+ mer
Fulgte drømmen: Etter at Lotte Tvedt som syvåring leste en kriminalroman av André Bjerke, og mente at advokaten var den eneste som hadde noe fornuftig å si, bestemte hun seg for å bli jurist. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Advokaten som ser ting andre ikke ser

– Å være en god prosedyreadvokat er i seg selv krevende nok. Å være det uten å kunne se er en stor bragd. Jeg skal ikke nekte for at vi er litt ekstra stolte over å sende Lotte i skranken, sier regjeringsadvokaten om stjerneskuddet Lotte Tvedt.

Den hvite stokken som føres langs det gråmelerte teppegulvet avslører at Lotte Tvedt ikke er som alle andre advokater. Men til tross for at hun er født uten syn, har hun fullført jusstudiet med glans, vært juridisk rådgiver i Stortingets utredningsseksjon, kapret en stilling hos prestisjetunge Regjeringsadvokaten, hvor nåløyet for å komme inn er ekstra trangt, og hun er stadig å finne i retten. 27-åringens driv og viljestyrke kjenner ingen grenser.

– Jeg har alltid blitt møtt med at det finnes ingen begrensninger for hva jeg kan gjøre. I tillegg er jeg veldig nysgjerrig og har aldri hatt lyst til å gi meg, sier Tvedt.

Gjennom oppveksten, som synshemmet barn i en liten bygd på Vestlandet, var det ikke akkurat bundet av skjebnen at det var advokat Tvedt skulle ende opp som. De første 17 årene av livet nektet hun å bruke stokk, og hun orienterte seg rundt på lik linje med alle andre seende. Hun lærte fort at åpne oppvaskmaskiner er vonde å gå inn i, men fikk aldri noen alvorlige skader. Drømmen var å bli verdens beste skiskytter, men det endret seg da hun som syvåring leste en kriminalroman av André Bjerke, og mente at advokaten var den eneste som hadde noe fornuftig å si. Fra da av var det jurist Tvedt skulle bli.

20 år senere, og Tvedt er landets eneste praktiserende advokat som har gjennomført jusstudiet som blind.

Forutsatt at mine hjelpemidler, skjermleser og leselist, fungerer slik de skal, slik at dokumentene i saken er tilgjengelige for meg, er det ingen spesielle utfordringer for meg som blind advokat.

– Hva er superkreftene dine?

– Fordi jeg er blind vet jeg at det kan skje uforutsette ting. Jeg må derfor alltid ha tilstedeværelse og en plan B. I tillegg er jeg veldig organisert, og vet hvor alt er både fysisk og kognitivt. Jeg kan plassere ting fort og må huske alt, jeg har ikke post it-lapper.

Les også:

– Finnes ingen spesielle utfordringer

Tvedt står på kontoret sitt foran PCen og leser høyt fra et rettsdokument, mens fingrene beveger seg raskt over en såkalt leselist. Dette er et hjelpemiddel som konverterer teksten som er på en skjerm til punktskrift. Hun kan også få det opplest med syntetisk tale. Disse digitale løsningene har vært essensielle for å muliggjøre advokatdrømmen til Tvedt.

– Hvis jeg skal lese igjennom 3.000 dokumentsider bruker jeg alltid tale, for da leser jeg mye raskere. Jeg skrur opp tempoet slik at jeg får det opplest 450 prosent fortere enn vanlig tale, sier hun, og spiller av et lydklipp som er helt umulig å forstå for Kapitals journalist.

Viktig hjelpemiddel: Lotte Tvedt fører fingrene over leselisten som konverterer teksten på PC-skjermen til punktskrift. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Utenom at advokaten trenger alle dokumenter digitalt, er det svært små tilpasninger hun trenger i jobben, forteller Tvedt.

– Forutsatt at mine hjelpemidler, skjermleser og leselist, fungerer slik de skal, slik at dokumentene i saken er tilgjengelige for meg, er det ingen spesielle utfordringer for meg. For min del er det viktig å understreke at synshemmingen kun er en svært liten del av min arbeidshverdag som advokat. Men jeg trenger ikke ta saker med Plan og bygg hvor det for eksempel er snakk om at et bygg er sjenerende.

Jeg trenger ikke ta saker med Plan og bygg hvor det for eksempel er snakk om at et bygg er sjenerende.

– En nyttig egenskap

Hun beveger seg raskt rundt i de snirklete gangene hos Regjeringsadvokaten. Tvedt lager en klikkelyd med tungen eller lytter til lyden fra hælene hun alltid går med idet skoene treffer bakken. På den måten bruker hun lydene som reflekteres fra omgivelsene, til å orientere seg rundt. Dette kalles ekkolokalisering, noe hun fikk god trening i da hun vokste opp, ettersom hun nektet å gå med stokk. På denne måten kan advokaten si noe om hva som er rundt henne, hvor langt unna det er og hvor stort eller høyt noe er.

