Unicef, Redd Barna, Flyktninghjelpen og flere andre hjelpeorganisasjoner rapporterer om enorm giverglede til Ukraina.
– Vi har aldri før sett et så stort engasjement, og det rører oss, sier CFO Eirik Kronkvis i Redd Barna.
Store summer strømmer inn til nødhjelp i Ukraina, og behovet er stort. Desto viktigere er det for givere å være klar over at det er store forskjeller i hvor effektivt de ulike organisasjonene samler inn penger. En viss andel av innsamlede midler forsvinner i kostnadssluket – og størrelsen på sluket kan variere kraftig fra organisasjon til organisasjon. Hvor mye som tilfaller formålet avhenger dessuten ikke bare av organisasjonen, men også av støtteform.
Dyr kronerulling i Flyktninghjelpen
Kapitals gjennomgang av nøkkeltallene til en rekke hjelpeorganisasjoner som yter bistand til krigsofrene i Ukraina, viser at det er store forskjeller i hvor effektivt selv store og seriøse organisasjoner samler inn penger. Og det er lett å bli forvirret av de ulike begrepene som brukes i kampen om giverne.
Selv om for eksempel Røde Kors på hjemmesiden skilter med at over 90 prosent av organisasjonens inntekter går “direkte til de som trenger det mest” – samtidig som norske myndigheter nylig annonserte at de vil gi 350 millioner kroner til Røde Kors-bevegelsens akutte nødhjelpsarbeid i Ukraina og nabolandene – innebærer ikke det at ditt bidrag vil monne ekstra mye hvis det gis til nettopp Røde Kors. Tall hentet fra Innsamlingsregisteret, som administreres av Innsamlingskontrollen, som skal sikre giverne innsikt i hvordan penger som samles inn i Norge faktisk brukes, viser at kun 73,4 kroner av hver innsamlede hundrelapp i Røde Kors har gått til organisasjonens arbeid i gjennomsnitt de siste fem årene. Resten gikk til kostnader til selve innsamlingen.
Tilsvarende gjelder for Flyktninghjelpen, som også skilter med at over 90 prosent av organisasjonens totale inntekter går direkte til formålet. Flere kommuner valgte nylig å donere millioner av kroner til Flyktninghjelpen, som årlig mottar milliardbeløp i offentlige tilskudd. Men selv om Flyktninghjelpen både er seriøs og god på bistandsarbeid, betyr ikke det at ditt bidrag vil monne ekstra mye hvis det gis til nettopp Flyktninghjelpen. Også Flyktninghjelpen fremstår som en relativt lite effektiv pengeinnsamler når man går organisasjonens nøkkeltall i Innsamlingsregisteret nærmere etter i sømmene. De siste fem årene har i gjennomsnitt under 69 kroner av hver innsamlede hundrelapp gått til organisasjonens arbeid.
I Frelsesarmeen gikk til sammenligning 92 kroner av hver innsamlede hundrelapp til organisasjonens arbeid i samme femårsperiode. Leger uten grenser kommer også godt ut, med en tilsvarende andel på nær 84 kroner av hver innsamlede hundrelapp.
Forvirrende prosenter
En enkel kjøreregel for å sikre at mest mulig av pengene du donerer tilfaller formålet, er i første omgang å sjekke at organisasjonen er godkjent av Innsamlingskontrollen. Om organisasjonen er medlem der, er i utgangspunktet endel sikkerhetskrav oppfylt, og organisasjonen er i det minste seriøs.
Deretter er det smart å ta en titt på nøkkeltallene i Innsamlingsregisteret. Innsamlingskontrollens medlemsorganisasjoner ble tidligere bare målt ved hjelp av den såkalte formålsprosenten, som viser hvor stor andel av organisasjonens totale forbruk/utgifter som faktisk er brukt på den gode saken (formålet). Det er dette tallet organisasjoner som Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Røde Kors og andre som gjerne mottar store summer i offentlige tilskudd viser til når de reklamerer med at 90 prosent av midlene går til formålet. Problemet med dette nøkkeltallet er at enkelte organisasjoner kan fremstå som kunstig effektive på grunn av fiks bokføring – i form av at utgifter som for eksempel egentlig bærer mest preg av å være administrasjonsutgifter føres som midler som er brukt på den gode sak – og høye offentlige tilskudd, som naturlig nok er mye billigere å samle inn (man trenger bare å søke) enn penger som hentes inn fra private personer og bedrifter.
Av denne grunn begynte Innsamlingsregisteret også å måle organisasjonene etter den såkalte innsamlingsprosenten. Den gir uttrykk for hvor stor andel av hver innsamlede hundrelapp som faktisk tilfaller organisasjonen etter at alle kostnader til selve innsamlingen er trukket fra – og sier mye om hvor stor effekt det du donerer får for selve organisasjonen.
Lønninger definert som formål
Et krav for å få være medlem av Innsamlingskontrollen er nettopp at minst 65 kroner av hver innsamlede hundrelapp skal komme det veldedige formålet til gode i gjennomsnitt over fem år.
