Norges største filantroper
To av Norges mest kjente milliardærer, Kjell Inge Røkke og Nicolai Tangen, har skrevet under på et løfte om å gi bort minst halvparten av formuen i sin levetid. Og mange norske rikinger følger trenden med rause gaver – i nye varianter.
Høstens valgkamp gav norske milliardærer liten grunn til å juble for utviklingen i omdømme. Landets rikeste ble skyteskiver for de som kjemper for å jevne ut økonomiske forskjeller mellom nordmenn. Og sant nok: Under Ernas regjeringstid har totalverdien på Norges 400 rikeste doblet seg til 1.700 milliarder kroner. Men også viljen til å dele av overflod og kompetanse har skutt i været de senere årene – som regel under forutsetning av at giverne får bestemme premissene selv. Slik følger Norge en internasjonal trend der superrike mennesker deler ut enorme summer til ulike formål som de anser som gode.
Ifølge forfatter Paul Vallely, som gav ut boken Philantropy from Aristotle to Zuckerberg i fjor, finnes det rundt 260.000 filantropiske fond rundt om i verden. Disse kontrollerer til sammen 1.500 milliarder dollar – eller om lag 13.000 milliarder kroner, mer enn det norske Oljefondet. Rundt 75 prosent av disse fondene er etablert de siste 20 årene, og innflytelsen fra private filantroper har økt kraftig i senere år, skriver Paul Vallely i en artikkel i The Guardian.
Og givergleden, i hovedsak demonstrert av rike amerikanere og briter, ser ut til å slå an her hjemme også – til tross for en godt utbygd velferdsstat som, enn så lenge, greier å ta hånd om mange behov. Og det er mange som gir: Trond Mohn har bladd opp mer enn fem milliarder kroner gjennom 30 år, Christen Sveaas nærmer seg tre milliarder i ulike gaver, og Kjell Inge Røkke har passert milliarden. Det samme har Nicolai Tangen.
Rause donasjoner kommer også fra familiene Grieg og Lærdal, som har etablert egne stiftelser for å sluse ut penger til gode formål. Mens Grieg satser på barn og unges utvikling, fokuserer Lærdal på å bruke økonomiske midler og sin kompetanse innenfor medisinsk utstyr på å redde liv verden rundt. Og slik kan man holde på å ramse opp – for storparten av landets aller rikeste støtter veldedighet i en eller annen form. Og på de neste sidene kan du lese flere detaljer om hvor og hvordan de gir.
Gir til noe de brenner for
I 2012 grunnla Ingrid Stange Partnership for Change (PfC), en NGO som arbeider konkret med utdannelse og jobbskaping for fattige kvinner i Etiopia. Deres hovedstøttespiller er Formuesforvaltning, og Stange har, både før og etter etableringen PfC, gitt råd om filantropi til kunder hos forvaltningsselskapet som ønsker å etablere en givervirksomhet.
– Demokratisk utfordring
Filantropi leder fort til demokratiske utfordringer, ifølge etikk- og økonomiprofessor Alexander W. Cappelen ved Norges Handelshøyskole (NHH).
– Hva mener du er de rikes motiv for å gi bort penger?
– Selvfølgelig er det alltid et element av at man ønsker å ha et godt image, men jeg tror at de rikes motiv for å gi penger til gode formål i all hovedsak er et oppriktig ønske om å gi noe tilbake til fellesskapet, sier Cappelen.
– Er det ikke bedre at de betaler mer over skatteseddelen?
– Det er et godt spørsmål, og jeg tror det er viktig å skille mellom to dimensjoner. Det ene er: Hvem er flinkest til å organisere og få mest ut av hver krone? Der kan man diskutere og til og med mene at enkelte rike, som jo har vist seg å være flinke til å organisere virksomheter, kanskje kan ha et spesielt talent i endel sammenhenger. Det andre spørsmålet er: Hvem som skal få lov til å bestemme over hvor pengene skal brukes? sier professoren og fortsetter:
– Det som grunnleggende skjer når rike mennesker gir bort penger, er at de får veldig stor innflytelse over hvilke tiltak som gjennomføres og hvem som skal nyte godt av hjelpen. Det kan man jo betrakte som udemokratisk. Når man ved valg skal stemme over hvordan fellesskapets midler skal brukes, så har alle en stemme, men ved bruk av private midler har hver krone en stemme. Og de med veldig mange kroner har veldig mange flere stemmer.
– Kan man se for seg at norske milliardærer for eksempel gir penger til forskning på typiske gammelmannssykdommer, mens sykdommer som rammer andre grupper ikke får de samme midlene, oppmerksomheten og ekspertisen?
