– Dette skulle være veldig forståelig, spesielt for en blåruss. Han har lært det på NHH, sier Johnsen, som antagelig sikter til den tidligere NHH-studenten Amund Djuve.
Djuve mener på sin side at Dagens Næringsliv ikke ble bedt om å rapportere driftsresultat slik det fremgår av regnskapet, og at Medietilsynet har bedt om et annet driftsresultat.
– Langt mellom liv og lære: Finansprofessor Thore Johnsen er forbauset over at Dagens Næringsliv ber andre bedrifter som går med overskudd, om å tilbakebetale coronastøtte når avisen selv har mottatt kompensasjon i et år med høyt overskudd. – Det er ikke godt samsvar mellom prinsipper og praksis, påpeker Johnsen. Foto: Marit Hommedal/NTB
– Tilsynet ba ikke om driftsresultat slik vi vanligvis rapporterer det. I kriteriene var det forutsetninger at det skulle gjøres endringer i inntekter og kostnader sammenlignet med de ordinære regnskapene både for 2019 og 2020, sier han til sitt forsvar.
Medietilsynet avviser imidlertid Djuves påstand om at driftsresultatet skulle justeres på noen som helst måte.
– Det er kun driftsresultat for 2019 som skal oppgis. I DNs søknad skulle dette kun være driftsresultatet til avisen i 2019, sier Medietilsynets direktør Nistad Sekkelsten.
Måtte sende pengene tilbake
Konsekvensen av at sjefredaktør Djuve oppgav feil tall i søknaden, var at den rosa avisen fikk utbetalt over åtte ganger så høy kompensasjon som avisen hadde krav på.
Jeg forstod med en gang vi fikk tildelingen fra tilsynet at her hadde det skjedd en feil. Amund Djuve, adm. dir. og sjefredaktør i DN
– DN ble opprinnelig tildelt og fikk utbetalt cirka 7,3 millioner kroner i kompensasjon i fjor. Vi ble så kontaktet av DN, hvor de opplyste at de ved en misforståelse nok hadde oppgitt for høyt driftsresultat i 2019, forteller kommunikasjonsrådgiver og pressekontakt Nina Bjerke i Medietilsynet.
Misforståelsen var knyttet til “hvilke tall som skulle i hvilke kolonner”, forteller DN-sjefen.
– Jeg forstod med en gang vi fikk tildelingen fra tilsynet at her hadde det skjedd en feil. Vi tok kontakt umiddelbart og gjorde dem oppmerksom på feilen, og pengene ble betalt tilbake, hevder Djuve.
Feilperiodisering av utgifter
Endringen i driftsresultatet førte til at DN fikk en betydelig avkortning i kompensasjonen, og måtte tilbakebetale 6,4 millioner kroner.
Det er selvsagt mitt ansvar at dokumenter jeg undertegner er korrekte, uavhengig av om jeg har fått hjelp til å fylle dem inn eller ikke. Amund Djuve, adm. dir. og sjefredaktør i DN
Etter at Medietilsynet gjennomførte en etterkontroll av ordningen, ble kompensasjonen til Dagens Næringsliv redusert til cirka 907.000 kroner. Dette, angivelig, som følge av en feilperiodisering av utgifter. Til sammenligning endte medianstøtten til mediene som ble tildelt kompensasjon, på 248.000 kroner.
– Bør ikke den som sender inn kompensasjonssøknaden være sikker på at tallene man oppgir er korrekte når beløpet er såpass vesentlig for hva man kan få utbetalt i støtte?
– Tallene bør være korrekte, medgir Djuve. – Det er selvsagt mitt ansvar at dokumenter jeg undertegner er korrekte, uavhengig av om jeg har fått hjelp til å fylle dem inn eller ikke.
– Bør tilbakebetale
Men det er ikke bare for å ha oppgitt feil tall at Dagens Næringsliv nå får kritikk. Djuve og hans lederteam i avisen får også på pukkelen for dobbeltmoral overfor lesere og skattebetalere.
– Når nasjonen er i krise, tar det seg veldig dårlig ut at noen av de mest lukrative bransjene profitterer på støtteordninger, skrev DN på lederplass den 11. mars i år.
På dette tidspunkt bør det ha vært klart for ledelsen i den børsnoterte avisen at den i coronaåret 2020 satt igjen med et økt driftsresultat som til slutt endte på 32 millioner kroner, opp 54 prosent fra året før.
– DN mener det er riktig av overskuddsselskaper å betale tilbake statlig coronastøtte, konkluderte avisen, før den fortsatte: – Det er en riktig beslutning. Ikke for å ivareta selskapenes omdømme, men fordi pengene kunne og skulle vært brukt på noen som trengte dem. (...) Det er å håpe at andre velbeslåtte bedrifter som har benyttet seg av støtteordninger uten egentlig å ha behov for det, nå lar seg inspirere av disse åtte selskapene. Det er i alles interesse at folk har tillit til den krisehåndteringen de er med på å betale, skrev DN.
Permitterte ansatte, fikk coronastøtte
Dagens Næringslivs leder om tilbakebetaling av coronastøtte ble publisert bare et par uker etter en annen leder med mye av den samme tematikken. Den 23. februar i år skrev nemlig avisen på lederplass at “2020 ble et knallsterkt år for mange av selskapene som har latt staten betale lønnen til permitterte medarbeidere” og at “inntjeningsmaskiner som casher inn støtte gir veldig dårlig smak i munnen”.
At DN har mottatt corona-støtte gjør oss ikke inhabile til å mene noe som helst. Amund Djuve, adm. dir. og sjefredaktør i DN
Til tross for et positivt driftsresultat på 32 millioner kroner, vil ikke Djuve svare på om Dagens Næringsliv har noen planer om å tilbakebetale coronastøtten på nærmere en million kroner som avisen selv fikk da den gikk med et rikelig overskudd.
– Har dere permittert ansatte etter at coronaen kom?
– Vi permitterte noen ansatte i noen måneder, opplyser Djuve.
– Ikke samsvar mellom prinsipper og praksis
Amund Djuve nekter imidlertid å kommentere Kapitals spørsmål om hvorfor Dagens Næringsliv på lederplass har kritisert selskaper som har mottatt krisestøtte fra staten og permittert ansatte, samtidig som avisen selv har gått med et betydelig overskudd, permittert ansatte og mottatt krisestøtte.
– At DN har mottatt corona-støtte gjør oss ikke inhabile til å mene noe som helst, sier Djuve.
DNs sjefredaktør, som i egen avis stadig publiserer kritikk mot intervjuobjekter som ikke ønsker å belyse en sak ved å svare på kritiske spørsmål, ønsker imidlertid nå ikke selv å svare på spørsmål om avisen skal tilbakebetale den statlige coronastøtten som den har mottatt fra Medietilsynet, samtidig som den fikk et driftsresultat på over 32 millioner.
Det er ikke godt samsvar mellom prinsipper og praksis. Finansprofessor Thore Johnsen
Finansprofessor Thore Johnsen synes det er “forunderlig” at avisen ber andre overskuddsselskaper tilbakebetale støtten, når de tilsynelatende ikke har planer om det selv.
– Jeg er forbauset. Det er ikke godt samsvar mellom prinsipper og praksis, mener finansprofessoren.
