+ mer
Transportkrise: Norboat-sjef Magnus Frøshaug Ryhjell sier at båtbransjen sliter med mangelen på transportkapasitet. – Vi hører om containere med outboards som har stått fast i havner i både en, to og tre måneder.  Foto: Privat

Båtbransjens glansdager kan bli torpedert

Alt lå til rette for eventyrlig salg av nye fritidsbåter, men så dukket trøbbelet opp i form av råvaremangel, transportkrise og knapphet på microchiper.

To år med pålagt hjemmesommer og en økende skepsis mot å fly. I tillegg kommer en spektakulær kystlinje som mange misunner oss – med unntak av temperaturene. Joda, båtselgere, både private og profesjonelle, gned seg i hendene. Før en sort svane kom seilende inn fjorden.

Det har seg nemlig slik at båtindustrien er blitt som bilbransjen: Den samler deler og komponenter i et globalt marked før den setter sammen et ferdig produkt bestående av båt og motor pluss endel annet utstyr. Og i disse tider møter alle slike virksomheter til dels store utfordringer.

– Microchiper finnes i alle dingser, devicer og også i alle påhengsmotorer. Det spesielle for oss er at denne knappheten på chiper inntreffer på et tidspunkt hvor båtinteressen har vært – og er – voldsomt høy, sier Magnus Frøshaug Ryhjell, daglig leder i bransjeorganisasjonen Norboat.

Kjedelig situasjon for bransjen

Han sier suget etter båt er stort i markedet og at det finnes aktører som allerede er i budsjett for hele 2022. Men båtbransjen frykter at de blant annet ikke får tak i så mange motorer som man kunne ønske seg for kommende sesong.

– Dette skjer i en periode hvor man skulle sikre gullet i kassen?

– Ja, for 2021-sesongen er det nok mange som føler på at de kunne solgt endel mer hvis de hadde fått tak i varer. Det er ennå tidlig med tanke på 2022, men det er signaler som tyder på at endel aktører ikke vil få tak i like mye som de ønsker, basert på den høye interessen. Skal du ha deg ny båt i 2022, bør du derfor oppsøke forhandleren allerede nå.

Skal du ha deg ny båt i 2022, bør du derfor oppsøke forhandleren allerede nå.
Magnus Frøshaug Ryhjell, Norboat

– Hvor irriterende oppleves disse leveringsproblemene?

– Båtbransjen har gått opp og ned en stund. Endel som har vært med lenge husker godt de tunge tidene og er fornøyde bare de selger ut lageret, mens mange nok føler at hvis de hadde fått tak i mer, så kunne de virkelig solgt mye mer. Derfor er det litt kjedelig når det blir sånn som i år.

Ettertraktet vare: Du må være tidlig ute om du skal sikre deg en Ibiza 640 Touring med 150 hk Yamaha til rundt 650.000 kroner. Foto: Arendal Bådsenter

Norboat-sjefen sier utfordringen med varetilgang gjelder omtrent alle outboardprodusentene.

– I disse dager er motorimportørene i dialog med fabrikkene om nye bestillinger, og så vidt jeg har forstått råder det en usikkerhet om hvorvidt de vil få tak i så mange motorer som de ønsker inn mot sesongen. Det er imidlertid viktig å påpeke at det er endel variasjoner for eksempel på motorstørrelse, sier Frøshaug Ryhjell.

Hindrer leveranser

I fjor var det er ikke bare motorer som var problemet. Det var også knapphet på glassfiber, vindskjermer, kjøleskap og GPSer.

– For forhandleren, som trenger litt av alle disse tingene, kan summen bli at han eller hun ikke får levert båtpakken til kunden. I noen tilfeller er det kjøleskap som mangler, andre ganger mangler en motor. Uansett får forhandler ikke levert ut båten til kunden, sier Frøshaug Ryhjell. I hvilken grad dette også vil prege 2022 er fortsatt litt usikkert.