– Absolutt. Og lignende kan man tenke seg at milliardærer med stor interesse for fotball kan hende vil prioritere å bygge fotballbaner fremfor infrastruktur for andre idretter. Og det er kanskje litt av grunnen til at man ønsker å bidra med egne midler, at de kan prioritere det de selv synes er viktig. Der ligger mye av gevinsten for de rike, men samtidig også den demokratiske utfordringen.
– I USA sier noen at filantropi bidrar til å legitimere store økonomiske ulikheter? Kan man si det samme om Norge?
– I Norge tror jeg selv de fleste rike vil si at det er bedre å skattlegge og la fellesskapet og demokratiet bestemme pengebruken, enn å la den enkelte milliardær bestemme. Den utbredte skepsisen mot filantropi i Norge bygger jo nettopp på frykten for at de rike skal få bestemme hva som skal prioriteres. Og mange vil ikke at viktige oppgaver i samfunnet skal overlates til noen få rike eller mektige bedrifter, sier professoren.
– Tidligere tenkte mange at man skulle støtte mest mulig konkrete ting, som å bygge skolebygg i Afrika, uten å tenke på at disse måtte ha midler til å drives. Derfor er det nå mange tomme skolebygg rundt omkring. Nå tilnærmer man seg dette feltet med en mye mer strategisk holdning enn før, sier Stange.
– Kan du utdype det?
– Mange leter etter prosjekter som de selv brenner for og har kunnskap om, slik at de selv kan bidra både med økonomi, kompetanse og dessuten ta del i arbeidet selv. De ønsker ikke å klatte på med litt hjelp her og der, men vil gå inn i et langsiktig samarbeid, og ser at de også må sikre midler til å drive prosjektene. Dessuten er det mange som ser at ved å hjelpe sosiale entreprenører i lokalsamfunnet til å bygge økonomisk bærekraft i prosjektene, kan de oppnå varig endring, samt at partnerskap kan være med og sikre ringvirkninger av arbeidet. Det er en positiv utvikling, sier hun.
Mange leter etter prosjekter som de selv brenner for og har kunnskap om, slik at de selv kan bidra både med økonomi, kompetanse og dessuten ta del i arbeidet selv.Ingrid Stange, Partnership for Change
– Er folk mer åpne om store gaver nå enn før?
– Ja, jeg tror det, men det er fortsatt mange som gir i det skjulte. Det har litt sammenheng med den norske holdningen om at man “ikke skal tro at man er noe” eller stikke seg ut. Samtidig: Når man velger å støtte noe som man brenner for, er det ikke så lett å gå stille i dørene, fordi mange ønsker å engasjere seg personlig, svarer Stange, som poengterer at filantropi slett ikke er noe nytt i Norge.
Det er fortsatt mange som gir i det skjulte. Det har litt sammenheng med den norske holdningen om at man ‘ikke skal tro at man er noe’ eller stikke seg ut.Ingrid Stange, Partnership for Change
– Mange velstående familier har drevet med dette gjennom generasjoner. Det har også familier med mer begrenset inntekt og formue. Jeg har vokst opp i bibelbeltet, og der var det jo mange som engasjerte seg. Det er ikke noe nytt fenomen, men det har tatt nye former, sier hun.
Fikk Bill Gates på tråden
Typisk signaliserte den tidligere fiskeren Kjell Inge Røkke at havforskning skulle ha ekstra fokus da han utpekte miljø, høyere utdannelse og lokalsamfunn som områdene han ønsket å donere sin formue til da han underskrev Giving Pledge i mai 2017. Initiativet ble startet av Bill og Melinda Gates og Warren Buffett i 2009, og trioen oppfordrer andre milliardærer til å gi bort minst halvparten av sin formue til veldedige formål i løpet av sin levetid. Totalt har 223 milliardærer fra 27 land skrevet under på denne forpliktelsen. I et intervju med DN i februar fortalte hovedeieren i Aker at han en dag fikk beskjed om at Microsoft-gründer Bill Gates ville snakke med ham på telefon. Påfølgende dag hadde han Gates på tråden.
– Han introduserte meg for Giving Pledge og fortalte om begrunnelse og ambisjoner. Som medlem må du forplikte deg til å gi tilbake minst 50 prosent. Gates spurte om jeg ville være med, og jeg svarte at det var enkelt. I testamentet mitt sto det at jeg skulle gi bort 80 prosent. Så 50 prosent var ikke noe problem, fortalte Røkke og la til: – Har du tjent mye penger, utover en viss mengde, er det ikke dine lenger. Det er samfunnsskapt. Du er et produkt av samfunnet.
