+ mer
Rederdynasti: De London-baserte fetterne Morten og Thomas Høegh har reist sak mot sine tidligere skatterådgivere. Foto: Høegh Autoliners

Saksøker rådgivere etter royal baksmell

De London-baserte rederarvingene Morten og Thomas Høegh har reist erstatningssak mot sine tidligere skatterådgivere etter å ha mottatt britiske skattekrav på totalt 135 millioner kroner.

Siden 1960-tallet har Taylor Wessing gitt råd til rederfamilien Høegh, som blant annet kontrollerer gassrederiet Höegh LNG og bilfraktrederiet Höegh Autoliners,  ledet av tredje generasjon. Men advokatoppdraget ser ut til å ende sine dager med en bitter strid i High Court of Justice, den høyeste førsteinstansdomstolen for sivile saker i England.

Ingen av partene ønsker å uttale seg til Kapital om erstatningssaken som ble reist tidligere i år, men vi har fått innsyn i dokumenter i saken av domstolen der saken føres, i Rolls Building i London.

Sammen med revisorfirmaet Moore Stephens, som senere har blitt til MSR Partners, må Taylor Wessing her forsvare seg mot beskyldninger om både “fravær av påkrevet rådgivning” knyttet til en skattereform fra 2008 og “pliktbrudd” som Morten Westye Høegh (48) og Thomas Christian Høegh (55) mener har kostet dem minst 135 millioner kroner i form av skattesmell med renter, samt profesjonelle rådgivningstjenester for å rette opp ligninger fra tidligere år.

“En noenlunde kompetent skatterådgiver” som gav råd om skatteåret som sluttet i 2009, ville ha forutsett betydelige endringer i skattegrunnlaget, hevdes det i stevningen.

Har gått til sak: Morten W. Høegh vil ha erstatning fra egne skatterådgivere som han hevder sov i timen da reglene for utenlandske skatteytere i Storbritannia ble endret. Foto: Heiko Junge/NTB

Knyttet til truster

Baksmellen fra Her Majesty’s Revenue and Customs (HMRC) har oppstått som følge av overføringer til sfæren rundt de to fetterne, inkludert familiens finansrådgiver Höegh Capital Partners Ltd. i London, fra en rekke selskaper utenfor Storbritannias grenser, en struktur som inkluderer en rekke truster (se diagram).

Dette uten at fetterne var klar over at overføringene var skattepliktige som følge av nye regler.

HMRC, britenes departement for skatteinnkrevning og import- og eksportkontroll, har allerede avgjort at Morten Høegh, styreleder i gassrederiet Höegh LNG, må betale 9,3 millioner pund i skatt og renter, mens Thomas Høegh, som er i filmbransjen, skylder 1,7 millioner pund.

Departementet har foreløpig ikke gitt noen straffeskatt, men ifølge stevningen er det stadig en risiko for dette.

HMRC ønsker ikke å kommentere saken overfor Kapital.

– Jeg er redd vi ikke kan kommentere på identifiserbare enkeltpersoner, sier Ivor Jones ved pressekontoret til HMRC. 

Advokatfirmaet Fieldfisher, som representerer fetterne, sier at de “for øyeblikket ikke kan gi ytterligere kommentarer”.

Benyttet særregel

Morten og Thomas Høegh er begge norske statsborgere som har bosatt seg i London.

Frem til 2017/18 (skatteåret går fra april til april) var fetterne såkalte tax residents i Storbritannia. Samtidig ble de av britiske myndigheter ansett som domiciled i Norge.

En innbygger som er “resident” i Storbritannia, men “domiciled” i utlandet, har rett til å velge å bli skattlagt på såkalt remittance basis

Det vil si at vedkommende betaler britisk skatt på britiske inntekter og gevinster umiddelbart, men bare på utenlandske inntekter og gevinster på det tidspunkt disse eventuelt overføres til og mottas i (are remitted to) Storbritannia.

En slik regel er særegen for Storbritannia. Skatteytere som f.eks. er bosatt i Norge, blir skattlagt her for inntekt opptjent i utlandet uansett om inntekt overføres til og mottas i Norge eller ikke.

Fetterne var altså skattemessig utflyttet etter norsk rett, samtidig som de i Storbritannia ble ansett som domiciled i Norge.