– Innsamlingsprosenten ble i sin tid innført fordi man skulle sørge for at organisasjonene ble drevet forsvarlig, dvs. at pengene som ble samlet inn gikk til formålet, sier advokat Børre Hagen. Han var leder av Innsamlingskontrollen da kravet knyttet til innsamlingsprosenten ble innført.
– For en giver er det relevante hvor stor del av det givere gir som går til formålet, og det er det innsamlingsprosenten som gir et begrep om, ikke formålsprosenten, hvor man også får med store summer som er gitt over statsbudsjettet og dermed ikke koster stort å samle inn, sier Hagen.
For en giver er det relevante hvor stor del av det givere gir som går til formålet, og det er det innsamlingsprosenten som gir et begrep om, ikke formålsprosenten.Advokat Børre Hagen, tidligere leder av Innsamlingskontrollen
– Flere av de store organisasjonene skilter med at over 90 prosent av midlene går til formålet, samtidig som innsamlingsprosenten, som er mye lavere, ikke nevnes. Er ikke dette misvisende?
– Det er misvisende i relasjon til kostnadene i forhold til den enkelte giver. Formålsprosenten gir ikke et begrep om hva det koster å samle inn penger. Den sier noe om hvor stor andel av inntektene totalt sett som går til andre ting enn administrasjon. For livssynsorganisasjoner vil for eksempel forkynning være definert som et formål, mens lønninger til bistandsarbeidere vil være definert som formål for en bistandsorganisasjon, forteller Hagen.
For livssynsorganisasjoner vil for eksempel forkynning være definert som et formål, mens lønninger til bistandsarbeidere vil være definert som formål for en bistandsorganisasjon.Advokat Børre Hagen, tidligere leder av Innsamlingskontrollen
Velg støtteform med omhu
Hvor mye av hver donerte hundrelapp som tilfaller formålet avhenger ikke bare av organisasjonen, men også av støtteform. Hvis du gir penger gjennom telefonselgere, risikerer du at et telemarketingselskap stikker av med brorparten av midlene. Gi heller pengene direkte til organisasjonen.
– Generelt er den mest effektive måten å støtte oss på å gi fast hver måned, sier markeds- og innsamlingssjef Christian Sørensen i Leger uten grenser. – Når det gjelder enkeltoverføringer, er enhver overføring der pengene går direkte til oss de mest effektive. Det er nokså små forskjeller mellom for eksempel bankoverføring, Vipps og SMS, men vanlig bankoverføring har lavest kostnad for oss.
Generelt er den mest effektive måten å støtte oss på å gi fast hver måned.Christian Sørensen, Leger uten grenser
– Hva er årsaken til at en større andel av hver innsamlede hundrelapp tilfaller Leger uten grenser enn tilsvarende tall for flere av de andre organisasjonene?
– Vårt fokus har alltid vært å være kostnadseffektive. Vi har også bygget opp en stor gruppe faste givere. Vi har stort sett valgt å gjennomføre det meste av innsamlingsarbeidet vårt på egen hånd, og ikke outsourcet jobben til andre. Leger Uten Grenser er for øvrig helt avhengig av private midler, da vi ikke tar imot penger fra staten. Hoveddelen kommer fra folk som deg og meg og våre generøse partnere i det private næringsliv, sier han.
Nåværende daglig leder Per Kristian Haugen i Innsamlingskontrollen har følgende råd til givere som ønsker å donere effektivt:
– Det klart mest effektive er: Finn en sak du brenner for, se om det er en godkjent organisasjon som jobber mot denne saken og bli fast giver. Da slipper organisasjonen å “jage” disse pengene med innsamlingsaksjoner og kampanjer, og de får langsiktige og forutsigbare budsjetter å jobbe ut fra. Utover dette er enkeltgaver uten motytelse (i motsetning til salg eller lotteri) det beste, men da vil man fort måtte minnes på å gi igjen, noe som kan koste organisasjonen penger, sier Haugen.
Flyktninghjelpen
Flyktninghjelpen har jobbet i Ukraina siden 2014, og har som mål å hjelpe 800.000 mennesker i Ukraina og nabolandene Polen, Romania og Moldova i løpet av de neste seks månedene. Har sammen med lokale partnere blant annet åpnet et mottakssenter og et suppekjøkken i Lviv, og vil i de kommende ukene gi kontanter direkte til tusenvis av mennesker på flukt, slik at de kan skaffe seg vann, mat, medisiner og andre livsnødvendigheter. Hjelper også befolkningen med mat, husly, vann, sanitærtjenester og rettshjelp.
Kirkens Nødhjelp
Kirkens Nødhjelp er sammen med partnere i gang med nødhjelpsrespons i Ukraina, Ungarn, Romania og Polen. Har etablert flyktningmottak i flere av grenseområdene. Noen av mottakene er inne i Ukraina og noen er i nabolandene. I Ukraina fokuserer de på å hjelpe mennesker som ikke klarer å flykte, hovedsakelig syke, eldre og de mest sårbare. Bidrar også til reparasjon av skadde vannsystemer. I Ungarn har de fraktet inn nærmere 300 tonn med mat og nødhjelpsartikler for distribusjon. Er også i ferd med å etablere tiltak mot menneskehandel.