I testamentet mitt sto det at jeg skulle gi bort 80 prosent. Så 50 prosent var ikke noe problem.Kjell Inge Røkke
At brennende interesser utløser gaver ser vi også når Nicolai Tangen og Christen Sveaas gjør store donasjoner innenfor kunstfeltet, som begge er levende opptatt av. Også tech-gründeren Jørn Lyseggen har valgt noe som ligger hans hjerte nær når han driver sin veldedige virksomhet. I høst er 52-åringen for første gang inne på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, med en formue på 5,3 milliarder kroner etter børsnoteringen av Meltwater i fjor. Men veien fra en trygg forskerjobb i Norge til å bli teknologigründer i Silicon Valley har vært tøff. Suksessen innebar enormt mye jobb og ensidig fokus. Det var en medvirkende årsak til at Lyseggen i 2008 startet opp en gründerskole i Ghana. MEST utdanner hvert år 60 studenter innen programvareutvikling og entreprenørskap. Eksamen består av en investorpitch der Lyseggen & Co flyr inn entreprenører og investorer fra Silicon Valley. Hvis elevene består, får de 100.000 dollar til å starte opp et eget selskap.
– Det er et knallhardt opplegg og ligner litt på en MBA, sa han til Finansavisen i fjor.
Lyseggen bruker mye tid på skolen i Ghana og reiser dit en gang i kvartalet for å følge opp elevene, holde foredrag og backe organisasjonen.
– Å bygge opp skolen er den mest crazy beslutningen jeg noensinne har tatt, men absolutt en av de beste.
Å bygge opp skolen er den mest crazy beslutningen jeg noensinne har tatt, men absolutt en av de beste.Jørn Lyseggen, Meltwater-gründer
Leave no one behind
Norske stiftelser tilfører samfunnet stadig mer ressurser til gode formål. 6.500 stiftelser deler ut rundt seks milliarder kroner hvert år, bidrar med fire millioner dugnadstimer og sysselsetter 41.000 personer, viser tall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Både Olav Thon, Grieg-familien, Fred Kavli, Ivar S. Løge og mange flere har opprettet stiftelser som skal dele ut penger til ulike, prioriterte formål.
Men hvor fornuftig er det at milliardærer bestemmer hvor store ressurser skal havne, basert på deres egne preferanser? Fører det til bedre pengebruk enn ved demokratiske prosesser eller prioriteringer gjort av spesialister på utvikling og bistand?
Norges største filantroper
Trond Mohn
5.000 mill. kr
Bergens rause velgjører har ligget på givertoppen i Norge i mange år og slutter visst aldri å øse av milliardformuen. Hans bidrag til ulike formål – gjennom 30 år – har nå passert fem milliarder kroner. Forskning, medisinsk utstyr, idrett og tiltak i lokalmiljøet samt Kirkens Bymisjon og Kirkens SOS har vært blant hans prioriterte mottagere. 78-åringen bruker mye tid på sin filantropiske gjerning og sier det gir ham enorm glede å kunne dele av sin rikdom.
Christen Sveaas
2.870 mill. kr
Sveaas er en av de aller største velgjørerne i Norge og øser ut midler til Anders Sveaas’ Almennyttige Fond med totalt 225 mill. kroner. På forsommeren i fjor ble det kjent at Sveaas også gir bort halve kunstsamlingen sin. De rundt 800 kunstverkene er lagt i Christen Sveaas’ Kunststiftelse og gir stiftelsen en verdi på 1,24 milliarder kroner. Sveaas har også gitt bort kunst til utenlandske museer verdt cirka 70 millioner kroner, 30 millioner kroner til norske museer, og 180 millioner kroner har han gitt til utdannelsesstipender. I en årrekke har kunstmesén Sveaas også bidratt med cirka 930 millioner kroner til drift av Kistefos-Museet, inkludert kunstgaver til museets skulpturpark. Siden 2010 har Sveaas også gitt 50 millioner kroner til humanitære hjelpeprosjekter i Sør-Afrika, han har bidratt med 25 millioner kroner til Redningsselskapet, samt gitt 120 millioner kroner i forskjellige sponsorprosjekter gjennom årene.
Nicolai Tangen
1.500 mill. kr
Oljefond-sjefen ga i fjor sine eierandeler i hedgefondet AKO Capital, som han grunnla i 2005 og har vært toppsjef og investeringsdirektør for, til den veldedige stiftelsen AKO Capital Foundation. Stiftelsen ble etablert i 2013 av Nicolai Tangen, og har hittil blitt tilført verdier for over 500 millioner pund, cirka 4,4 milliarder kroner i dagens kurs, og har delt ut over 125 millioner pund, cirka halvannen milliard kroner, til veldedige formål. AKO Foundation støtter tiltak innen utdannelse og kunst, og har blant annet gitt penger til Jamie Oliver Food Foundation, London School of Economics, den amerikanske prestisjeskolen Wharton (der Tangen selv studerte) og kunstakademiet Courtauld i London (hvor han tok master), samt Strømmestiftelsen og Ako Kunststiftelse i Kristiansand. I tillegg støtter stiftelsen en rekke initiativer som skal bekjempe klimaendringene.