De benyttet remittance-ordningen i 2012–2018, som er årene HMRC ser på. Fristen for å endre ligningene har utløpt for år før 2012. Etter 2018 ble de ansett som domiciled i Storbritannia for skatteformål, som for innflyttere trer i kraft når man har bodd i landet i minst 15 av de 20 siste skatteårene.

Labour-reform

Ideen om “remittance basis” ble introdusert allerede da inntektsskatt ble innført i Storbritannia i 1799, for å gjøre det mulig for personer som hadde eiendom i andre deler av imperiet å slippe skatt på eiendeler i kronkoloniene før disse ble tatt tilbake til England.

Remittance-regelen innebærer i våre dager at det er attraktivt for rike utlendinger å slå seg ned i England, all den tid de kan fortsette å investere store deler av sin formue i andre land med mye lavere skattesatser, samtidig som de bor og virker i verdensmetropolen London.

Sentralt for skattesaken til Høegh-fetterne er imidlertid at ordningen i løpet av finanskrisen ble noe mindre attraktiv.

Finansminister Alistair Darlings statsbudsjett våren 2008 inkluderte endringer, der bl.a. definisjonen i lovverket på “remittance” ble betydelig utvidet, og konseptet “relevant person” knyttet til skattebetaleren ble introdusert.

Endringene ble av Labour-regjeringen under ledelse av Gordon Brown omtalt som “å tette smutthull”.

Fra og med skatteåret 2008/09 ble det nødvendig å identifisere hvem som var relevante personer for hver skattebetaler, inkludert ektefelle, barn, barnebarn, samt visse “juridiske personer” knyttet til skattebetaleren. Innbetalinger til slike nærstående ville nå også kunne bli skattepliktige.

Flyttet hjem: I motsetning til sin fetter Morten og bror Thomas, flyttet Leif O. Høegh hjem til Oslo fra London for 12 år siden. Han er bl.a. styreleder i Höegh Autoliners. Foto: Iván Kverme

Ryddig og stødig kurs

Høegh-familien råder over en formue Kapital anslår til samlet sett ca. 17 milliarder kroner, men de skaper sjelden overskrifter. Et unntak var Aftenpostens omtale i 2016 av hvordan advokatfirmaet Mossack Fonseca & Co. i Panama hadde hjulpet dynastiet med å opprette selskaper i skatteparadiser. Det kom ikke frem at familien hadde brutt noen regler, men det ble endel blest og en PFU-klage som ikke førte frem.

“Høegh har ligget litt under radaren og holdt bevisst lav profil. Man har ønsket å være litt Wallenberg: Være, men ikke synes. Rederfamilien er kjent for å gjøre ting på en skikkelig måte. Ikke hoppe over gjerdet hvor det er lavest.”

Slik beskrev forfatter og skipsfartsekspert Dag Bakka jr. Høegh-familien i et intervju med Aftenposten i 2016. Han har tatt for seg rederiets historie gjennom to bøker.

“Den ryddige og stødige kursen som redergiganten har navigert etter, ble staket ut allerede under andre verdenskrig, der grunnlegger Leif O. Høegh sto helhjertet og med all tonnasje på ‘riktig’ side,” kan man lese videre.

Leif Høegh gikk på børs med Atlantica, forløperen til Leif O. Höegh & Co., 3. juni 1927. Han fikk Ove og Westye i sitt annet ekteskap, og derigjennom fem barnebarn, Harald, Morten, Anette, Leif og Thomas.

I 1958 var rederiet landets nest største. På 1960-tallet forberedte man selskapets generasjonsskifte, der Ove og senere Westye tok over.

På 1990-tallet satset Høegh på biltransport og gass. Rederiet ble omstrukturert i to separate selskaper, Höegh Autoliners og Höegh LNG.

Det ble Leif og Morten som tok over familierederiet. I 2003 tok de to Harvard-utdannede fetterne det av børs gjennom et lånefinansiert oppkjøp.

Holdingselskapet ble lokalisert i Bermuda, mens driften fortsatte fra basen i Oslo. Etter hvert kjøpte de ut resten av familien.

Deres respektive brødre, Thomas og Harald, ble sittende igjen med verdier i selskapene på land.

Morten har Forsvarets russiskkurs, en MBA fra Harvard, og er siv.ing. fra MIT. Han har også vært innom Morgan Stanley. Leif har økonomiutdannelse fra Cambridge og MBA fra Harvard. For 12 år siden flyttet han tilbake til Prinsessealleen på Skøyen i Oslo fra London.

