Måtte tilbakebetale 6,4 millioner i coronastøtte

Etter å ha oppgitt galt, og altfor høyt, tall for eget driftsresultat i en søknad om coronastøtte til Medietilsynet, ble støtten til Dagens Næringsliv kuttet fra 7,3 millioner kroner til 900.000 kroner.

- Bør tilbakebetale: - Når nasjonen er i krise, tar det seg veldig dårlig ut at noen av de mest lukrative bransjene profitterer på støtteordningene, skrev DN på lederplass og ba overskuddsselskapene om å betale tilbake støtte. Selv fikk DN, som i 2020 hadde et driftsresultat på 32 millioner, utbetalt åtte ganger mer i coronastøtte enn avisen hadde krav på. Foto: Dagens Næringsliv
Næringsliv

CFO

Techstep ASA • Oslo

– Det er mitt ansvar, medgir administrerende direktør og sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv.

Det var i august 2020 at Dagens Næringslivs sjefredaktør sendte inn en søknad om coronastøtte til Medietilsynet. Dette etter at Stortinget noen måneder tidligere hadde bevilget en pott på 300 millioner kroner til medier som har blitt rammet av coronakrisen. 

Totalt 169 medier rundt omkring i landet søkte på kompensasjonsordningen for inntektsbortfall i perioden 15. mars til 30. juni 2020. Dersom mediene oppfylte visse kriterier, kunne de få en kompensasjon på opptil 60 prosent av inntektsbortfallet for den nevnte perioden.

Coronastøtten ble regnet ut på bakgrunn av blant annet driftsresultat- og omsetningstall i 2019. Av Medietilsynets pott ble 92 av millionene opprinnelig delt ut til totalt 108 av mediene som søkte.

I oktober 2020 fikk Dagens Næringsliv tildelt og utbetalt det nest høyeste støttebeløpet blant alle mediene i hele Norge. Dvs. et beløp på over 7,3 millioner kroner. Den rosa næringslivsavisen ble kun “slått” av Adresseavisen, som fikk utbetalt 11,1 million kroner i coronastøtte. Men DNs støttebeløp skulle vise seg å være fullstendig feil.

Djuve signerte selv søknaden

Kapital har fått innsyn i søknaden som ble opprettet i sjefredaktør og administrerende direktør Amund Djuves navn, og med hans epost og signatur. Søknaden er datert 13. august 2020, og på direkte spørsmål om bedriftens driftsresultat i 2019 har Djuve skrevet at Dagens Næringslivs resultat var på nærmere 28,1 millioner kroner.

Vi har forholdt oss til tallene som DN oppgir i søknaden, og revisors etterkontroll.
Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet

Driftsresultatet som Djuve oppgav i søknaden, er imidlertid langt større enn driftsresultatet som fremkommer i Dagens Næringslivs årsrapport for 2019. Der opererer avisen selv med et driftsresultat på 20,8 millioner. Medietilsynet vet ikke hvorfor disse tallene ikke samsvarer.

– Hvorfor er beløpet som Dagens Næringsliv oppgir i søknaden til Medietilsynet mye høyere enn hva som står i årsrapporten deres?

– Det er vanskelig for oss å si noe om, det må du høre med DN om, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet. Hun legger til:

– Vi har forholdt oss til tallene som DN oppgir i søknaden, og revisors etterkontroll.

Skylder på Medietilsynet

Driftsresultatet for 2019 som DN-sjefen oppgav i støttesøknaden, er 35 prosent høyere enn det konsernet har oppgitt i sin egen årsrapport. 

Dette skulle være veldig forståelig, spesielt for en blåruss. Han [Amund Djuve] har lært det på NHH.
Finansprofessor Thore Johnsen

Medietilsynets spørsmål om driftsresultatet gir tilsynelatende lite rom for misforståelse, mener finansprofessor Thore Johnsen. For spørsmålet lyder som følger: “Hva var driftsresultatet for 2019?”

– Dette skulle være veldig forståelig, spesielt for en blåruss. Han har lært det på NHH, sier Johnsen, som antagelig sikter til den tidligere NHH-studenten Amund Djuve.

Djuve mener på sin side at Dagens Næringsliv ikke ble bedt om å rapportere driftsresultat slik det fremgår av regnskapet, og at Medietilsynet har bedt om et annet driftsresultat.

– Langt mellom liv og lære: Finansprofessor Thore Johnsen er forbauset over at Dagens Næringsliv ber andre bedrifter som går med overskudd, om å tilbakebetale coronastøtte når avisen selv har mottatt kompensasjon i et år med høyt overskudd. – Det er ikke godt samsvar mellom prinsipper og praksis, påpeker Johnsen. Foto: Marit Hommedal/NTB

– Tilsynet ba ikke om driftsresultat slik vi vanligvis rapporterer det. I kriteriene var det forutsetninger at det skulle gjøres endringer i inntekter og kostnader sammenlignet med de ordinære regnskapene både for 2019 og 2020, sier han til sitt forsvar.

Medietilsynet avviser imidlertid Djuves påstand om at driftsresultatet skulle justeres på noen som helst måte.

– Det er kun driftsresultat for 2019 som skal oppgis. I DNs søknad skulle dette kun være driftsresultatet til avisen i 2019, sier Medietilsynets direktør Nistad Sekkelsten.

Måtte sende pengene tilbake

Konsekvensen av at sjefredaktør Djuve oppgav feil tall i søknaden, var at den rosa avisen fikk utbetalt over åtte ganger så høy kompensasjon som avisen hadde krav på.