Røde Kors
Nødhjelpsarbeidet i Ukraina og i nabolandene har pågått siden krigen startet. Røde Kors mobiliserer penger, personell og nødhjelp. De har blant annet fått inn flere trailere med nødhjelp i landet, og fortsetter arbeidet for å få inn mer. I tillegg er Røde Kors i Norge, i samarbeid med Ukraina Røde Kors, i gang med å etablere mobile helseklinikker i sentrale og vestlige deler av Ukraina. De mobiliserer nå også norske lokalforeninger for å yte omsorg og praktisk hjelp til kvinnene og barna som har flyktet fra krigshandlingene.
Redd Barna
Innsamlingsprosent (gj.sn.siste 5 år): 73,4
Formålsprosent 2020: 92,6
Off. tilskudd 2020: 832 mill. kr.
Innsamlede midler 2020: 311 mill. kr.
Lønn generalsekretær 2021: 1,3 mill. kr.
Redd Barna har vært i Øst-Ukraina siden 2014 og har hatt programarbeid for å bygge opp skoler, gitt støtte til mat, et sted å bo, klær, medisiner, brensel og kontantstøtteordninger. Pengene de samler inn nå vil i den akutte fasen bli brukt til nødhjelp, som mat, vann, sanitære artikler, trygge steder for barn og tak over hodet, både i og i landene rundt Ukraina. De deler også ut kontanter direkte til de som er rammet.
Caritas
Innsamlingsprosent (gj.sn.siste 5 år): 77,2
Formålsprosent 2020: 97
Off. tilskudd 2020: 128 mill. kr.
Innsamlede midler 2020: 11 mill. kr.
Lønn generalsekretær 2021: 1,1 mill. kr.
Caritas hjelper befolkningen i Ukraina gjennom sine 36 kontorer rundt om i landet, og bistår flyktninger i alle naboland med unntak av Hviterussland. Caritas bidrar med mat, medisiner, rent drikkevann, hygieneartikler og trygge oppholdssteder i Ukraina. Flere hundre tonn mat er fraktet inn til konfliktområdene, og tusener har blitt hjulpet på veien gjennom og ut av Ukraina.
Unicef
Innsamlingsprosent (gj.sn.siste 5 år): 78,7
Formålsprosent 2020: 71,5
Off. tilskudd 2020: 6,3 mill. kr.
Innsamlede midler 2020: 146 mill. kr.
Lønn generalsekretær 2021: 1,1 mill. kr.
Siden starten av konflikten mellom Russland og Ukraina i 2014 har Unicef jobbet på begge sider av konfliktlinjen i øst for å gi barn beskyttelse. De har blant annet også sikret rent drikkevann til over to millioner mennesker, levert medisiner og utstyr, vaksiner og annen helsehjelp. Etter krigens start har de fått inn store mengder medisiner og utstyr og de har 13 mobile helseteam som drar rundt og gir hjelp til skadde, sårede og traumatiserte barn inne i Ukraina. På grenseovergangene til Polen, Romania, Moldova og Hviterussland har de i samarbeid med partnere opprettet sentre langs fluktruten som gir barn og familier et trygt oppholdssted.
Leger uten grenser
Innsamlingsprosent (gj.sn.siste 5 år): 83,9
Formålsprosent 2020: 81,1
Off. tilskudd 2020: 0
Innsamlede midler 2020: 478 mill. kr.
Lønn generalsekretær 2021: 990.000 kr.
Leger uten grenser har sendt og fortsetter å sende inn både utstyr og personell med spesialisert erfaring fra konfliktsoner for å ta hånd om de som nå rammes av krigen inne i Ukraina. De bistår også helsearbeidere i Ukraina med opplæring i traumebehandling og håndtering av høyt pasienttrykk. Ettersom stadig flere mennesker flykter fra Ukraina, forbereder de seg på å gi humanitær og medisinsk hjelp i nabolandene - de er til stede i både Polen, Ungarn, Moldova, Slovakia, Russland og Hviterussland.
Frelsesarmeen
Innsamlingsprosent (gj.sn.siste 5 år): 92
Formålsprosent 2020: 93,9
Off. tilskudd 2020: 805 mill. kr.
Innsamlede midler 2020: 327 mill. kr.
Lønn toppleder Norge, Island og Færøyene: 545.600 kr.
Frelsesarmeens lokalt ansatte og frivillige er i Ukraina og i landene rundt – og bidrar med vann, mat, husly, praktisk bistand og nødvendig omsorg. Frelsesarmeen har også erfaring med å drive flyktningmottak, og det er en av flere muligheter Frelsesarmeen nå ser for seg å bidra med i Norge. De formidler allerede utstyr som klær, sko, bagger, hjemmestrikk og annet til UDIs mottak.