Ved å være ekstra vàr på de andre sansene enn synet, får Tvedt med seg inntrykk som kanskje andre advokater ikke observerer like lett i retten.

– Jeg hverken hører eller lukter noe bedre enn andre, men jeg er veldig bevisst på disse sansene. Det har ført til at jeg er veldig vàr på for eksempel stemmer, håndtrykk og lukt, forteller Tvedt, som får skryt av sin kollega Ida Hjort Kraby.

– Hun ser ting andre ikke ser, og det er en nyttig egenskap for en advokat, sier Kraby.

Flytter merkesteiner

Den gjeve advokattittelen fikk Tvedt som 26-åring i fjor hos Regjeringsadvokaten, etter å ha jobbet der som advokatfullmektig i rundt to år. Men at hun har klart det som blind, er ikke det som i seg selv gjør henne flink – hun er først og fremst en helt rå advokat.

Jeg ville ikke nølt et sekund med å engasjere advokat Tvedt selv hvis jeg kom i trøbbel. Hun er en drivende dyktig jurist og advokat.
Advokat Ida Hjort Kraby

– Jeg ville ikke nølt et sekund med å engasjere advokat Tvedt selv hvis jeg kom i trøbbel. Hun er en drivende dyktig jurist og advokat, sier Kraby.

Som advokat hos Regjeringsadvokaten representerer Tvedt og Kraby, i tillegg til rundt 50 andre advokater, den norske stat i sivile saker. Instansen er administrativt underlagt Statsministerens kontor og ledes av regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som også er mektig imponert over Tvedt.

Stolt: – Da Lotte søkte seg til Regjeringsadvokatembedet, ble jeg veldig glad. Hun er en ekstremt dyktig jurist – med enorm arbeidskapasitet, beinhard vilje og knivskarpe analytiske evner, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Foto: Eivind Yggeseth

– Å være en god prosedyreadvokat er i seg selv krevende nok, og å være det uten å kunne se er en stor bragd. Jeg skal ikke nekte for at vi er litt ekstra stolte over å sende Lotte i skranken, og se hvor godt og naturlig hun behersker rettssalen og hele prosessen. Der har hun flyttet noen merkesteiner, sier regjeringsadvokaten, før han presiserer:

– Men først og fremst er Lotte en ekstremt dyktig jurist – med enorm arbeidskapasitet, beinhard vilje og knivskarpe analytiske evner. Og så er hun en veldig kul og hyggelig kollega, som alltid er i godt humør, og som det er moro å ha på laget.

Overrasket over hvor få som spør

Man regner med at det er rundt 1.000 blinde i Norge, ifølge tall fra Store medisinske leksikon. Tvedt vet om kun én annen blind praktiserende advokat, men han mistet synet i godt voksen alder. Selv om 27-åringen nærmest er den eneste blinde i landets advokatstand, har tilstanden hennes aldri vært et problem i møte med klienter.

– På jobb er jeg advokat Tvedt. Jeg har aldri blitt møtt på en annen måte av klienter. Tvert imot har jeg heller blitt litt sjokkert over hvor få som stiller spørsmål. Det er mange jeg har vært i møter og retten med opptil flere ganger som aldri har snakket om at jeg er blind. I en sosial setting hadde det vært kjemperart, for selv om det er naturlig for meg, så skjønner jeg at andre er nysgjerrige.

Tøff bransje: – Jeg har aldri blitt møtt på en annen måte av klienter, men som ung kvinne i et mannsdominert yrke har jeg opplevd å ikke bli tatt like seriøst av andre advokater. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Forskjellsbehandling har hun likevel følt på i retten, men da har det vært knyttet til noe annet enn tap av syn.

– Som ung kvinne i et mannsdominert yrke har jeg opplevd å ikke bli tatt like seriøst. Jeg har flere ganger i retten blitt tiltalt som Lotte i stedet for advokat Tvedt av andre advokater. Det høres ut som en ubetydelig ting, men det er helt klart en hersketeknikk.

Som ung kvinne i et mannsdominert yrke har jeg opplevd å ikke bli tatt like seriøst. Jeg har flere ganger i retten blitt tiltalt som Lotte i stedet for advokat Tvedt av andre advokater. Det høres ut som en ubetydelig ting, men det er helt klart en hersketeknikk.

– Alltid blitt utfordret på det jeg gjør

Selv om det er tilfeldig at Tvedt havnet hos akkurat Regjeringsadvokaten, vil hun ikke si det samme om juristkarrieren. I oppveksten var det ofte diskusjoner rundt kjøkkenbordet med politikerfar Tom Tvedt, tidligere fylkesordfører i Rogaland og idrettspresident, og meninger måtte begrunnes. Det takker hun foreldrene for i dag.