“Sjøen for Alle“ avlyst for tredje gang 

Båtmessen “Sjøen for Alle“ har markert oppstart på båtsesongen i over 60 år. Nå er messen blitt avlyst tre år på rad.

– Var dette det endelige dødsstøtet for en tradisjonsrik båtmesse?

– Nei, de to foregående årene, i 2020 og 2021, ble avlyst fordi det ikke var tillatt å arrangere av smittehensyn. “Båter i Sjøen“ 2021 traff en smittetopp, og vi droppet den av sikkerhetshensyn. I år lyder tilbakemeldingene som Nova Spektrum (tidligere Norges Varemesse) har fått fra bransjen blant annet at endel store aktører er usikre på hvor mange båter de har på plass så tidlig som i mars, sier Magnus Frøshaug Ryhjell, daglig leder i bransjeorganisasjonen Norboat.

– Etter tre år uten fysiske messer begynner vel aktørene å etablere andre effektive kanaler?

– Det vil tiden vise. En ting som har skjedd er at større aktører har bygget seg større og flotte lokaler, samme som bilbransjen har gjort, med showrooms som er åpne året rundt, og da kan man for eksempel bruke digital markedsføring til å trekke kunder til de arenaene.

 Men det er også mange som ser på messen som viktig salgskanal og en veldig viktig arena for å selge inn båt og båtliv til publikum. I tillegg er det viktig å huske på at det er kommet endel kunder til båtbransjen som følge av at vi har hatt to somre hvor vi har blitt tvunget til å være hjemme og tenke litt nytt. Jeg har i alle fall ikke satt noe punktum for “Sjøen for Alle“, så får tiden vise hvordan det blir, sier Frøshaug Ryhjell, som viser til at neste messe blir Båter i Sjøen på Aker Brygge i Oslo i september.

– Hvor alvorlig er dette for Norboats økonomi?

– Messen er en vesentlig inntektskilde, men det er ikke slik at vi går dukken uten. Uansett er det viktigste for oss å skape en arena som aktørene kan lykkes på og som kan brukes til å markedsføre båt og båtliv.

Men bransjen har mer å slite med for tiden.

– Et tilleggsproblem som har feid over oss i hele år, er transportutfordringer. Det er ikke nok transportkapasitet for å få fraktet alt som skal fraktes i verden. Vi hører om containere med outboards som har stått fast i havner i både en, to og tre måneder. Rett og slett fordi det ikke er kapasitet nok til å frakte dem dit de skal. Resultatet blir da at de blir stående lenge i kø.

– Hvordan ble 2021 for bransjen?

– Først og fremst ble det et bra år med et meget godt salg. Det er viktig å huske på, selv om det var endel utfordringer. Året ble preget av leveringsutfordringer, hvilket resulterte i forsinkede leveranser. Totalt sett ligger det an til en svak nedgang i antall motorbåter i forhold til hva som ble et voldsomt bra salg i 2020. Endel aktører sier at de til gjengjeld har solgt dyrere båter. Det viser også skipsregisteret, om man ser på utviklingen i pantsatt beløp. Så litt færre enheter, men høyere omsetning totalt, er hypotesen vår nå i november før vi har full oversikt, forklarer Norboat-sjefen og legger til:

– For noen få år siden levde forhandlerne av 18–19–20 fots skjærgårdsjeeper med 90–120 hk. Nå lever de av 23–25 fots skjærgårdsjeeper eller daycruisere med 250 hk. Og det koster jo noe helt annet. Denne utviklingen henger sammen med tilstanden i norsk økonomi og at det fortsatt nesten er gratis å låne penger.

Venter i spenning: Tre av eierne av Bådsenter Gruppen håper de klarer å levere i 2022-sesongen tross mange utfordringer som rammer bransjen. Fra venstre Anders Topland (daglig leder Grimstad Bådsenter) Erik Hjemdal (daglig leder Kristiansand Bådsenter) og Jon Terje Andersen, konsernsjef Bådsenter Gruppen og daglig leder i Arendal Bådsenter. Foto: Privat

Alle lagre tomme

Hos Norges største båtforhandler – Bådsenter Gruppen, med seks salgsavdelinger mellom Stavanger og Asker – erkjenner man at neste sesong blir mer spennende enn man foretrekker.

