Søppelkongene

Avfall har blitt big business, og i bransjen eser private pengebinger i takt med søppelhaugene. Møt et knippe rike skrotnisser som skuffer inn som hakka møkk på kloakk, skrap og råtten mat.

Rike på søppel: Per Lillebø i Cambi (øverst t.v.), Kjetil Vikingstad i Geminor (øverst t.h.), Hans Kristian Hansen i Total Holding (nederst t.v.) og Bjørn Rune Gjelsten i NOAH (nederst t.h.) er blant flere private aktører som har tjent gode penger på avfalls- og gjenvinningsbransjen de siste årene. Foto: Håkon Mosvold Larsen
Næringsliv

Vi produserer stadig mer søppel. Det betyr klingende mynt i kassen for de store aktørene på det norske markedet, som Norsk Gjenvinning, Ragn Sells, Sortera og Stena Recycling, men også for et titalls private bedrifter som har gjort avfall til sitt levebrød. 

Bak Cambi står eksempelvis siviløkonomen Per Lillebø, som er nyslått milliardær etter å tatt selskapet sitt på børs. Hans Kristian Hansen har tjent millioner av kroner på interkommunale og kommunale selskapers stadig større appetitt på søppelbøtter gjennom selskapet Total Holding og Kjetil Vikingstad i Geminor har gjort milliardbutikk på kjøp av avfall.

Denne saken er en del av en artikkelserie. Les mer om de ulike aktørene her:

Gode utsikter

Avfalls- og gjenvinningsbransjen i Norge omsetter for så mye som 30 milliarder kroner årlig, og ifølge SSB er det i dag om lag 11.000 ansatte som arbeider med søppel i Norge. Inntekter og antall sysselsatte i bransjen er om lag doblet sammenlignet med 2004. Det skyldes blant annet mer søppel, høyere råvarepriser, bedre ressursutnyttelse og stadig strengere krav til behandling. Den totale avfallsmengden i Norge var i 2019 på 12 millioner tonn. Det tilsvarer, ifølge SSB, vekten av vannet i 3.000 olympiske svømmebassenger, eller tre ganger vekten av alle personbiler registrert her til lands.

Bransjesjef for gjenvinning i Norsk Industri, Gunnar Grini, forklarer økningen i både omsetning, antall ansatte og avfallsmengde slik:

– Endel avfallstyper har blitt mer komplekse å behandle forskriftsmessig. For eksempel øker mengden farlig avfall. I tillegg skjer det jo innovasjon slik at endel avfall blir utnyttet mer effektivt til resirkulerte råvarer.

Ifølge Grini er utsiktene for bransjen gode også fremover. Grunnen er et sterkt fokus i både Norge og EU på sirkulær økonomi, der målet er en mer effektiv utnyttelse av ressursene i samfunnet.

– Avfalls- og gjenvinningsbransjen er en bransje for fremtiden. For eksempel vil vi se økt etterspørsel etter resirkulerte råvarer, altså råvarer gjenvunnet fra avfall til produksjon av nye produkter. I tillegg vil trolig nye krav gjøre produkter vi bruker lettere å resirkulere. Dette gir store muligheter.

Enorm vekst: Gunnar Grini i Norsk Industri mener utsiktene for avfallsnæringen er gode også fremover. – Avfalls- og gjenvinningsbransjen er en bransje for fremtiden, sier han. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Betydelige muligheter

Administrerende partner Reynir Indahl i Summa Equity, som eier Norsk Gjenvinning, er enig.

– Fremtiden ser veldig positiv ut. Både kunder og myndigheter stiller helt nye krav til gjenvinningsgrad og ressurseffektivitet, og det skaper betydelige muligheter fremover, sier oppkjøpstoppen.

Ifølge Indahl har imidlertid coronakrisen påvirket deler av bransjen negativt.

– Det var stor usikkerhet da pandemien inntraff. Til tross for rask og klok håndtering av krisen fra myndighetenes side er den norske gjenvinningsbransjen fortsatt delt i to. Husholdningene som betjenes av kommunene har fått mye mer å gjøre som følge av økt tidsbruk hjemme og mer nettshopping, mens industrien og bedriftene, som i hovedsak betjenes av de private, har fått mye mindre å gjøre som følge av lavere aktivitet i norsk økonomi.

Indahl forteller at Summa Equity investerer i søppelbransjen grunnet en investeringsfilosofi som går ut på å snu samfunnsproblemer til investeringsmuligheter. Han mener avfall er et godt eksempel på et slikt samfunnsproblem, som med riktig håndtering kan resirkuleres til verdifulle råvarer som selges på råvaremarkedet.

