Verdiene i utlandet på listen over Norges 400 rikeste har økt med rundt 20 milliarder på to år. Andelen av totalverdien på listen som eies fra utlandet ligger i år på 24 prosent, som er noe ned fra 27 prosent i 2019.

Sammenlignet med ti år siden er det en økende andel som forvaltes fra personer bosatt i utlandet. Da var andelen av totalformuen 17 prosent og vi hadde 30 “skatteflyktninger” på listen, eller syv prosent av personene, mot 36 personer, eller ni prosent, i år. Det er samme antallet personer i år som for to år siden.

Kapital presiserer at selv om de fleste er skatteflyktninger - mange i mer eller mindre grad - gjelder ikke dette alle. Flere av de norske eksilmilliardærene på Kapitals liste har flyttet til utlandet av andre årsaker, som for eksempel Ole Andreas Halvorsen, Jørn Lyseggen, Børge Hald og Are Traasdahl. Noen har studert i utlandet og blitt værende der, andre har møtt kjærligheten i utlandet og har av den grunn valgt å bosette seg der, mens utenlandske forretninger har ført atter andre ut av landet. 

Flere av formuene er derfor i stor grad bygget opp utenfor landets grenser. Men for langt de fleste av de norske milliardærene på Kapitals oversikt her har skatt vært et av motivene for å flytte ut.

Laksearving Håkon Olaisen (39) er registrert utvandret til Polen i fjor, ifølge Folkeregisteret. Det er for øvrig, så vidt Kapital vet, ingen reelt nye skatteflyktninger på 400-listen siden før coronapandemien. En som har “flagget hjem” siden 2019 er oljefondsjef Nicolai Tangen (55). Det var få alternativer til å bo i Norge og parkere forvaltning av gigantformuen hos uavhengige om han skulle lande drømmejobben.

Alle de 36 kosmopolittene er fortsatt norske statsborgere unntatt én: kypriot John Fredriksen (77) har for lengst levert inn sitt norske pass. Per Heidenreich (77) har på sin side både norsk og amerikansk statsborgerskap.

Skatteplikt til Norge avhenger ikke av statsborgerskap, men om du er ansett som bosatt her.

Skattemessig utflytting

Når en person oppholder seg i utlandet midlertidig, vil han fortsette å være skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett. Tar personen derimot fast opphold i utlandet, kan han på visse vilkår og etter en tid bli skattemessig utflyttet.

Når skatteyter har vært bosatt i Norge i minst 10 år i løpet av livet sitt før han forlater Norge, kan han tidligst anses skattemessig utflyttet etter utløpet av det tredje inntektsåret etter at han flytter fra Norge. Skattemessig utflytting forutsetter for øvrig at skatteyter ikke oppholder seg mer enn 61 dager i Norge i løpet av hvert av de tre inntektsårene, og at hverken skatteyter eller hans nære familie disponerer bolig i Norge.

Dersom man flytter til et land med skatteavtale, kan man på visse vilkår beholde tidligere bolig, og korte ned flytteperioden vesentlig.

En person som er skattemessig utflyttet (etter treårsperioden) vil kunne bli skattemessig bosatt igjen, dersom han oppholder seg i Norge i mer enn 183 dager i en 12-månedersperiode eller 270 dager i en 36-månedersperiode. Han kan oppholde seg i gjennomsnitt 90 dager pr. år i Norge uten å bli skattemessig bosatt i Norge. Skatteetatens hjemmesider har eksempler.

Skatteetaten

Skatt motiverer

Flere av de 36 skatteflyktningene både eier og driver selskaper i fødelandet. Det kan være mange grunner til at personer flytter ut, men skatt er nok medvirkende for svært mange her.

Ta for eksempel John Fredriksen, som nærer en generell skepsis til norske myndigheter. Tankrederen har toppet listen over Norges 400 rikeste i 19 år på rad, men har ikke skattet til Norge siden han utvandret i 1978. Den tidligere norske arveavgiften på ti prosent skal ha bidratt til at Fredriksen i sin tid ble kypriot.

Fredriksen har selskaper i Storbritannia, Norge, Bermuda, Kypros, Panama og Liberia. Eierskapet skjer via en trust på Jersey der de London-baserte døtrene Cecilie og Kathrine er begunstiget.

I 2010 var han nær ved å flagge flere skip hjem til Norge, som en takk til Trond Giske for hans gode vilje når det gjaldt å jobbe for en oppmykning av de strenge reglene for nordmenn bosatt i utlandet.