Fred Kavli
1.400 mill. kr
Etter salget av Kavlico i år 2000 opprettet selskapets gründer, norsk-amerikaneren Fred Kavli, Kavli Foundation. Fondet deler ut forskningspriser innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap på en million dollar annethvert år. Fondet støtter i tillegg 22 forskningsinstitutter ved noen av verdens ledende universiteter i USA, Europa og Asia. Nå avdøde Kavlis bidrag skal ha vært på over 200 millioner dollar.
Kjell Inge Røkke
1.170 mill. kr
Aker Stadion ble skjenket som en gave fra Røkke med en prislapp på 230 millioner kroner. I tillegg har Røkke fra 2006 til i dag gitt 140 millioner kroner til lokale lag og organisasjoner som ønsker å tjene en slant på salg av årskort til Aker Stadion for Molde FK. For hver krone lag, foreninger og klubber selger sesongkort for, gir Kjell Inge Røkke og Anne Grete Eidsvig et tilsvarende beløp tilbake gjennom det tidligere ekteparets “Prosjekt Tilhørighet”. På toppen kommer økonomisk støtte og sponsing av fotballklubben til rundt 400 millioner kroner siden 1992 fra Røkke og hans selskaper. I tillegg har Røkke gitt filantropisk støtte på cirka 130 millioner kroner til havinitiativer som bidrar til løsninger gjennom virksomheter som REV Ocean, Ocean Data Platform og Plastic REVolution. 140 millioner kroner er gitt i studentstipender gjennom Aker Scholarship, 45 millioner kroner til Stiftelsen VI for funksjonshemmede, og 85 millioner kroner til øvrige formål, inkludert Molde Håndball og Frisk Asker fotball.
Lærdal-familien
900 mill. kr
Tore Lærdal og familien er lidenskapelig opptatt av å bruke sin formue og kompetanse til å redde liv, og opprettet i 2019 venturefondet “Laerdal Million Lives Fund”. Fondet har sammen med Laerdal Medical og not-for-profit-selskapet Laerdal Global Health forpliktet seg til å bistå med 1,1 milliarder kroner til initiativer under FNs Every Woman Every Child-opprop – for å nå målet om å redde en million flere liv hvert år innen 2030. Foreløpig har familien donert 530 mill. kr av denne summen. Familien har i tillegg, gjennom Lærdal-fondet, støttet tusenvis av forskningsprosjekter med rundt 350 millioner kroner siden opprettelsen i 1980, samt gitt 20 millioner til kulturtiltak i Stavangerregionen.
Aud Jebsen
800 mill. kr
Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen ble opprettet i 2009 med en gave fra Aud Jebsen på vel 800 millioner kroner. I tillegg har stiftelsen mottatt gaver fra Kristian Gerhard Jebsen Foundation på til sammen 35 millioner dollar. Forvaltningskapitalen var ved utgangen av 2013 på 960 millioner kroner. Summen av tildelinger siden oppstarten i 2009 er på i overkant av 670 millioner kroner til en rekke prosjekter innen medisinsk og maritim forskning, samt kunst og kultur. Hoveddelen går til medisinsk forskning ved 22 medisinske forskningssentre ved norske sykehus og universiteter. – Familien Jebsen er meget stolt over å være delaktig i å fremme verdensledende forskning basert i Norge, sier adm. dir. i stiftelsen, Sveinung Hole.
Grieg-familien
700 mill. kr
Det er gjennom stiftelsen Grieg Foundation, som mottar 25 prosent av utbyttet i Grieg Group, at Grieg-familien donerer til veldedige formål. Stiftelsen ble opprettet i sin nåværende form i 2002 og har siden den gang bevilget rundt 700 millioner kroner til prosjekter over hele verden. Det er særlig barn og unges utvikling, musikk og annen kultur, samt medisinsk forskning og helseprosjekter som nyter godt av utdelingene.