– Det er ingen tvil om at det blir utfordrende med leveranser sammenlignet med hva vi er vant med. Det har alltid vært et overskuddslager både på båt og motor gjennom alle år, men det er det ikke nå. Lagrene er tomme, og alt som produseres er bestilt av kunder, sier daglig leder, Jon Terje Andersen.

Lagrene er tomme, og alt som produseres er bestilt av kunder.
Jon Terje Andersen, Bådsenter Gruppen

For 2021 ser gruppen ut til å lande på en omsetning mellom 435 og 450 millioner kroner. En beskjeden økning fra året før. For 2022 regner man ikke med å kunne øke omsetningen, selv om interessen blant kjøpere er skyhøy, til det er leveransene for knappe.

– Vi har tro på at neste år blir et godt år, men vi får ikke noe volumvekst, fordi det er dårlig tilgang på varer. Det er mangel på råvarer i verden, og det gjør jo at ting blir forsinket, så vi er veldig ærlige med kundene våre og sier at de må bestille tidlig så man er sikker på at man får, sier Andersen.

– Hvor tidlig?

– Vi har tatt ordre på flere båtmerker i januar og februar i 2021 for levering våren 2022. Det er fordi vi ønsker å være forutsigbare og holde skuta gående, sier Andersen, som har registrert det høyeste forhåndssalget noensinne før 2022-sesongen.

– Det blir mer krevende på planlegging og logistikk?

– Ja, definitivt. Tidligere jobbet vi etter et just in time-prinsipp. Nå kjøper man opp partier av deler og komponenter i god tid for å kunne være leveringsdyktige. Vi har planlagt i god tid for alt vi skal selge i år og neste år.

– Hvordan blir det med leveranser av påhengsmotorer?

– Vi har gode relasjoner til våre leverandører Yamaha og Suzuki, men de krever at vi må planlegge bedre. Jeg føler meg trygg på at de gjør hva de kan og at dette skal gå ganske så bra. Vi kommer helt sikkert til å få utfordringer, men vi ser ikke dramatisk på det for vår del, foreløpig, sier Andersen. 

I 2021 solgte Bådsenter Gruppen rundt tusen båtpakker, både nye og brukte.

– Hvordan blir bruktbåtmarkedet neste sesong?

– Jeg håper det ikke tar helt av. Jeg håper de holder seg på et fornuftig nivå. Men det vil definitivt bli etterspørsel etter brukte båter, ja. Bruktbåtlagrene har vært historisk lave. På våre avdelinger ser vi at omsetningen av brukte båter har gått ned sammenlignet med nybåtsalget, fordi kundene selger båtene sine selv og oppnår meget gode priser. At prisene blir gode til våren også er jeg ganske sikker på, avslutter Andersen.

Yamaha vil ikke krisemaksimere

Sjefen for marineavdelingen hos Yamaha Motor Scandinavia, Iver Strand, opplever svært gode tider, men vedgår at det i disse dager ikke er særlig rom for å gjøre spontane kjøp av påhengsmotorer. Det japanske motormerket har vært klar markedsleder i Norge i 47 år på rad, og etterspørselen, både fra båtprodusenter og privatkunder, er høy.

– Vi er i en bransje som har veldig bra salg. Det går som et tog, stort sett for alle merker. Utfordringen er at leveringskjeden over hele verden har forsinkelser. Både Yamaha, Suzuki og Mercury har utfordringer med komponenter inn i produksjonen. Disse lages av underleverandører. Og det er jo sårbart. Det største problemet er likevel at det er veldig lite lager. Normalt sitter forhandlere med 20–30 prosent av omsetningen – flere måneders forbruk – på lager. Men med et veldig bra salg, delvis som følge av corona, pluss leveringsforstyrrelser, så er disse lagrene blitt spist opp. Det skjedde før vi gikk inn i 2021-sesongen, sier Strand. 