– Vi genererer 13 tonn søppel pr. person i året, og kun fem prosent blir gjenvunnet. Vi er nødt til å lage sirkulære verdikjeder skal vi ha nok ressurser for å fortsette produksjonen og livsstilen vår. Norsk Gjenvinning håndterer over to millioner tonn avfall hvert år, tilsvarende 20 prosent av alt avfall i Norge. Med slike volumer vil enhver økning i gjenvinningsgrad kunne gi store forbedringer.

Mange oppkjøp: Konsolidering i avfallsbransjen er helt nødvendig, mener managing partner Reynir Indahl i Summa Equity, som eier Norsk Gjenvinning. – Det er positivt for både kundene og kloden, sier han. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Enorm konsolidering

I tillegg til Norsk Gjenvinning har Summa Equity også vært inne som eier i Sortera. Selskapet ble nylig solgt til Nordic Capital, og ble da verdsatt på en dobbel så høy multippel som da Summa kjøpte det. Indahls investeringsfond er imidlertid ikke alene om å ha lagt ut på søppeljakt. Det siste tiåret har det skjedd en formidabel konsolidering i bransjen, der større bedrifter har kjøpt opp mindre selskaper. Helt nødvendig, mener Indahl.

– Det kreves store investeringer i nye anlegg og teknologi for å levere høykvalitets resirkulerte råvarer til industrien. For at disse investeringene skal lønne seg, er konsolidering og store avfallsvolumer avgjørende. Konsolidering av bransjen er dermed positivt for både kundene og kloden, sier han.

Gunnar Grini i Norsk Industri er langt på vei enig.

– For å kunne foreta tunge industrielle investeringer i nye løsninger og anlegg kreves det tilgang på et visst avfallsvolum.

Likevel er han ikke udelt positiv til alle oppkjøpene.

– Mange mindre bedrifter klarer seg godt i konkurransen, og har sterke markedsposisjoner lokalt og regionalt. Jeg tenker at det er positivt med et mangfold i bransjen.

Det mener også Kjetil Vikingstad i Geminor, et internasjonalt gjenvinningsselskap som leverer tjenester innen avfallsbehandling, logistikk, materialgjenvinning og avfall til energiproduksjon.

– Da jeg startet i bransjen, fantes det opptil flere bakgårdssjapper. Noen gode, og mange mindre gode. I dag står ikke mange av dem igjen alene, og det er ikke bare bra. Stordriftsfordeler er vel og bra, men jeg er tilhenger av konkurranse. Det er et tveegget sverd.

Vikingstad valgte selv nylig å selge deler av selskapet til Quantafuel, men beholder aksjemajoriteten.

– Vi ville ta Geminor til neste nivå og en grønnere linje, og da var dette en god løsning. Men jeg er fortsatt storeier, og bedriften styres som før.

Blir med videre: Quantafuel kjøpte nylig 40 prosent av Geminor, men gründer Kjetil Vikingstad er fortsatt majoritetsaksjonær. Foto: Olav Vikingstad

Mange friere

Det er imidlertid langt fra alle som lar seg kjøpe. I tillegg til allerede nevnte Geminor, Cambi og Total Holding finnes også en håndfull andre større selskaper eid og drevet av private. Blant dem Bjørn Rune Gjelsten, som har tjent gode penger på avfallshåndteringsselskapet Noah, samt storeier Odd Linnerud i Metallco, Norges ledende bedrift innen gjenvinning av jern og metall. Også Marcussen-familiens Franzefos og Trygve Jacobsens Westco Miljø er å regne for betydelige aktører. Det samme er Hokksund-bedriften Hellik Teigen. Selskapet drives i dag av andregenerasjonseier Ring Tore Teigen, som sammen med sin far og sønn har skapt en milliardformue på å skrape og resirkulere alt fra kjøleskap og mobiltelefoner til biler og oljeplattformer.

Total Holding-gründer Hans Kristian Hansen kan fortelle at også han blir nedringt av interessenter.

– Ja. Vi har hatt mange interessenter på døra. For et par måneder siden avsluttet jeg faktisk en dialog med to store svenske investeringsfond.

– Det ble ikke noe salg?

– Nei. Jeg er for sær. Jeg har drevet for meg selv så lenge at jeg ikke ville klart å sitte og rapportere til noen. I tillegg trives jeg godt med det jeg driver med. Jeg kunne jo startet noe nytt, men hva skulle det vært? Det er dette jeg kan.

Ikke til salgs: Hans Kristian Hansen i Total Holding har hatt mange friere å døren, men ønsker å beholde kontrollen selv. Foto: Gorm Kallestad/NTB