Olav Thon
450 mill. kr
Thon opprettet Olav Thon Stiftelsen i 2013 og overdro via gavebrev samtlige aksjer i Olav Thon Gruppen AS, verdsatt til 25,4 milliarder kroner til stiftelsen. Dens formål er å utøve et stabilt og langsiktig eierskap i Olav Thon Gruppen AS og underliggende selskaper langs de hovedlinjer som Thon har lagt til grunn for sin forretningsdrift, for derigjennom også å skape økonomisk grunnlag for at stiftelsen skal kunne utdele midler til allmennyttige formål. Hvert år kan det deles ut ca. 50 millioner kroner til formål definert i stiftelsens vedtekter. De største tildelingene av pengene går til forskning og undervisning innen de matematisk-naturvitenskapelige og medisinske fagområdene. Han har tidligere opprettet tre stiftelser som skal fremme naturopplevelser. Thon har i realiteten gitt bort alle verdier til stiftelsen, men summen av donerte bidrag er foreløpig langt lavere enn stiftelsens verdsettelse.
Christian Ringnes
450 mill. kr
Den eksentriske milliardæren satte av 300 millioner kroner i en stiftelse til innkjøp, opparbeiding og drift av skulpturparken i Ekebergåsen i Oslo. I perioden 2016 til 2021 har han via C Ludens Ringnes Stiftelse donert ytterligere 150 millioner kroner. Mesteparten til Ekebergparken, men også til opprettelsen av en skulpturpark på Harvard Business School og til Langåsparken i Svolvær, samt til Dyrevernalliansen for å bedre dyrevelferden i Norge. Ringnes har også donert en rekke av skulpturene som pryder hovedstaden, for eksempel bronsetigeren på Jernbanetorget i Oslo og påfuglfontenen ved Nationaltheatret.
Stein Erik Hagen
420 mill. kr
Gjennom årenes løp har investoren gitt penger til medisinsk forskning og utstyr, Skimuseet i Holmenkollen samt støttet et professorat ved Handelshøyskolen BI. Han bidro i tillegg med 20 millioner kroner til nytt kulturhus i Larvik og har de senere år støttet en rekke kulturformål. Rimi-Hagen har også donert 100 millioner til prostataforskning, etter at han selv overlevde samme krefttype, samt forskning på den kroniske leversykdommen primær skleroserende cholangitt (PSC), som sønnen Carl Erik lider av. Canica har i tillegg valgt å støtte et forskningsprosjekt på Covid-19 ved Rikshospitalet.
Johan H. Andresen
250 mill. kr
Andresen har vært glødende engasjert i sosialt entreprenørskap siden 2007 og bidrar hvert år med om lag 25 millioner kroner. Viktigere er likevel tiden og kreftene konsernet og deres pro bono-partnere investerer i dette. Ferds bidrag i form av kompetanse, erfaring og nettverk er vanskelig å tallfeste – men summen er betydelig. Tobakksarvingen har brukt nyskapende metoder når han og teamet hans i Ferd SE har tatt fatt på store samfunnsoppgaver. I 2020 gav Ferds portefølje innenfor sosialt entreprenørskap, bestående av ti selskaper og et fond, positiv effekt for 25.000 mennesker, ifølge Ferds egne beregninger.
Petter Stordalen
240 mill. kr
Nordic Choice Hotels rapporterer på tre bunnlinjer, der resultater innen samfunnsansvar og miljø sidestilles med de økonomiske resultatene. I tillegg kommer Stordalen Foundation (SF), som er en privat stiftelse som støtter prosjekter, initiativer og organisasjoner som aktivt arbeider for en bærekraftig fremtid. Blant disse er: EAT Stockholm Food Forum, GreeNudge, Dyrevernalliansen, Stockholm Resilience Center, Regnskogfondet og UNICEF. Konsernet har også i mange år vært hovedpartner for Pride i Norden, og i 2018 innledet de et samarbeid med Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i Norge og Rådgivningsbyrån for asylsökande och flyktingar i Sverige, for å gi rådgivning og juridisk bistand til medarbeidere som risikerer utsending fra Norden.
Ivar S. Løge
220 mill. kr
Løge har tjent en formue på bl.a. postordreforretningen Select. I 2007 pløyet han cirka 220 millioner kroner av den inn i Ivar S. Løges stiftelse, som støtter endringsprosjekter i vanskeligstilte utviklingsland. I dag er stiftelsens forvaltningskapital på cirka 345 millioner. Det er donert 50–55 millioner kroner hittil – de siste årene med hovedfokus på utdannelse av kvinner i Etiopia og Myanmar. Det vesentlige av donasjonene har skjedd i samarbeid med Partnership for Change. – Vi har valgt Afrika som hovedsatsningsområde fordi vi føler at behovene er større der enn i Europa, og fordi vi kan få gjort mer for pengene der, sier Løge.