Det betyr at alle bestillinger som går inn i systemet i prinsippet er knyttet til navn på en kjøper.

– Vi kommer til å ha nok varer for kommende sesong, men alt av varer finnes det en ordre på og sendes ut direkte til kunden med en gang. Det vil være veldig tight, spesielt det første kvartalet i 2022, men det vil i liten grad berøre en sluttkunde, fordi det er få som tar ut en båt i januar–februar–mars, påpeker Strand og fortsetter:

– Det selges jo mer og mer utover vinteren. Det betyr at noen vil få båten sin tett opp mot sommerferien. Sånn var det i 2020 og 2021, og sånn vil det bli i 2022 også.

Tøff tid i vente: Sjefen for marineavdelingen hos Yamaha Motor Scandinavia, Iver Strand, tror det blir et meget stramt løp i begynnelsen av 2022, men håper kundene ikke vil bli særlig berørt etter alle problemene som nå rammer båtbransjen. Foto: Jørgen Hyvang

– Hvilke motorstørrelser er det mest rift om?

– Både store og små. Vi opplever bra trøkk både på 9,9- og 25-hestere spesielt. Og så er det selvfølgelig sug etter store motorer. Og sistnevnte er nesten alltid linket til en båt. Alle motorimportører er knyttet til båtprodusenter. Vi selger ikke mange “løse” 150 eller 300 hk-er.

– Spontankjøp av motor nytter ikke lenger?

– Nei, det kan bli utfordrende. Det vi kaller re-motorisering, at man har en eldre båt som man ønsker å kjøpe en ny motor til, da kan man risikere å støte på utfordringer, fordi vi har store forpliktelser til våre hovedsamarbeidspartnere, båtprodusentene.

Outboards vinner: Påhengsmotorer vinner i konkurransen med innenboardsmotorer. Derfor utvikles det stadig større outboards, her er Yamaha XTO på 425 hk. Foto: Andreas Scheel

Alle vil delta i oppturen

Ifølge Strand får Yamaha mange typer henvendelser som bidrar til å øke etterspørselen.

– Vi opplever at båtmerker vil bytte motorleverandør, men også at det dukker opp mange nye båtprodusenter som ikke tidligere har hatt noe produksjon. I tillegg har du produsenter som ikke har produsert båter på mange år, men som nå vekker til live gamle former igjen. Alle vil være med på den oppturen som bransjen opplever nå, sier Strand.

– Tidligere sa man at det kostet omtrent tusen kroner pr. hk for outboards, men den formelen kommer man ikke langt med lenger. Hva er den nye formelen? 

– Den regnefaktoren stemmer nok ikke helt for de minste og mellomstørrelsene, der er det nok rundt to tusen kroner pr. hk og cirka 1.500 kr på de større, men formelen er ikke helt riktig å bruke ettersom hver størrelse har sin pris, påpeker Strand.

Yamahas marine omsetning (vannscootere, båter og outboards) i Norge ligger på rundt 350–380 millioner kroner pr. år. Innenfor påhengsmotorer har Yamaha en markedsandel på 35 prosent av et totalmarked på om lag 18.000 enheter. På de neste plassene følger Mercury og Suzuki. I 2020 la Bombardier Recreational Products (BRP) brått ned produksjonen av det 113 år gamle påhengsmotormerket Evinrude, som har norsk opprinnelse.

– Hvor glade er dere i Yamaha for at Evinrude E-tech ikke finnes mer?

– Vi respekterer alle konkurrenter, så vi er hverken glade eller lei oss. De la ned på grunn av sine utfordringer, som andre får svare for. De hadde omtrent fire prosent markedsandel på verdensbasis, men hadde oppnådd bra fotfeste i Norge, endel på grunn av at de leverte motorer til Nordkapp-båtene, som nå har fått Mercury på hekken, avslutter Strand.

Reportasjer
Næringsliv