– Kommer til å være en mindre entusiastisk giver

Nylig ble det kjent at den rødgrønne regjeringen avvikler ordningen som forsterker pengegaver til kunst- og kulturinstitusjoner. Enkelt forklart har private midler donert til slike formål kunnet utløse et påslag, en tilleggsutbetaling fra det offentlige, på inntil en fjerdedel av gavebeløpet. Målet har vært å incetivere større giverglede.

Ordningen ble innført under Erna Solberg i 2014, og har kommet mange kulturinstitusjoner til gode, men er av prinsipielle årsaker noe den nye regjeringen ikke ønsker å videreføre. Den vil dermed være historie fra og med 1. januar 2022.

– For meg er prinsippet om at det ikke skal være evnen til å tiltrekke seg privat kapital som skal styre fellesskapets midler, veldig viktig. Vi er allerede i gang med å se på hvordan vi kan bruke disse pengene på en bedre måte, som sikrer bedre fordeling og som kommer hele kulturlivet til gode. Akkurat hvordan fordelingen blir vil jeg komme tilbake til når vi er klare med den, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) i en uttalelse formidlet av departementets kommunikasjonsavdeling.

– Fattigere

Nyheten har vakt reaksjoner fra politisk hold og hos aktører som ligger an til å få inntektene sine avkortet, og nå kommer altså giverne på banen. Christian Ringnes tror ikke at den generelle givergleden vil bli rammet i særlig stor grad, men at avviklingen vil påvirke aktiviteten til museene og institusjonene som ikke lenger vil motta gaveforsterkning. Resultatet kan bli et “mer skrapet” kunst- og kulturtilbud til publikum, frykter han.

– Det blir i dobbelt forstand fattigere, uten tvil, mener den profilerte mesénen.

Daglig leder Karianne Bjellås Gilje i Bergesenstiftelsen, som ble opprettet av skipsreder Sigval Bergesen d.y. i 1975, mener at gaveforsterkningsordningen har gjort det mulig for mange kulturaktører å gjennomføre aktivitet som ellers ville vært vanskeligere å finansiere over et ordinært driftsbudsjett.

– Dette har vært et positivt tilskudd til utviklingen av kulturfeltet i Norge. Så selv om gaveforsterkningsordningen avvikles, håper jeg det fortsatt vil være rom for spissede satsinger og prosjekter på kulturaktørenes egne premisser, kommenterer hun.

Gilje forsikrer imidlertid om at avviklingen ikke vil påvirke tildelingene eller den øvrige aktiviteten til stiftelsen, som har som formål å støtte humanitære og kulturelle prosjekter.

Gir til egne formål

Det er relativt store penger som står på spill for kunst- og kulturinstitusjonene. Statistikk fra  Kulturdepartementet viser at ordningen til sammen har sluset nærmere 640 millioner offentlige kroner til snaut 2.500 formål siden 2014, tilsvarende et gjennomsnitt på rundt 80 millioner kroner pr. år.

Det største enkeltpåslaget er på 3,6 millioner kroner og har gått til Sunnmøre Museum i Ålesund, utløst av en gave fra stiftelsene etter forretningsmannen Kjell Holm og UNI Forsikring. Det minste påslaget er på 2.637 kroner og gikk til debatt- og litteraturhuset Kåkå kverulantkatedralen i Stavanger, etter en gave fra Kristoffer Stensrud og Handelsbanken. Fem av de ti største påslagene er utløst av AKO Foundation/AKO Kunststiftelse, etablert av Oljefondets toppsjef Nicolai Tangen, og har kommet Sørlandets Kunstmuseum til gode. Nikolai Tangen er for øvrig styremedlem i Sørlandets Kunstmuseum.

Et poeng som er verdt å nevne er at en god del påslag skyldes gaver gitt til formål der giveren selv har en hånd eller to på rattet. Det inkluderer blant annet C. Ludens Ringnes Stiftelse, hvis hovedprosjekt er Ekebergparken i Oslo, der Christian Ringnes er styreleder. Denne har mottatt et samlet påslag på omtrent 15,5 millioner kroner, delvis for gaver gitt av Ringnes Holding og Christian Ringnes selv.

Det samme gjelder også Stiftelsen Kistefos-Museet og Anders Sveaas’ Almennyttige Fond, som har fått betydelige gaver av Christen Sveaas gjennom AS Holding, Kistefos og Kistefos Skog. Dette har medført at nærmere halvparten av de 20 største påslagene siden 2014 har gått til disse. 

– Nordmenn er gniene

En av de rauseste giverne på listen, Trond Mohn, mener at det heller enn avvikling burde vært gjort en justering i regelverket slik at man ikke kunne utløse gaveforsterkning til egne formål. Han synes det er leit, men ikke overraskende, at ordningen forsvinner. Bergenseren frykter at særlig kulturtilbudet i distriktene vil bli skadelidende.

– Jeg tror den negative virkningen blir stor utenfor hovedstaden, hvor man ikke får alt fra det offentlige, sier han.

Når det gjelder Mohns egen giverglede, vil ikke avviklingen ha noe å si. På spørsmål om hvordan det vil kunne påvirke den generelle givergleden, sier han følgende:

– Her må jeg være ærlig og si at jeg aldri har vært særlig imponert over givergleden i Norge, og jeg tror nok de som i sin tid innførte ordningen også er skuffet.

– Hvorfor tror du det er slik? Tror du det er noe med kulturen for å gi i Norge, kontra den i utlandet?

– Vi nordmenn er jævla gniene, sånn er det bare, avslutter Mohn.

Christen Sveaas, Nicolai Tangen og flere andre har ikke besvart Kapitals henvendelser i denne saken.