Solid pengemaskin

– Vi skal fortsette å bygge stein på stein, skape verdier for hele konsernet og ikke minst være en solid arbeidsplass. Vi er stolte over å få være med på å skape fremtiden, sier styreleder og eier Olav Stangeland.

Gullgraver: Stangeland Gruppen er god butikk for annengenerasjonseier Olav Stangeland. Foto: Stangeland
Næringsliv

En traktor av typen David Brown la grunnlaget for det som i dag er en av Norges ledende entreprenørbedrifter. Gründer Trygve Stangeland var over gjennomsnittet interessert i store maskiner, og hadde spart lenge da han endelig hadde råd til å kjøpe sitt første kjøretøy. Så kjøpe han seg en graver, og litt senere en brøyter. I begynnelsen tok han oppdrag for bøndene i distriktet, men så kom oljeeventyret og satte skikkelig fart på sakene. De siste to tiårene har to nye generasjoner tatt bedriften til ytterligere høyder, og gjort den til ledende i bransjen. I dag har Stangeland Gruppen en utstyrspark på 550 lastebiler, kraner og maskiner, og vel 1.100 ansatte. 

Om lag 700 av disse jobber i entreprenørbedriften Stangeland Maskin, mens kranselskapet Crane Norway Group har 300 medarbeidere. Konsernet kontrollerer også Kolnes Maskin og Birkeland Haugesund i Randaberg. Samlet omsetning landet i fjor på 2,4 milliarder kroner, mens bunnlinjen totalt viste 415 millioner. Andregenerasjonseier Olav Stangeland kunne samtidig glede seg over en formue på 3,4 milliarder kroner.

– Vi har jobbet hardt for å komme dit vi er. Vi var med i den spede starten på oljealderen da internasjonale selskaper etablerte seg i regionen. I dag kan vi stolt konstatere at vi siden har vokst sammen med både Rogaland og Norge for øvrig, sier styreleder og eier Olav Stangeland.

Den beste skole

Olav Stangeland (65) ble tidlig eslet til å overta familiebedriften etter sin far. Som liten gutt gjemte han seg titt og ofte under sofaen da maskinførerne kom på besøk om kveldene.

– Jeg lå og tyvlyttet, og ble aldri trøtt av å høre på dem. Livet mitt har alltid dreid seg om maskiner, utstyr og graving, forteller han.

Mot slutten av barneskolen var han endelig gammel nok til å få bli med senior på jobb.

– Jeg lastet sand på bilene. Hele skoleferien. Det ble lange dager, men jeg ville ikke vært det foruten. Massene ble kjørt til Tjora i Sola, der Shell bygget et av Europas største og mest moderne oljeraffinerier. Stavanger og Norge var i oljealderen!

Det å drive eget firma både var og er den beste skolen.
Olav Stangeland, entreprenør

Stangeland forteller at det var liten tvil om at han var tiltenkt en jobb i bedriften. Først ville han imidlertid bevise overfor både seg selv og faren at han dugde. Derfor startet han sin egen bedrift som han drev i ti år før han trådte inn i familieselskapet.

– Det å drive eget firma både var og er den beste skolen. Bare på den måten kan du føle på kroppen hva det vil si å ha fullt ansvar for deg selv, for alt det du gjør og ikke minst for resultatene du oppnår.

Entreprenøren har ingen vitnemål å vise til, men det har heller ikke vært noe savn.

– Nei, aldri. Min skole har vært å jobbe. Tidlig på jobb, sent hjem, hver dag, hele uken. Slik var det. I alle fall i vår bransje. I dag stilles det ofte andre krav, men viljen og evnen til å stå på er fortsatt avgjørende.

Rev feil hus

Stangeland Gruppen har hatt mange og viktige oppdrag opp gjennom årene, og underskudd er et fjernt begrep for Stavanger-bedriften. Hverken dotcom-boblen, subprime-kollapsen eller finanskrisen har gitt røde tall i regnskapene. Ei heller har coronapandemien påvirket selskapet negativt i særlig grad.

– Det har heldigvis gått godt. Det er vi takknemlige for, sier entreprenøren.

Han er likevel skeptisk til noen følger av pandemien.

– Ja. For eksempelvis trenden med hjemmekontor. Jeg tror ikke vi kan drive verden videre fra kjøkkenbordet. Du må alltid være på plass, der det skjer.

Stangeland har stor tro på bransjen fremover, men er forberedt på tøff konkurranse.

Noe det fortsatt snakkes om, er den gang vi skulle rive et hus i Sirevåg, helt sør på Jæren.
Olav Stangeland, entreprenør

– Det er knalltøft. Slik har det alltid vært, og slik kommer det alltid til å være. Derfor er kvalitet, ryddighet og solid økonomi viktig. Vi tror at det vil skille de dyktige fra de mindre dyktige aktørene i bransjen i årene som kommer. Vi skal fortsette å bygge stein på stein, skape verdier for hele konsernet og ikke minst være en solid arbeidsplass. Vi er stolte over å få være med på å skape fremtiden, sier han.

Selv de beste kan imidlertid gjøre feil. Det er Stangeland er godt eksempel på.

– Noe det fortsatt snakkes om, er den gang vi skulle rive et hus i Sirevåg, helt sør på Jæren. Arbeidet var godt i gang da vi ble gjort oppmerksomme på at vi rev feil hus. Saken ordnet seg, og omsider gikk rette bygning i bakken, sier han med et smil.

Mye traktorprat

Entreprenøren er ikke i tvil hva som har vært de største suksessfaktorene.

– Interesse for det du jobber med. Det at jobben blir hobby og omvendt, gjør at du bryr deg. Og så må jeg nevne det kanskje aller viktigste, det å ha en familie som står bak og som er støttende. Det å drive en bedrift som vår er et felles løft. Og ingenting hadde vært mulig uten kona mi Torbjørg, som er en vegg i både mitt og resten av familiens liv.

Etter hvert har også tredje generasjon kommet inn i bedriften. For fire år siden overlot senior stafettpinnen til sønnen Tommy.

– Det kan nesten ikke beskrives med ord hvor godt det er å se at et generasjonsskifte fungerer så bra.

Entreprenøren forteller at det i en familiebedrift som Stangeland, hvor flere generasjoner er involvert, kan bli vel mye firma- og traktorsnakk rundt middagsbordet.

– Ja, det kan jeg love. Og akkurat det er ikke alltid like populært. Vi liker å stikke oss bort i et hjørne, Tommy og meg. Der kan vi prate om maskiner og jobber. Det er ingen tvil om at vi tidvis irriterer folk rundt oss, så noen ganger må vi gi oss og slutte oss til resten av gjengen. Men det meste skjer heldigvis med et smil.

Selv om sjefsstolen har fått ny eier, drar imidlertid far og sønn fortsatt lasset sammen. Pater familias sitter fortsatt i over 100 bedriftsstyrer, og har ingen umiddelbare planer om å pensjonere seg.

– Nei. Da stuper jeg heller på jobb. Så fremt du kan, er det viktig å ha noe å gjøre hver dag. Interessen for maskiner er stadig like stor. Og det vil den alltid være.