Den norske hyttedrømmen har aldri stått sterkere enn etter covids inntog i 2020. Så fort hytteforbudet var over i fjor, skjøt fritidsboligmarkedet fart med voldsom hastighet. Det førte til at 2020 ble et rekordår på nærmest samtlige områder innen fritidsboligmarkedet, og 2021 er ikke dårligere – nok et rekordår i fritidsboligmarkedet er snart lagt bak oss.
Så langt i år er omsetningen opp 3,5 prosent fra 2020s toppnivå, og gjennomsnittsprisen har steget hele 7,4 prosent, viser de siste tallene fra Prognosesenteret. Farten inn i 2022 er svært høy, og det ser svært lyst ut for hyttemarkedet til neste år, slik Kapital ser det.
Det synes støttes av Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.
– Fritidsboligmarkedet er på et veldig høyt nivå på alle måter, og vi ser ingen signaler om at trykket har gitt seg eller kommer til å gjøre det på starten av nyåret, sier Øye.
Hyttemarkedets dempere
Det hersker liten tvil om at fritidsboligmarkedet ville vært på et lavere nivå uten pandemi. Øye anslår at omsetningen ville vært 10–20 prosent lavere enn dagens nivå uten corona.
Covidmutasjonen omicron, som nylig førte til strengere tiltak fra myndighetene, kan også føre til at trykket på etterspørselssiden holder seg høyere enn hva det ville gjort uten. Men selv om utsiktene i 2022 er svært lyse, tror vi det blir vanskelig å slå 2021-nivåene.
– 2022 blir et godt år. Det blir nok hyggeligst å være selger, men jeg blir overrasket om det ikke faller noe tilbake sammenlignet med i år, sier Øye.
Norges Bank tydelige signaler om en økning i styringsrenten til neste år taler for en demper i fritidsboligmarkedet. I tillegg har den siste tidens rekordhøye strømpriser en negativ innvirkning, ettersom den fører til noe redusert kjøpekraft.
Samlet sett ventes det at omsetningen i fritidsboligmarkedet i 2022 vil falle litt tilbake ettersom etterspørselen går noe ned, da mange allerede har realisert hyttedrømmen. Prisene vil likevel stige gjennom året siden tilbudssiden ikke klarer å følge med etterspørselen.
Pengesterk kjøpegruppe
En annen faktor som spiller en avgjørende rolle i dette markedet er demografien. Den største kjøpegruppen til hytter er nordmenn på rundt 50 år. Denne gruppen er kjøpesterk, og mindre påvirket av renter og nedgangskonjunkturer i økonomien. I tillegg består aldersgruppen av svært mange mennesker relativt til befolkningen som helhet, og den vil holde seg stor de neste 3–5 årene, ifølge Øye.
– Denne målgruppen er spesiell og trekker i en positiv retning for at fritidsboligmarkedet holder seg på et høyt nivå fremover, sier han.
I tillegg har pandemien og hjemmekontorpåbud ført til at denne aldersgruppen bruker hyttene sine mer enn før. Antall dager på hytta i løpet av et år har økt til over 60, opp fra 50 dager før pandemien. Selv om vi venter et noe roligere år til neste år, skal vi ikke se bort ifra at 2022 kan overraske, mener Øye.
– Usikkerheten ligger på oppsiden, ikke nedsiden. Det kan bli bedre til neste år enn vi tror.
