser på 150.000 kroner er ikke rart nå. Tenk deg at en bedrift skal samle 1.000 ansatte på Gardermoen. Da leier de inn et eventbyrå og flyr ansatte inn fra hele landet. Kostnaden for en foredragsholder blir dermed bare en liten del av budsjettet. En kunde skal nå holde et arrangement med ti millioner kroner i budsjett, og da koster ikke foredragsholderen så mye, synes Apeland.

“Ukjente” navn bookes mest

Men selv om de største kjendisene kan ta seg best betalt, er ikke de aller mest populære foredragsholderne i Norge kjendiser, ifølge aktørene Kapital har pratet med. Da snakker man om mer ukjente, profesjonelle foredragsholdere som stort sett har dette som sin hovedgeskjeft. 

– Mange kjendiser er flinke på scenen, men det er ofte litt begrenset hvilke temaer de snakker om. Dessuten får du ikke troverdighet på et tema selv om du er kjent. Fagfolk er derfor etterspurt. Vi merker at kundene ønsker formidlere som har fagkunnskap og erfaring, for eksempel innen psykologi, ledelse, kommunikasjon eller bærekraft, sier Apeland.

De mest bookede foredragsholderne er ifølge Apeland best på å skape engasjement og entusiasme. 

– Det er profesjonelle formidlere som skaper wow-stemning i salen vi selger mest av. Det er for eksempel Solfrid Flateby. Hun er veldig jovial og morsom.

Den rutinerte bedriftslederen ble kåret til årets foredragsholder av Talerlisten i fjor, og av 700 alternativer er hun blant de aller mest etterspurte – og best betalte. Apeland anslår at proffene gjerne tjener tre til seks millioner på foredragsvirksomheten. Flateby skal ha omsatt for fire millioner i fjor, et år som var preget av pandemien. Eirik Norman Hansen, som snakker om roboter, AI og fremtidsteknologi, skal også være i tetsjiktet. 

– Eirik Norman Hansen dro inn 600.000 kroner på foredrag kun i mai. Da kan du fort få noen millioner i årslønn, og det kun på foredrag og konferansieroppdrag. Han får nok et av sine beste år i år, og bookes hele tiden. Han er veldig etterspurt, sier Apeland. 

Populær kvinne i Tech

En annen av Talerlistens mest populære foredragshold­ere er Isabelle Ringnes, datter av mangemilliardær Christian Ringnes. Hun er blant annet gründer av teknologinettverket TENK og var med på å starte opp organisasjonen #hunspanderer og likestillingsplattformen Equality Check. Og det er nettopp tema knyttet til likestilling, mangfold og teknologi Ringnes holder foredrag om.

– Jeg er svært engasjert i de temaene jeg jobber med og synes formidling er gøy, i alle formater. Jeg anser det som en ære å få lov til å dele kunnskap og refleksjoner om de temaene jeg brenner for til nysgjerrige ører, sier Ringnes til Kapital.

– Hva føler du selv at du får ut av å holde foredrag?

– Jeg får energi, glede og en hel masse nervøse netter. Men viktigst av alt føler jeg at jeg får en mulighet til å dele kunnskap og ideer om temaer jeg brenner for, som likestilling og teknologi, sier Ringnes, som forteller at hun i gjennomsnitt får forespørsel om å holde foredrag to til tre ganger i uken.

Forberedelser til et foredrag kan ta alt fra én dag og opp til tre uker, ifølge Ringnes. Det avhenger av ting som tema, publikum og “ferskheten” til foredraget. 

– Uansett hvor godt jeg kan innholdet bruker jeg alltid mange timer på å øve og finspikke så jeg kan være helt trygg på at jeg yter mitt beste selv når nervene melder seg rett før. Avhengig av omfanget på oppdraget tar jeg mellom 45.000 og 80.000, sier Ringnes.

– Man pruter ikke på Joker

En av Norges mest kjente influencere, Sophie Elise, er også en etterspurt foredragsholder. Hun holder foredrag om blant annet merkevarebygging, kommunikasjon i sosiale medier, hvordan bygge publikum og om sin egen karrierereise, med fokus på det å være sin egen merkevare.

– Det hender at jeg holder foredrag om å skrive selvbiografisk, det å portrettere seg selv litterært, men også mot et yngre publikum, og da gjerne om psykisk helse, sier influenceren til Kapital.

Allerede som 16-åring ble Sofie Steen Isachsen, som hun egentlig heter, kjent gjennom egen blogg, og hun har også blitt et kjent ansikt i det norske mediebildet gjennom sin deltagelse i lang rekke TV-programmer de siste årene, som har ført til egne sanger, bøker og kosmetikk. I 2020 dro selskapet til 27-åringen, Sophie Elise AS, inn 8,6 millioner kroner, og fikk et resultat før skatt på 6,2 millioner kroner.

– Hva får Sophie Elise personlig ut av å ta oppdrag som foredragsholder?

– Et lite kick, for det første. For det andre er det en stor glede i å merke at jeg blir bedre, at man vokser i måten man formidler på. Og penger, da.