Bilskipsrederiet Höegh Autoliners, der partneren A.P. Møller-Mærsk eier 37,5 prosent, har planer om børsnotering. Höegh LNG ble tatt av børs tidligere i år av selskaper kontrollert av Leif og Morten i samarbeid med Morgan Stanley-infrastrukturfond.

Finansielle investeringer skjer gjennom Aequitas-selskapene og investering i eiendom i Oslo og det sentrale Østlandsområdet gjennom Höegh Eiendom. Rift Valley Corporation har tobakksplantasjer, tømmerdrift og fornybarprosjekter i Øst-Afrika.

Mortens bror Harald har egne investeringer gjennom det norske aksjeselskapet Vind. 

Leifs bror Thomas solgte for noen år siden sitt kinotekniske selskap Arts Alliance Media til et kinesisk selskap. Han er også grunnlegger av Met Film School og jobber med teater og film under pseudonymet Torstein Blixfjord.

Project Zephyrus

Advokatfirmaet Taylor Wessing sendte i forkant av budsjettforslaget ut et brev. Mottager var Cheetah International Investments Limited på De britiske jomfruøyene. Eier av selskapet er en trust, der en av fetterne er den primære benefisienten, dvs. den som nyter godt av trustens midler.

Brevet omhandlet “Project Storm”, som var kodenavnet på en omorganisering av selskapsstrukturen til Høegh-familien.

Planen var å skille britiske og ikke-britiske eiendeler i påvente av endringer i skattereglene.

I april 2009 sendte advokatfirmaet ut nye brev, denne gangen til Pomor og Gadus International Limited, selskaper på hhv. Jomfruøyene og Isle of Man i Irskesjøen. Tittelen var “Project Zephyrus”, kodenavn for en ytterligere omorganisering.

Ønsket å investere sammen

Den greske guden Zefyros personifiserer vestavinden, som bringer med seg den lette vårvinden og de tidlige sommervindene.

Formålet med Project Zephyrus var nettopp å tilføre noe nytt og friskt, nemlig noen flere selskaper, slik at de to fetterne samt Thomas’ bror Leif Ovesøn Høegh (58) i Norge kunne samle sine felles investeringer og dermed spre risiko og gevinster.

I juli og september ble selskapene Aequitas Investments Ltd på Jomfruøyene og Aequitas Holding ARL på Guernsey opprettet. Videre ble det satt opp låneordninger mellom enhetene i strukturen.

Aequitas er latin og står for rettferdighet, konformitet, symmetri, likhet og/eller rimelighet.

Fant en feil

Men selv en lett bris kan blåse en skute ut av kurs. På tampen av 2009 oppdaget Taylor Wessing at penger var overført til England for å betale renter på et lån som var tatt opp i forbindelse med kjøp av Morten Høeghs villa i Notting Hill. Disse innbetalingene var ikke ført opp i ligningen, slik de burde ha blitt.

Innbetalingene utgjorde ca. 100.000 pund, med en skatteregning på drøyt halvparten. Et lite beløp i seg selv, men etter dette ville HMRC ha full oversikt: “Worldwide Bank Accounts Requested” lød anmodningen i april 2010.

Alarmklokkene hos rådgiverne burde ha gått av da HMRC senere også etterspurte konti som ikke stod i Morten Høeghs eget navn, men som kunne være relevante etter remittance-reglene, anføres det i stevningen.

Ptarmigan Trust og NOKUS-skatt

I forrige utgave skrev vi om truster og kom inn på den mest kjente og mest omstridte trusten som tilgodeser nordmenn, Fred. og Petter Olsen-familienes Ptarmigan. Vi skrev at de etter en nærmest endeløs strid med norske myndigheter ikke er å anse som eiere av trustens formue, og heller ikke kan formuesbeskattes som inntektsnytere av trustkapitalen, da de “ikke har rettskrav på avkastningen”.

Noe vi ikke kom inn på, men som hører med til historien, er at det ble avgjort allerede i Høyesterett i 2002 at familien er skattepliktig i Norge for inntektene i trusten i henhold til de såkalte NOKUS-reglene. Disse har til formål å motvirke bruk av selskap i skatteparadiser (eller “lavskatteland” som loven kaller det) og innebærer – når vilkårene er oppfylt – at norske aksjonærer i slike selskaper skattlegges løpende for selskapets inntekt, og altså ikke først ved evt. utbytteutdeling eller ved salg av aksjene. 