Jeg forstod med en gang vi fikk tildelingen fra tilsynet at her hadde det skjedd en feil.
Amund Djuve, adm. dir. og sjefredaktør i DN

– DN ble opprinnelig tildelt og fikk utbetalt cirka 7,3 millioner kroner i kompensasjon i fjor. Vi ble så kontaktet av DN, hvor de opplyste at de ved en misforståelse nok hadde oppgitt for høyt driftsresultat i 2019, forteller kommunikasjonsrådgiver og pressekontakt Nina Bjerke i Medietilsynet.

Misforståelsen var knyttet til “hvilke tall som skulle i hvilke kolonner”, forteller DN-sjefen.

– Jeg forstod med en gang vi fikk tildelingen fra tilsynet at her hadde det skjedd en feil. Vi tok kontakt umiddelbart og gjorde dem oppmerksom på feilen, og pengene ble betalt tilbake, hevder Djuve.

Feilperiodisering av utgifter

Endringen i driftsresultatet førte til at DN fikk en betydelig avkortning i kompensasjonen, og måtte tilbakebetale 6,4 millioner kroner.

Det er selvsagt mitt ansvar at dokumenter jeg undertegner er korrekte, uavhengig av om jeg har fått hjelp til å fylle dem inn eller ikke.
Amund Djuve, adm. dir. og sjefredaktør i DN

Etter at Medietilsynet gjennomførte en etterkontroll av ordningen, ble kompensasjonen til Dagens Næringsliv redusert til cirka 907.000 kroner. Dette, angivelig, som følge av en feilperiodisering av utgifter. Til sammenligning endte medianstøtten til mediene som ble tildelt kompensasjon, på 248.000 kroner.

– Bør ikke den som sender inn kompensasjonssøknaden være sikker på at tallene man oppgir er korrekte når beløpet er såpass vesentlig for hva man kan få utbetalt i støtte?

– Tallene bør være korrekte, medgir Djuve. – Det er selvsagt mitt ansvar at dokumenter jeg undertegner er korrekte, uavhengig av om jeg har fått hjelp til å fylle dem inn eller ikke.

– Bør tilbakebetale

Men det er ikke bare for å ha oppgitt feil tall at Dagens Næringsliv nå får kritikk. Djuve og hans lederteam i avisen får også på pukkelen for dobbeltmoral overfor lesere og skattebetalere. 

– Når nasjonen er i krise, tar det seg veldig dårlig ut at noen av de mest lukrative bransjene profitterer på støtteordninger, skrev DN på lederplass den 11. mars i år. 

På dette tidspunkt bør det ha vært klart for ledelsen i den børsnoterte avisen at den i coronaåret 2020 satt igjen med et økt driftsresultat som til slutt endte på 32 millioner kroner, opp 54 prosent fra året før.

– DN mener det er riktig av overskuddsselskaper å betale tilbake statlig coronastøtte, konkluderte avisen, før den fortsatte: – Det er en riktig beslutning. Ikke for å ivareta selskapenes omdømme, men fordi pengene kunne og skulle vært brukt på noen som trengte dem. (...) Det er å håpe at andre velbeslåtte bedrifter som har benyttet seg av støtteordninger uten egentlig å ha behov for det, nå lar seg inspirere av disse åtte selskapene. Det er i alles interesse at folk har tillit til den krisehåndteringen de er med på å betale, skrev DN.  

Permitterte ansatte, fikk coronastøtte

Dagens Næringslivs leder om tilbakebetaling av coronastøtte ble publisert bare et par uker etter en annen leder med mye av den samme tematikken. Den 23. februar i år skrev nemlig avisen på lederplass at “2020 ble et knallsterkt år for mange av selskapene som har latt staten betale lønnen til permitterte medarbeidere” og at “inntjeningsmaskiner som casher inn støtte gir veldig dårlig smak i munnen”.

At DN har mottatt corona-støtte gjør oss ikke inhabile til å mene noe som helst.
Amund Djuve, adm. dir. og sjefredaktør i DN

Til tross for et positivt driftsresultat på 32 millioner kroner, vil ikke Djuve svare på om Dagens Næringsliv har noen planer om å tilbakebetale coronastøtten på nærmere en million kroner som avisen selv fikk da den gikk med et rikelig overskudd. 

– Har dere permittert ansatte etter at coronaen kom?

– Vi permitterte noen ansatte i noen måneder, opplyser Djuve.

– Ikke samsvar mellom prinsipper og praksis

Amund Djuve nekter imidlertid å kommentere Kapitals spørsmål om hvorfor Dagens Næringsliv på lederplass har kritisert selskaper som har mottatt krisestøtte fra staten og permittert ansatte, samtidig som avisen selv har gått med et betydelig overskudd, permittert ansatte og mottatt krisestøtte.

– At DN har mottatt corona-støtte gjør oss ikke inhabile til å mene noe som helst, sier Djuve.

DNs sjefredaktør, som i egen avis stadig publiserer kritikk mot intervjuobjekter som ikke ønsker å belyse en sak ved å svare på kritiske spørsmål, ønsker imidlertid nå ikke selv å svare på spørsmål om avisen skal tilbakebetale den statlige coronastøtten som den har mottatt fra Medietilsynet, samtidig som den fikk et driftsresultat på over 32 millioner. 

Det er ikke godt samsvar mellom prinsipper og praksis.
Finansprofessor Thore Johnsen

Finansprofessor Thore Johnsen synes det er “forunderlig” at avisen ber andre overskuddsselskaper tilbakebetale støtten, når de tilsynelatende ikke har planer om det selv.

– Jeg er forbauset. Det er ikke godt samsvar mellom prinsipper og praksis, mener finansprofessoren.