På spørsmål om hva hun vanligvis tar for et foredrag, ønsker hun ikke å spesifisere pris, men svarer følgende:

– Jeg holder en fast sum og er egentlig ikke veldig åpen for pruting. Man pruter ikke på Joker, og jeg synes heller ikke man skal prute på foredragsholdere. Eneste unntaket er om det er for noe veldedig som jeg virkelig brenner for, eller en organisasjon jeg har tilknytning til fra langt tilbake, sier Isachsen, som også har merket økt etterspørsel den siste tiden.

“Pølsa” Pettersen proff i foredrag

Daglig leder Lone Sletten i Athenas, et annet av Norges største foredragsbyråer, kan bekrefte at de mest etterspurte foredragsholderne og konferansierene vanligvis ikke er kjendiser. Men det er likevel noen som skiller seg ut. Blant de mer ettertraktede navnene i stallen hennes er tidligere håndballspiller Anja Hammerseng Edin og tidligere skiløyper Øystein “Pølsa” Pettersen.

Pettersen snakker om ting som arbeidskultur – hvordan vi har det sammen, og hvordan man blir mer bevisst sitt eget ansvar. Temaer som samtlige av aktørene Kapital har pratet med trekker frem som spesielt etterspurte i kjølvannet av pandemien.

– Jeg holder innlegg om alt som ligger bak det å få til noe. Noen ganger vil kunden ha fokus på utvikling, andre ganger på motivasjon eller på å bygge lag. Vinklingene er ulike, kundene er ulike, men grunnmekanismene er like. I det siste har det vært stort fokus på å bygge kultur på arbeidsplassen og på å ta eierskap til å være en del av akkurat dette, sier “Pølsa” Pettersen.

– Hvorfor holder du foredrag?

– Da jeg var ferdig med skigåing på profesjonelt nivå, ville jeg jobbe med folk og med det jeg brenner for: alt som ligger bak det å få til noe, uansett hva det er du ønsker å få til. Jeg brenner for eierskap, lidenskap, mening og mestring. Dette vil jeg gjerne dele, sier den tidligere skiløperen, som nå har gjort foredrag til en viktig del av sin inntektsmiks.

Å forstå hvordan tankesettet til idrettsstjerner fungerer, og hvordan vi kan oversette og utnytte dette i andre aspekter av livet, er det tilsynelatende mange som er nysgjerrige på. For tidligere idrettsstjerner går igjen som noen av de aller mest etterspurte navnene som trekkes frem blant foredragsformidlerne.

– Dag Otto Lauritzen er også veldig ettertraktet. Han holder foredrag om motivasjon og målsetting – noe som er evige temaer som alltid er like aktuelt og populært. John Hammersmark, kapteinen i Kompani Lauritzen, er også up and coming om dagen, sier Lone Sletten.

Ordknapp om prising

Også hos Seminarpartner, som drives av Knut Müller-Nilssen, er tidligere idrettsstjerner blant de mest populære foredragsholderne.

– Henrik Syse, Anne Lindmo, Trond Viggo Torgersen, Erik Thorstvedt, Elin Ørjasæter, Jan Erik Larssen, Per Anders Nordengen og Hilde Sandvik er blant de som er veldig etterspurt nå. Noen som foredragsholder, andre som konferansier, sier han.

På spørsmål om hvilke priser de mest kjente og populære foredragsholderne og konferansierene kan ta nå, er Müller-Nilssen ordknapp. Han vil, i motsetning til i et intervju med Kapital i 2020, ikke si noe som helst om summer. 

At det kan være snakk om sekssifrede summer for de mest kjente og ettertraktede, er imidlertid ikke usannsynlig. For to år siden delte Müller-Nilssen at Anne Lindmo da kunne ta opp mot 180.000 kroner for et oppdrag som konferansier, Bård Tufte Johansen og Robert Stoltenberg kunne ta 150.000 kroner, og Jon Almaas opp mot 120.000 kroner.

– Medieeksponering gir ofte et stort prismessig potensial, men hvor mye av det potensialet som skal tas ut er et annet spørsmål. Det er et spørsmål om management og karrierevalg, sier Müller-Nilssen i dag, og fortsetter: 

– Har du vært med på for eksempel Kompani Lauritzen, kan du plutselig få godt betalt fordi du har vært på TV og gitt et godt inntrykk. Men markedet er også villig til å betale for folk som er ukjent for folk flest, men som har stor faglig tyngde og et godt rykte i bransjen. Folk kan nok bli overrasket over hvor høye honorarer man kan oppnå selv om man ikke er kjent, så lenge man er faglig dyktig.

Bransjekjennerne er generelt svært tilbakeholdne med å oppgi priser for de enkelte konferansierene og foredragsholderne, og understreker at det i de fleste tilfeller gjøres forhandlinger og tilpasninger avhengig av betalingsdyktighet. De gjør også oppdrag både billig og gratis, hvis det for eksempel er for ideelle organisasjoner eller veldedige formål. 

Kapitals tabell og oversikt er derfor kun basert på den informasjonen vi har fått fra aktørene som har vært villige til å prate med oss. I likhet med tidligere år har vi tatt kontakt med en lang rekke aktører i bransjen, hvor få ønsker å stille til intervju eller dele detaljer om artistene de har i stallen, prisstrategien eller bransjen generelt. 

Nå skal det dog sies at flere av dem i år takket nei fordi de rett og slett har for mye å gjøre om dagen.