– Jeg tror jeg endte opp der jeg er i dag fordi jeg, helt siden jeg var liten, har blitt utfordret på det jeg gjør, og har måttet forklare hvorfor jeg mente det jeg gjorde. Jeg ble tidlig fascinert av det å kunne brekke opp ethvert argument og finne de små detaljene som endret hele bildet. Etter hvert skjønte jeg at jus også regulerer hele samfunnet, sier hun.

Etter videregående bar det til hovedstaden i 2013, hvor Tvedt begynte ved det juridiske fakultet i Karl Johans gate. Et år senere skulle hun for første gang møte på sin nåværende sjef, regjeringsadvokat Sejersted.

– Jeg ble første gang kjent med Lotte i 2014, da jeg holdt en kursrekke i statsforfatningsrett på universitetet for et førtitalls taleføre unge jusstudenter, og fort forsto at den smarteste av dem var den unge blinde jenta nede i hjørnet, som hadde lest alt, husket alt, og hadde de beste spørsmålene og kommentarene, sier Sejersted.

Jeg forsto fort at den smarteste av dem var den unge blinde jenta nede i hjørnet, som hadde lest alt, husket alt, og hadde de beste spørsmålene og kommentarene.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted

Skulle ikke bli advokat

Mot slutten av studiet ble Tvedt stipendiat, og tiltrådte deretter et vikariat som juridisk rådgiver i Stortingets utredningsseksjon. Det er spesielt ett minne herifra som har brent seg fast, og har stor betydning for Tvedt.

– Det var en dag jeg spiste lunsj med Tom, faren min, på Stortinget og “alle” kom bort og skulle hilse på ham. Så spør noen meg “er du med pappa på jobb i dag?”, hvorpå jeg kunne svare at det var jeg som jobbet der, og Tom som var med meg.

– Det er nok det jeg er aller mest stolt av – å ha skapt min egen karriere og klart meg selv uten direkte kontakter. Det er ingen andre i familien min som har høyere utdannelse eller har studert jus.

Planen var å etter hvert skaffe seg jobb i Justisdepartementet, for Tvedt ville ikke bli advokat, men sånn ble det altså ikke. Ketil Bøe Moen hos Regjeringsadvokaten sensurerte masteroppgaven hennes, og inspirerte Tvedt til å søke seg dit, noe hun er veldig glad for i dag.

– Regjeringsadvokaten hadde aldri hatt en blind advokat før. Jeg var usikker på om det kom til å gå, men det har fungert veldig bra. Jeg er veldig glad for å kunne gjøre det jeg liker best; gå i retten og argumentere mot motparter for fellesskapet, og være omgitt av så mange dyktige kolleger. Mange av advokatene her er noen av de mest inspirerende menneskene jeg har møtt.

Tidlig krøkes: Med en far som var politiker og glad i å diskutere lærte Lotte seg tidlig at hun måtte begrunne meningene sine. – Jeg tror jeg endte opp der jeg er i dag fordi jeg har blitt utfordret på alt jeg gjør, sier hun. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Sikter enda høyere

Utenom den imponerende CVen skiller Tvedt seg ut fra de fleste på mange måter. Hun spiller piano, men notene memorerer hun på forhånd, hun er veganer og har en nerdete te-hobby, forteller hun.

– Jeg liker også å observere mennesker. Jeg er veldig vàr på stemmer, håndtrykk og lukt. Hva starter de å snakke om, starter de å snakke i det hele tatt? Jeg synes det er veldig spennende, hvis jeg ikke hadde blitt jurist, hadde jeg kanskje studert psykologi, sier hun.

Og selv om hun aldri har sett en farge i hele sitt liv, er hun veldig opptatt av farger.

– Jeg har jobbet mye med å forstå hvordan farger fungerer, men jeg aner ikke om fargene jeg tror jeg ser tilsvarer fargene som dere ser. Jeg har oversikt over fargene på alle klærne mine, også nyansene, ikke bare om det er blått, men om det er mer sjøgrønt eller marineblått.

Østlandsdialekten hennes bærer ingen preg av en oppvekst på Vestlandet, mer nøyaktig i den lille kommunen Randaberg med rundt 11.000 innbyggere. Rogaland-dialekten er for lengst visket bort.

– Mens de andre barna ville farge håret og ta hull i ørene, la jeg om dialekten min da jeg var ti år. Jeg var et standhaftig barn, sier Tvedt og ler. Og det hjalp ikke at mor og far lokket med alskens gaver. Østlandsdialekten var kommet for å bli.

Det er kanskje nettopp denne viljestyrken og iveren etter å lære noe nytt som har ført til at Tvedt er der hun er i dag, og hun sikter enda høyere. Det neste målet er nå å få møterett for Høyesterett.

Les også:

Reportasjer
Næringsliv