Et sentralt vilkår for anvendelse av disse reglene er at norske skatteytere direkte eller indirekte eier eller kontrollerer minst halvparten av andelene eller kapitalen i selskapet (derav forkortelsen, som står for norsk-kontrollert utenlandsk selskap). Reglene gjelder ikke bare for selskaper, men også for andre rettssubjekter, herunder stiftelser og truster i lavskatteland.

Via Eagleville Group i Nederland eide Ptarmigan først og fremst 75 prosent av klokkekonsernet Timex. Resten var eid (indirekte) av selskaper kontrollert av Fred. og Petter Olsen, med 12,5 prosent hver. 

Spørsmålet var om disse norske selskapene kunne NOKUS-beskattes, all den tid Timex har datterselskaper i lavskatteland utenfor EØS. Skulle vilkårene være oppfylt, måtte man også kunne regne med andelen på 75 prosent som Ptarmigan indirekte eide i Timex-gruppen. 

Dermed kom likevel spørsmålet opp om de begunstigede, altså Olsen-familien, kunne sies å kontrollere trusten i Liechtenstein.

Skatteyterne hevdet at det i ettertid hadde vist seg at de begunstigedes stilling overfor trusten var svakere enn Høyesterett synes å ha forutsatt i 2002. Men både tingretten og lagmannsretten, i 2019, opprettholdt NOKUS-beskatning av Petter Olsens norske aksjeselskap. Saken gjaldt tilsvarende for selskaper som er heleid av Fred. Olsen-grenen. Disse selskapene påanket ikke tingrettens dom.

NOKUS-reglene er neppe relevante når det gjelder Timex i fremtiden. For, som vi skriver om på de gule sidene i denne utgaven, Olsen-familien og Eagleville har ikke lenger  kontroll over Timex, etter å ha solgt seg ned.

Fakturaer via London

Höegh Capital Partners Ltd i London er Høegh-familiens interne finansielle rådgiver. Blant annet gir HCP London investeringsråd til Aequitas-selskapene. Det hendte at regninger fra eksterne rådgivere ble viderefakturert fra HCP London til selskapene ute i strukturen.

Tidvis omfattet det også fakturaer fra Taylor Wessing.

Dermed kom inntekter inn til Storbritannia og ble en del av skattegrunnlaget. HCP London var nemlig en såkalt relevant person i henhold til skattereformen fra 2008 fordi det var heleid av Morten og Thomas Høegh sammen med Leif Høegh.

Betalingene til HCP London og andre rådgivere kunne ha vært unngått. Det var nemlig ingen kommersielle grunner for fetterne til å eie HCP London. De var f.eks. ikke eiere i Höegh Capital Partners Services på Guernsey, en annen rådgiver for familien.

Dersom Taylor Wessing hadde “fulgt sine plikter”, ville det ha blitt besluttet å restrukturere HCP London slik at det ikke lenger var en “relevant person”, hevdes det i stevningen.

Betalinger til et eksternt meglerhus, Arden Securities Ltd., fra Aequitas Investments Ltd., skulle dessuten enten ikke ha skjedd, eller eventuelt ha blitt foretatt til en av meglerhusets offshore-konti, heter det i stevningen.

Sivil sak: Høegh-fetternes erstatningssak høres i High Court of Justice, Business and Property Courts, som ligger i Rolls Building i London. Foto: Dreamstime

Uvisst når saken kommer opp

Heller ikke Taylor Wessing ønsker å kommentere søksmålet overfor Kapital. 

– Takk for henvendelsen. Vi kommer ikke til å kommentere dette, men ikke nøl med å ta kontakt hvis jeg kan være til noen hjelp i fremtiden, svarer kommunikasjonssjef Heather McMaster.

Fra assistenten til sakens dommer får Kapital opplyst at saken foreløpig ikke er berammet.

I en avgjørelse fra dommeren i august gis saksøkerne frist til 17. september med å gjøre endringer i sitt erstatningskrav, uten at Kapital vet om så har skjedd. De saksøkte hadde på sin side en frist for å levere inn sitt tilsvar til retten som løp ut samtidig som Kapital gikk i trykken. 

Reportasjer
Næringsliv