Noen måneder senere satte imidlertid Sigbjørn Johnsen foten ned: Det ble ingen endring i reglene. Fredriksens kontante svar: De siste skipene under norsk flagg forsvant ut.

Peter T. Smedvig (75) flyttet på sin side til London fra Stavanger for 30 år siden. Grunnen skal ha vært at formuesskatten ble såpass høy da familierederiet gikk på børs at den, ifølge Smedvig, ikke lot seg betjene bare gjennom årlige utbytter. I dag forvalter datteren Anna Margaret (38) familieverdiene på over 10 milliarder videre fra London, der også niesen Julia Smedvig Hagland (35) bor. Holdingselskapene deres eies via truster på Jersey.

London calling: Tvillingdøtrene Kathrine og Cecilie Fredriksen bor i London, mens trusten C.K. Limited er på kanaløya Jersey. Foto: CF Wesenberg

Hei Sveits

London er stadig der vi finner flest av Norges rike skatteflyktninger. Storbritannia har ingen formuesskatt, men en skatteavtale fra 2013 med Norge omfatter ikke denne skatten, hvilket betyr at norske borgere må selge bolig og kutte alle bånd for å slippe unna.

Storbritannia har for øvrig en arveavgift for bosatte, estate tax, men det kan godt tenkes at verdiene i en offshore-trust som ble opprettet før man ble bosatt i landet ikke berøres av denne.

Det er 10 på listen som holder til i London, dvs. 28 prosent av personene, og 11 om vi regner med kypriot Fredriksen som eier en av Londons dyreste eiendommer i Chelsea, og 12 om vi regner med Kristian Siem (72), som står med adresse her i det norske Folkeregisteret, men er skattemessig bosatt i Monaco. Sveits har ni personer, dvs. 25 prosent, men høyest andel av pengeverdiene med 27 prosent mot 14 prosent i London ex. Fredriksen.

Fire av topp seks blant eksilmilliardærene holder til i Sveits. Da inkluderer vi Stein Erik Hagen (65), som selv bor i Norge, og kun eier 0,25 prosent av familieselskapet Canica, men har kontroll gjennom A-aksjer.

Datteren Caroline Marie Hagen Kjos (37) har siden 2009 vært bosatt i Wollerau utenfor Zürich, i kantonen Schwyz.

Der bor også rederarving Kristian Jebsen (66), mens cruisereder Torstein Hagen (78) bor i Luzern ved Vierwaldstättersjøen, når han ikke er på farten til kontorene til Viking Cruises i Basel eller Los Angeles.

Flere har kommet tilbake

Alpelandet har faktisk formuesskatt, men de ulike kantonene kan bestemme og skreddersy mye av beskatningen.

Cruisearving Bent Christian Wilhelmsen (62) har adresse i Nyon utenfor Genève, mens riggarving Marianne Odfjell (51) har tilhold i Montagnola, en landsby ved Luganosjøen.

De tidligere Pareto-toppene Svein Støle (58) og Anders Endreson (62) solgte for endel år siden  boligene sine i Norge og slo seg ned i Zug, mens EQT-sjef Christian Sinding (48) har base i Zollikon i kantonen Zürich.

Norden-sjef Anders Misund i EQT har på sin side flyttet hjem til Oslo fra Storbritannia, i likhet med nevnte Nicolai Tangen, mens tidligere Altor-topp Hugo Maurstad (56) for noen år siden flyttet tilbake fra Sveits. Listen over “hjemvendte sønner” er lang om vi inkluderer alle som har bodd en periode i utlandet av ulike grunner.

Ganske nylig har også Bjørn Nicolaisen (69), gründeren av mikrofiberkluter i Norwex, flyttet hjem fra Østerrike til Jessheim.

– Et sted går grensen

Det blir interessant å se om andelen som bor i utlandet vil øke igjen etter det kommende regjeringsskiftet. Gustav Witzøe, nummer fem på årets 400-liste med en formue på 45,6 milliarder kroner, fikk mye oppmerksomhet under valgkampen da han blant annet uttalte følgende til VG om formuesskatten:

“Et sted går grensen, og eierne av flere av de aller største norske næringsformuene har allerede forlatt Norge. En nær fordobling, som foreslått av Arbeiderpartiet, ville for vår bedrift betydd en halv milliard i ekstra skatt, som en utenlandsk bedrift ville ha sluppet”.

Det er Witzøes sønn Gustav Magnar som formelt sitter med aksjene, og som har en ligningsformue på drøyt 20 milliarder kroner. Begge bor i Norge.