Jørn Lyseggen
175 mill. kr
Gründeren bak medieovervåkningsselskapet Meltwater Group etablerte i 2007 stiftelsen Meltwater Foundation. Stiftelsen utdanner softwareentreprenører utenfor Ghanas hovedstad Accra og tilbyr også startkapital til gode ideer. Lyseggen har satt av 20 millioner dollar til stiftelsen, nær 175 millioner kroner med dagens dollarkurs. I 2017 opprettet Lyseggen også Meltwater Entrepreneurial School of Technology (MEST) fordi han “brenner for talent og fordi jeg liker å støtte underdogs”. Meltwater donerer rundt 2,5 millioner dollar pr. år for å støtte programmet. Så langt har de donert omtrent 28 millioner dollar, snaut 250 millioner kroner med dagens dollarkurs, siden begynnelsen i 2017.
John Fredriksen
120 mill. kr
Fredriksen har i flere omganger gitt penger til Rikshospitalet og Radiumhospitalet og ble berømt for sin donasjon av 50 millioner kroner forseglet på en serviett fra Theatercaféen. Han har blant annet bidratt til innkjøp av en avansert operasjonsrobot for kreft. De seneste årene har også døtrene engasjert seg. Blant annet i Fredriksen-samarbeidet med Nasjonalmuseet i Oslo, som innebærer etablering av “en unik kunstsamling med fokus på samtidskunst og moderne kunst, flere utstillinger i Lyshallen og et forskningsprogram”. Summen av alle Fredriksens donasjoner er ikke kjent, men det er i alle fall snakk om over 100 millioner kroner de senere år.
Jens Ulltveit-Moe
112 mill. kr
Den kunnskapsinteresserte investoren har bidratt med midler til Arkitektmuseet i Oslo, Norsk Bremuseum, Vitenfabrikken Jærmuseet og til nytt veksthus i Botanisk Hage på Tøyen i Oslo. – Klimahuset er nå i full drift, og gjør akkurat det jeg ønsket: informerer Oslos skolebarn og innbyggere om klima, hva det er og utfordringene vi står overfor, sier Ulltveit-Moe til Kapital. – Min filantropi på klima er ikke over, jeg ser fortsatt etter steder hvor jeg kan bidra. Environmental Defense Fund (EDF), samt Energi og Klima er nyttige plattformer der.
Ivar Tollefsen
110 mill. kr
Gjennom det nye prosjektet “A home for a home” skal Heimstaden, Europas tredje største boligeiendomsselskap hvor Ivar Tollefsen er hovedaksjonær, årlig donere 100 euro til SOS-barnebyer for hvert hjem selskapet selv eier. Med over 110.000 leiligheter i en rekke land vil dermed Heimstaden donere minst 110 millioner kroner bare i år. Heimstadens nylige oppkjøp av ytterlige 30,000 hjem vil potensielt øke det årlige bidraget til 140 millioner kroner. Med tiden blir Heimstaden etter planen det selskapet i verden som er SOS-barnebyers største bidragsyter.
*Oversikten er ikke uttømmende, dette er kun et utvalg av Norges mest gavmilde filantroper.
**Anslagene er gjort ved hjelp av tall vi har mottatt fra enkeltpersonene, bedriftene, stiftelsene, samt Kapitals egne vurderinger basert på tilgjengelige regnskaper.
Ingrid Stange svarer slik:
– I FN har man en regel som sier leave no one behind, men det er ikke lett å etterleve i praksis. Det betyr at de aller fattigste ofte blir glemt når det kommer store aktører inn. Når for eksempel Norad skal inn i et land for å hjelpe, er det snakk om så store beløp at de ikke kan sette seg inn i alle detaljer. Det blir mer at innsatsen måles i hvor mye penger de har gitt bort, sier Stange. Til sammenligning peker hun på at når hennes eget Partnership for Change gjør opp status for arbeidet i Etiopia, teller de ikke bare hvor mange jenter som har fått utdannelse.
– Nei, vi teller opp hvor mange jenter som har fått en jobb og forandret livet for seg selv og sin familie. Det holder ikke bare å pøse penger inn, du må følge opp og ta det hele veien frem, sier hun.
– Kan private filantroper være mer nøyaktige og konsentrere seg om smalere felt?
– Ja, de små tingene blir ofte oversett av de store aktørene. Å ikke glemme noen er nesten ikke mulig når man gir bort milliarder, argumenterer Stange og fortsetter:
De små tingene blir ofte oversett av de store aktørene. Å ikke glemme noen er nesten ikke mulig når man gir bort milliarder.Ingrid Stange, Partnership for Change
– Som ansatt i en stor statlig organisasjon er det ikke sikkert at man har det samme brennende hjertet – selv om mange i slike organisasjoner også har det – som en som for eksempel går inn og jobber for de fattigste skjebnene. Det gjør man fordi man er glad i mennesker og fordi man ser direkte resultater på hver enkelt familie, sier hun. Men det ene utelukker ikke det andre, presiserer Stange og sikter til at både private og offentlige må trekke i samme retning. Det er nok nød og utfordringer til alle som vil hjelpe.
