<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Skatteplikt og fradragsrett ved hjemmekontor?

Coronapandemien har medført en kraftig økning i bruken av hjemmekontor og kanskje med varig virkning. Som praktisk talt alt annet reiser også hjemmekontor skattespørsmål, og de får naturligvis økt betydning.

Hjemmekontorskatterett: Skatteloven inneholder ingen regler spesielt om hjemmekontor, og i forskriftene er det også langt mellom relevante regler. Her er en gjennomgang av aktuelle spørsmål og regler.  Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB
Næringsliv

Skatteloven inneholder ingen regler spesielt om hjemmekontor, og i forskriftene er det også langt mellom relevante regler. Stort sett er man derfor henvist til å slutte ut fra mer generelle regler og prinsipper. En viss hjelp gir anvisninger i Skatte-ABC og i en prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet av 18. november i fjor.

To viktige skiller går igjen: om skatteyteren driver virksomhet (dvs. er selvstendig næringsdrivende) eller er lønnsmottager. Og om det er et særskilt rom i boligen som brukes til hjemmekontor og bare det, eller om arbeidet gjøres fra spisestuebordet eller kjøkkenbordet, altså i rom som også brukes til boligformål.

Virksomhetsutøver med eget rom

Hvor skatteyteren er næringsdrivende og har et rom i huset til kontor, er skattevirkningene størst. Kostnader knyttet til rommet kan fradras (f.eks. rengjøring, vedlikehold), dette er utgift til inntekts ervervelse. Kostnader som gjelder huset mer generelt (forsikring, eiendomsskatt, ytre vedlikehold) kan fordeles forholdsmessig på rommet og eiendommen ellers, og slik at det som faller på rommet, kan fradras. Istedenfor fradrag for faktiske kostnader kan skatteyteren kreve et standardfradrag som utgjør 1.850 kroner i året, iht. de såkalte takseringsreglene.

Hvor skattyteren er næringsdrivende og har et rom i huset til kontor, er skattevirkningene størst.

Derimot kan det normalt ikke kreves fradrag for avskrivninger på rommet. Dette skyldes at boliger generelt ikke er avskrivbare, og hvor deler av en boligeiendom brukes i virksomhet, er det den vesentlige bruken som er avgjørende for muligheten for avskrivninger, og det er som regel boligbruken.

Gevinst ved salg

Det med fradrag høres jo bra ut. Men det kan straffe seg ved salg av eiendommen. Gevinster ved salg av egen bolig er som kjent skattefri når skatteyteren har eid boligen i ett år og brukt den i minst ett av de siste to årene forut for salget. Men når skatteyteren er næringsdrivende og har et eget rom som hjemmekontor, omfattes den delen av salgsgevinsten som gjelder hjemmekontoret, ikke av de gunstige reglene for boligeiendommer. For den delen av gevinsten som faller på hjemmekontoret, gjelder derfor skattelovens generelle regel om at gevinst ved salg av fast eiendom er skattepliktig.

For den delen av gevinsten som faller på hjemmekontoret gjelder derfor skattelovens generelle regel om at gevinst ved salg av fast eiendom er skattepliktig.

Virksomhetsutøver uten eget rom

Hvor den næringsdrivende ikke har et eget rom som hjemmekontor, men arbeider fra f.eks. kjøkkenbordet, gjelder noe annet. Da får han ikke noe fradrag for kostnader knyttet til huset, og de gunstige reglene om skatteplikt for gevinster ved salg gjelder hele eiendommen og skal altså ikke reduseres som resultat av hjemmearbeidet.

Lønnsmottagere med eget rom

Lønnsmottagere har krav på såkalt minstefradrag som trer inn istedenfor fradrag for de fleste faktiske kostnadene, og dette er så høyt (106.750 kroner i 2021) at det i de aller fleste tilfeller overstiger de faktiske kostnadene. Fradragsretten er derfor ikke så interessant for lønnsmottagere.

Men lønnsmottagere kan få hjemmekontorgodtgjørelse fra arbeidsgiveren, og spørsmålet om skatteplikt for slike kan oppstå. Retningslinjen er at slike bidrag er skattefrie for lønnsmottageren i den grad kostnadene ville ha vært fradragsberettigede for ham om han hadde båret dem selv (og man ser bort fra minstefradraget). Her kan vi henvise til omtalen foran om den fradragsretten som næringsdrivende vil ha. Godtgjørelse fra arbeidsgiveren på 1.850 kroner i året er uansett skattefritt.

Hva så med gevinstbeskatning hvor skatteyteren selger huset? Vi så foran at en næringsdrivende med eget rom til hjemmekontor kan risikere delvis skatteplikt for gevinsten. Skal man tro Skatte-ABC (og det kan man nok trygt gjøre her), gjelder ikke noe tilsvarende for lønnsmottagere. Hele eiendommen skal altså likevel anses som egen bolig og nyter godt av de gunstige reglene (som normalt leder til at gevinsten er skattefri).

Lønnsmottagere uten eget rom

I slike tilfeller er det ikke aktuelt med fradragsrett knyttet til kostnader til huset. Dette innebærer i sin tur at om skatteyteren får hjemmekontorgodtgjørelse i slike tilfeller, er den skattepliktig.

For lønnsmottagere både med og uten eget rom kan det dessuten blir spørsmål om skatteplikt knyttet til at arbeidsgiveren stiller utstyr til disposisjon for skatteyteren hjemme. Den overordnede retningslinjen her er at dette er skattefritt dersom hovedformålet er at utstyret skal brukes i arbeidet. Når dette er tilfellet, skal sporadisk privat bruk av utstyret ikke skattlegges. Spesielt for datautstyr følger det av en forskriftsbestemmelse at der utplassering av utstyret er begrunnet i tjenstlig bruk, skal privat bruk av utstyret ikke skattlegges, heller ikke hvor den private bruken er mer enn sporadisk.