Denne saken er en del av artikkelserien “15 om fremtiden”, der Kapital har spurt 15 fremoverlente og innovasjonsinteresserte næringslivsaktører om hva som rører seg innen deres respektive bransjer.
– Energitransisjonen. Det globale energisystemet skal igjennom en komplett omlegging de neste tre tiårene, svarer Jarand Rystad på spørsmålet om hva som er den største trenden innenfor hans bransje.
– Kan du komme med noen konkrete eksempler på innovasjon – nye produkter, tjenester eller arbeidsprosesser – som vil prege fremtiden for din bransje?
– Disruptive teknologier som allerede er etablert er elektriske biler, solcellepaneler og vindmøller som er billigere enn gasskraft, samt storskala batteriproduksjon. I tillegg kommer veldig mange andre nye teknologier i industri- og transportsektorene, med hydrogen og batteri som elementer.
Jarand Rystad har siden 2004 bygget opp Rystad Energy til å bli et av de ledende energianalysebyråene i verden.
– Hvor ligger de største mulighetene, og hva blir de største utfordringene, for energibransjen når verden returnerer til normalt etter corona?
– Det ligger på kort sikt an til et comeback i tradisjonelle råvarer som stål, olje og gass grunnet global mangel på råvarer og komponenter. Dette kan vare fra ett til tre år, ut fra hvilket råvaremarked det er snakk om. På sikt vil vi kunne få en boom i alle de nevnte nye teknologiene.
– Hva tror du blir de viktigste energikildene i fremtiden?
– Jeg tror at hele energisystemet vil være helt forandret i løpet av tre–fire tiår. De aktuelle energikildene er sol, vind, vann og geotermisk energi, samt litt gass som beredskap for lange og kalde vintre på den nordlige halvkule. I tillegg vil enkelte land fortsette å drive kjernekraftverk, men det blir ikke nybygging, da kjernekraft heller ikke er konkurransedyktig, sier Rystad.
Den energikilden han har aller mest tro på i fremtiden er solkraft, som han anslår kan stå for opp mot 60 prosent av all energigenerering innen 2050. Vind kan stå for mellom 15 og 20 prosent, mens det resterende da vil være fordelt mellom geotermisk, vannkraft og de andre kildene.
– Det blir liten plass til olje og gass i miksen?
– Ja, og det spesielle er at disse nye energikildene ikke bare vil ta over strømproduksjonen, men også der vi i dag bruker olje, gass og kull i sluttleddet. Spesielt innen transport, men også innen industri, der 75 prosent av energiforbruket i dag kommer fra kull, olje og gass, sier Rystad.
Han tror imidlertid ikke at det er noen fare for umiddelbar bråbrems i den norske- og gassnæringen, da de største omveltningene kan ligge relativt langt frem i tid.
– Til tross for poengene over vil norsk olje være klimamessig og miljømessig konkurransedyktig fremover, med god kontantstrøm og høy aktivitet, blant annet stimulert av skattepakken, sier Rystad.