– Hva er et rikere liv? Jo, det er å kunne bidra. For staten kan ikke løse alt. Jeg leser av og til historier i mediene à la folk som forteller at moren deres sultet ihjel på gamlehjemmet, fordi ingen hadde gitt henne mat. Da tenker jeg: “Hvor var du?“ Skal vi overlate alt til staten, eller har vi som enkeltpersoner et ansvar for våre nærmeste og for at verden blir bedre? Jeg er opptatt av at filantropi ikke bare handler om penger. Mange bidrar også med sin kompetanse og tid. Det er like viktig. Det vi kanskje ser mer av nå enn tidligere, er at personer som har både midler og kompetanse byr på seg selv i sin støtte til sosial endring.
Det vi kanskje ser mer av nå enn tidligere, er at personer som har både midler og kompetanse byr på seg selv i sin støtte til sosial endring.Ingrid Stange, Partnership for Change
– Hjelper filantropi reelt sett til en bedre verden?
– Ja, det har vi mange eksempler på at det gjør. Og jeg tror det hjelper på mange måter. Vi har stor velstand i Norge. Og filantroper finnes i alle lag av befolkningen – ikke bare blant de rikeste. Det er ulike mennesker, med ulike interesser, og dermed dekker de nå bredere felter med sine bidrag. En annen effekt er at når noen går foran, så skaper de en bevissthet rundt en sak, og så kommer bedriftene og staten etterpå, sier Stange og fortsetter:
– Ta for eksempel det enorme engasjementet vi nå ser for klimasaken. Det har ikke kommet av statlig innsats. Det kommer fra aktivister og filantroper som har støttet aktivister. For eksempel Extinction Rebellion (XR), som setter seg ned midt i krysset på Nationaltheatret i Oslo sentrum for å få fokus på alvoret i klimasaken. Nå har de fått dekket eventuelle bøter av en privatperson som liker det de gjør. Jeg er sikker på at slike aksjoner bidrar til at flere tenker: Nå må vi gjøre noe her!
– Burde rike nordmenn gitt mer?
– Jeg vil ikke være noen moralist. Jeg er skeptisk til å mene noe om hvor mye andre mennesker skal gi bort av sine penger. Det synes jeg folk skal få bestemme selv.
Jeg er skeptisk til å mene noe om hvor mye andre mennesker skal gi bort av sine penger. Det synes jeg folk skal få bestemme selv.Ingrid Stange, Partnership for Change
Impact Investing
Filantropi og gode hensikter har utviklet seg til også å gjelde norske bedrifter og virksomheter. Stine Lise Hattestad Bratsberg i KPMG Pure Sustainability har jobbet dedikert som rådgiver for selskaper, klynger og offentlige virksomheter innenfor samfunnsansvar og bærekraft i ti år og er en pioner på området i Norge.
– Det finnes mange som fortsatt driver med filantropi i form av gaver og arv – og mange organisasjoner ville fått problemer med å finansiere opp sitt arbeid om gavene stoppet helt opp – men i dag jobber man for i størst mulig grad å bruke kapital på en slik måte at det skaper langsiktige verdier, sier Hattestad Bratsberg.
Hun lister opp flere mer eller mindre tilbakelagte stadier i utviklingen og nevner begreper som: CSR (Corporate Social Responsibility), Corporate Responsibility og Shared Value. Alt vel og bra, men utviklingen ruller videre.
Det finnes mange som fortsatt driver med filantropi i form av gaver og arv – og mange organisasjoner ville fått problemer med å finansiere opp sitt arbeid om gavene stoppet helt opp – men i dag jobber man for i størst mulig grad å bruke kapital på en slik måte at det skaper langsiktige verdier.Stine Lise Hattestad, KPMG Pure Sustainability
– Impact Investing er det store buzz-ordet nå. Det betyr at man investerer for å bidra til en positiv samfunnseffekt enten sosialt og/eller med tanke på klima og miljø, men som samtidig skal gi en positiv avkastning. Ved en positiv avkastning kan ytterligere verdier skapes. Man har engleinvestorer og mange retninger for å investere med mening og gode hensikter. Trendene globalt er også at store stiftelser i større grad gjør impact investing, kontra å gi gaver. Det store skiftet innebærer at man ser på det man bidrar med som investeringer i et samfunn; i enkeltmennesker, i teknologi eller i løsninger som faktisk bidrar til en bedring på ulike felt, forklarer hun.
