Det ligger mye makt i norske medier, som har fått tilnavnet “den fjerde statsmakt”, og flere av bransjens aller mektigste er kvinner. Siden Kristin Skogen Lund tok rollen som toppsjef i Norges største, private mediekonsern i slutten av 2018, har vi i Kapital definert henne som landets mektigste mediekvinne.
I 2019 hadde Schibsted driftsinntekter på 19 milliarder kroner, og resultat før skatt på to milliarder. Selskapet omfatter blant annet to av landets største aviser, VG og Aftenposten. Som konserndirektør er hun en viktig strateg med ansvar for flere tusen ansatte.
Som president i NHO har hun to ganger blitt rangert helt øverst, som Norges mektigste kvinne. Skogen Lund har en stor autoritet i egen person, og et særegent nettverk og erfaring som tidligere toppleder i Telenor, Aftenposten, Scanpix og NHO.
Hun ble i år kåret til “Årets digitaliseringsleder” under Norges største teknologikonferanse, noe som bidrar til å vise at hun også er en leder for fremtiden.
Setter dagsorden
Mens Skogen Lund har makt over de store trekkene i medieutviklingen, har vi i Norge mange kvinner i toppen av redaksjonene som setter dagsorden. Helje Solberg som nyhetsdirektør i NRK, Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten, Alexandra Beverfjord som styrer Dagbladet både redaksjonelt og administrativt og Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG, er de som bestemmer hva vi snakker om i lunsjen hver dag, og potensielt hva statsrådene må bruke dagen sin på. I enkelte tilfeller også hvorvidt de har en jobb å gå til.
Disse fire medietoppene har også viktige styreposisjoner i presseorganisasjoner som Norsk redaktørforening og Norsk Presseforbund.
– Leses i departementskontorene
Styreleder og partner i rekrutteringsfirmaet Hodejegerne, Gro Møllerstad, har rekruttert i norsk mediebransje i 21 år. Tidligere har hun vært politisk rådgiver i Sosialdepartementet og kommunikasjonsdirektør i Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Veldig mye makt ligger i det vi kan kalle kommentariatet i norske redaksjoner.Gro Møllerstad
– Veldig mye makt ligger i det vi kan kalle kommentariatet i norske redaksjoner. Når Trine Eilertsen bestemmer seg for å sette dagsorden, kan jeg love deg at det leses i departementskontorene, sier hun.
Møllerstad synes det er inspirerende å se hvor mange kvinner som nå sitter i tunge posisjoner i norsk mediebransje.
– Dette er ikke “influencere” som mener i hytt og vær. De har tilgang til redaktørstyrte talestoler som betyr at de får en helt annen pondus og makt når de ytrer seg, sier hun.
En rekke norske aviser har kvinnelig sjefredaktør i dag, blant annet Nationen, Morgenbladet, Dagbladet, Adresseavisa, Drammens tidende, Stavanger Aftenblad, Aftenposten, Klassekampen, Asker og Bærum Budstikke, Sunnmørsposten, NTB og Dagens Næringsliv.
– Det er veldig bra. Det er flott å se at mediehusene har vært bevisste på at de skal ale opp talenter av begge kjønn. På listen over Norges mektigste kvinner vil det ikke overraske meg om vi finner den kommende kringkastingssjefen, sier Møllerstad.
– Møter store motkrefter
Den nye kultur- og likestillingsministeren, eller skal vi si medieministeren, Anette Trettebergstuen uttalte under Norsk redaktørforenings høstkonferanse nylig at mediepolitikk er et av feltene hun vil bruke mest tid på som statsråd. I nyere tid har ingen medieledere vært på topp i mer utfordrende tider. Mange av de som sitter i posisjon til å løse dette, er kvinner.
Dagbladets Alexandra Beverfjord svarte ministeren at plattformene er den største utfordringen norske medier står overfor, og statsråden har allerede en plan for å ta en oppvask med de store tech-gigantene som Facebook og Google. Trettebergstuen rangeres for øvrig på listen over politikere.
Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, og rangert som den nest mektigste i bransjen, er glad for at statsråden tar grep om teknologigigantene allerede.
– Vi har mye å forsvare, og det er viktig for demokratiet. Dette arbeidet trenger en tung statsråd som går “all in”, sier generalsekretæren.
Hun er opptatt av at mediene møter stadig sterkere krefter mot den faktabaserte etiske journalistikken.
– Derfor har vi gått sammen om Pressens Hus, som åpnet i 2021, for å stå sammen mot alt fra store bedrifter, organisasjoner og statlige foretak som ikke ønsker å åpne seg, delta, eller på andre måter hindrer kritisk journalistikk. Internasjonalt ser vi at journalist blir et stadig farligere yrke. Det å snakke opp behovet for journalistikk som premiss for demokrati har blitt viktigere de siste årene. Nå har vi en statsråd som definerer mediepolitikk som sin viktigste oppgave. Det er bra, sier hun.
Fortsatt ikke i mål
Det har aldri vært så mange kvinner i tunge posisjoner i norsk mediebransje. Men fortsatt er det bare 36 prosent kvinner blant de 722 medlemmene i Norsk redaktørforening.
Generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen, opplever at det er større ønske og vilje i mediehus og konsern for å løfte frem dyktige kvinner. Foreningen har i mange år jobbet for å øke bevisstheten, og gi råd og veiledning til hvordan en skal rekruttere kvinner.
– For det er ikke det samme som å rekruttere menn, har jeg lært. Det var noe av det første hodejegerne lærte meg da vi startet dette arbeidet. Vi menn tror vi er født til å være ledere, og at det er derfor vi er til stede på jorden. En kvinnelig kandidat, derimot, stiller kritiske spørsmål til seg selv. Er jeg god nok, kan jeg få til dette? Det er ikke sikkert at den beste kandidaten vil rekke opp hånden, sier Jensen.
Derfor mener han at ledelsen må tenke rekruttering mange år i forveien, i det øyeblikket du trenger en leder er det for sent.
– Du må se talentene tidlig, og varme opp ideen om at de kanskje en dag skal ta en lederjobb, sier han, som i 2016 gav ut en revidert utgave av boken Redaktørjakten. En veileder i rekruttering av kvinnelige ledere, sammen med Ellen Arnstad.
Jensen synes ikke det har vært en like stor utvikling de siste årene, og at andelen kvinnelige medlemmer i redaktørforeningen har stagnert litt rundt 35 prosent.
– Makten må ligne på oss
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen mener det er viktig med kvinnelige forbilder for å oppnå likestilling.
– De jentene som vokser opp i dag, skal være trygge på at hvilket kjønn de er, ikke legger noen begrensninger på hva de kan gjøre, eller hva de kan bli. Derfor er det enormt viktig at de ser dyktige kvinner også i næringslivet, som lenge har vært et mannsdominert domene. Hvis vi ikke ser oss selv i det offentlige rom og på de arenaene der vi ønsker å delta – hvis de med makt ikke ligner på oss – får vi signaler om at vi ikke hører hjemme på disse arenaene. Derfor er arbeidet for likestilling og mangfold så viktig, sier hun.