Hattestad Bratsberg trekker frem EUs Green Deal, som handler om hvordan vi kan nå målene i Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål innen 2030.
– Det hele handler om at det ikke er nok offentlig kapital tilgjengelig for at vi skal klare å endre verden raskt nok slik at vi når målene. Da må man stimulere privat kapital til å investere i en retning som gjør at vi får en bærekraftig utvikling for hele jordkloden. Jeg tror EUs Green Deal også i større grad vil stimulere de pengene som før ble gitt bort, uten en klar forventning om at det skal komme verdiskapning i retur i en bærekraftig retning. Vi ser at midler nå investeres mer i fintech, havforskning, sirkulær økonomi eller i andre løsninger som gir avkastning, sier Hattestad Bratsberg, som mener at filantropipengene har beveget seg i en retning som er mye sunnere og bedre for samfunnet i sin helhet enn hva tilfellet var for 15 år siden.
Det hele handler om at det ikke er nok offentlig kapital tilgjengelig for at vi skal klare å endre verden raskt nok slik at vi når målene.Stine Lise Hattestad, KPMG Pure Sustainability
– Hvem står bak skiftet?
– Hele samfunnet har beveget seg. I globalt perspektiv viser undersøkelser at endel kapital har hatt generasjonsskifte. Det ser man også i Norge. Skiftet har gitt unge, bevisste mennesker mer påvirkningskraft. Disse føler kanskje klimautfordringer og andre utfordringer mer på kroppen enn deres foreldre har gjort, sier KPMG Pure Sustainability-sjefen.
Når hun skal peke på noen som har ledet an i utviklingen i Norge, trekker hun frem tidligfaseinvestoren Tharald Nustad. Selvaag-arvingen står bak Nordic Impact og medvirket til etableringen av Katapult Ocean, Katapult Accelerator og Katapult Future Fest. Hans venture-imperium består av totalt 120 investeringer.
I tillegg nevner hun Ferd-eier Johan H. Andresen som en foregangsmann og Ferds satsning på Sosiale entreprenører, som er ledet av Katinka Greve Leiner og som nå gir avkastning og verdi for samfunn og entreprenørene på en og samme tid.
Liker ikke gi-bort-tall
Tobakksarvingen fra Bygdøy har vært glødende engasjert i sosialt entreprenørskap siden 2007. Norges 6. rikeste mann bruker nær sagt enhver anledning til å snakke varmt om bruken av metoder og verktøy fra næringslivet for å løse sosiale eller samfunnsmessige behov. I tillegg til årlige bidrag i millionklassen bruker hans ansatte i Ferd og pro bono-partnere av sin tid og kompetanse for å hjelpe sosiale entreprenører.
Ferds portefølje av ti selskaper og et fond gav i fjor positiv effekt for 25.000 mennesker, ifølge siste årsrapport fra Ferd Sosiale Entreprenører. Men bidragene er vanskelige å tallfeste eksakt. Andresen gir uttrykk for at han ikke liker målemetoden når Kapital spør om han har oversikt over hvor mye penger han har gitt til gode formål. Han mener det er en gammeldags måte å tenke på. Ferd spilte blant annet en avgjørende rolle for etableringen av fotballag for folk med rus- og psykiatriutfordringer. Tilbudet har vist forbløffende resultater gjennom 10 år.
– Man kan jo spørre hva verdien er av å få til en gatelagliga med 27 lag knyttet til de to øverste fotballdivisjonene? Derfra går 40–50 personer hvert år videre fra rus til å begynne på skole eller i jobb – noe intet annet ettervern er i nærheten av å klare. Gatelagsatsningen er nå kommet på statsbudsjettet, skriver Andresen og fortsetter:
Man kan jo spørre hva verdien er av å få til en gatelagliga med 27 lag knyttet til de to øverste fotballdivisjonene?Johan H. Andresen, Ferd-eier
– Så jeg har egentlig ikke noe "gi-bort-tall" å gi deg, da de ikke sier noe om de menneskelige og systemeffekten av pengene på kompetansen, skaleringen, døråpningene, møtene, skoleringen, treningen, opplæring av kommunalt ansatte, endring i lovverk, innføring av statlige ordninger, nye offentlige programmer og så videre, forklarer Andresen og holder frem:
– Systemendring tar tid, og det er ikke alltid slik at mer penger reduserer tidsbruken. Kloke mennesker med gode verdier kan være langt mer effektive til det, og slike har vi hos oss, avslutter han.