– Misbruk av offentlige midler

Godseiere, milliardærer og formuende bønder er blant de som får aller mest i landbruksstøtte fra den norske staten. – Hele systemet bør avskaffes, mener BI-forsker.

Kritisk: Ifølge BI-forsker Ivar Gaasland overfører et hushold på fire hvert år 20.000 kroner til bøndene. At allerede rike bønder mottar millioner i subsidier mener han derfor er helt absurd. Foto: Jarle H. Moe
Næringsliv

Senterpartiet og bondeorganisasjonene hevder at lønnsnivået i landbruket er for lavt, men faktum er at bonden har en langt høyere inntekt enn det som fremgår av avisspaltene. I jordbruksforhandlingene ble det i fjor lagt til grunn en årslønn på beskjedne 414.000 kroner. Ferske analyser fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at den norske gårdbrukeren allerede i 2019 hadde en gjennomsnittlig inntekt på drøye 700.000 kroner, noe som er langt over en norsk snittlønn. Tall Kapital har hentet frem, viser dessuten at 13 av de 20 bøndene som i fjor mottok mest i landbruksstøtte hadde en lignet inntekt som oversteg en million kroner i 2019. Over halvparten hadde også millionformue. 

Den aller rikeste av dem er godseier og milliardær Carl Otto Løvenskiold. Og han er i godt selskap. Et raskt dykk i Landbruksdirektoratets søkbare lister over årlige tilskuddsutbetalinger viser nemlig at flere av de som mottar store summer i subsidierer, også er å finne på listen over Norges 400 rikeste. Blant dem Hans Rasmus Astrup, Johan Benad Ugland, Knut Nikolai Ugland, Petter og Fred. Olsen og Atle Brynestad. (Se tabell.)

– Dette er jo riv ruskende galt, sier førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI Bergen.

Prakthage: Milliardær Petter Olsen mottok i fjor 216.340 kroner i subsidier for Ramme gård i Hvitsten. Eiendomsutvikleren har trolig investert over en milliard kroner i prestisjeprosjektet. Foto: Tom Kolstad/Aftenposten/NTB

En regulators våte drøm

Gaasland har doktorgrad i samfunnsøkonomi, og har skrevet flere rapporter om tilstanden i norsk landbruk. For to år siden publiserte han en avhandling der det kom frem at Norge siden midten av 1970-tallet har bevilget jordbruksstøtte av et omfang som, om midlene heller hadde vært satt på konto, ville gitt et “jordbruksfond” på 3.000 milliarder kroner. Dette tilsvarte på daværende tidspunkt nesten en tredjedel av Oljefondet, og gjelder altså for en næring som kun utgjør 0,3 prosent av brutto nasjonalprodukt.

I fjor subsidierte norske skattebetalere landbruket med nærmere 30 milliarder kroner. Ti millioner av dette er direkte overføringer, resten er importvern. OECDs årlige landbruksrapport viser at Norge har verdens høyeste støttenivå.

– Folk flest betaler regningen, først over skatteseddelen, dernest gjennom matvarepriser som er mye høyere enn i våre naboland, og til slutt gjennom dårlig matvareutvalg. Et hushold på fire overfører hvert år 20.000 kroner til bøndene, sier Gaasland.

At allerede rike bønder mottar millioner i subsidier mener forskeren derfor er helt absurd.

– Ja. Helt klart. Her snakker vi overføring av midler fra skattebetalerne til folk med store pengebinger som allerede tjener godt. Dette er misbruk av offentlige midler, sier han.

– Burde jordbruksstøtten vært behovsprøvd?

– Nei. Da innfører man bare enda flere reguleringer.

– Bør man avvikle hele tilskuddsordningen i stedet?

– Det kan ikke gjøres over natten, men ja, gradvis.

Ifølge Gaasland gjør tilskuddene i landbruket at bøndene tilpasser seg et system og ikke et marked.

– Helt klart. Å få jobbe i jordbrukssektoren må være en regulators våte drøm. Det Landbruksdepartementet gjør, er nemlig å detaljregulere hva som skal produseres hvor og av hvem.

Sysselsetter 400 personer

De 20 bøndene som mottok mest i landbrukstilskudd i fjor fikk utbetalt til sammen drøye 54 millioner kroner. En av de som håvet inn mest er jordbærbonde Per Isingrud. Han holder til på Isingrud gård på Kløfta, men leier jorder også flere andre steder. Isingrud har en årlig produksjon på rundt regnet 1.000 tonn jordbær. På det meste i sesongen sysselsetter han 400 personer.

Isingrud hadde i 2019 ligningsformue på nærmere 80 millioner kroner og står lignet med en inntekt på 42 millioner. I fjor mottok han 3,3 millioner kroner i subsidier.

Isingrud sier han ikke har så mye meninger om tilskuddene i landbruket.

– Nei. Jordbrukspolitikken får andre ta seg av.

– Hvor viktig er tilskuddet for din drift?

– Ikke veldig viktig. Jeg forholder meg ganske enkelt til systemet slik det er. Jeg kunne sikkert søkt om å slippe å få tilskudd, men det har jeg ingen planer om.

– Men du hadde klart deg helt fint uten?

– Ja, helt klart. Det er et enkelt regnestykke.

Isingrud forteller at hans inntekt ikke kun stammer fra jordbærproduksjonen, men også fra aksjer og litt attåt.

– Jeg er mer glad i å tjene penger enn å bruke dem, så har jeg spart opp endel. Det ser du sikkert, sier han.

På bærtur: Per Isingrud mottok i fjor 3,3 millioner kroner i subsidier. Nær to tredjedeler av dette var distriktstilskudd. Gården til jordbærbonden ligger nøyaktig 36 kilometer utenfor hovedstaden. Foto: Benjamin A. Ward

Høl i huet

Av Isingruds tilskudd på 3,3 millioner kroner er nær 1,9 millioner distriktstilskudd. Gården hans ligger nøyaktig 36 kilometer fra Oslo sentrum. Dette illustrerer noe av det absurde i tilskuddssystemet, ifølge Gaasland.

– Isingruds bedrift bør ikke være støtteverdig. Det er ingenting overhodet som skiller hans virksomhet fra annen næringsvirksomhet her i landet. At skattebetalerne skal sponse produksjon og privat konsum av jordbær er absurd. Enda mer absurd er det at en gård som ligger rett i nærheten av hovedstaden skal utløse så mye i distriktstilskudd.

Sarpsborg Arbeiderblad kunne i fjor dessuten melde at Isingrud, i mangel av nok arbeidere på grunn av coronakrisen, sammen med tre andre jordbærbønder chartret et fly for å frakte folk fra Vietnam til Norge. Det kostet over en million kroner. Høl i huet, mener Ivar Gaasland.

– Dette er ikke bra. Noe særlig mer er det ikke å si om den saken.

Per Isingrud selv forstår kritikken, og svarer med at han synes det er hyggelig å få en journalist på røret som spør om noe annet enn om hvordan han skal få tak i nok arbeidere nå når grensene er stengt.

– Er 36 kilometer unna Oslo sentrum å anse som distriktet?

– Nei, det er kanskje ikke det. Eller det er et urbant distrikt i alle fall, ler han.

– Synes du det er rettferdig at skattebetalerne i Norge skal være med og finansiere at du chartrer et fly for å skaffe arbeidere fra utlandet når det finnes mange nok til å gjøre jobben her hjemme?

– Tja. Det er som det er. Å få tak i nok nordmenn til jobben er uansett ikke lett.

– På grunn av lønnen?

– Nei. Det sitter i viljen. Nordmenn vil ha PC-jobb.

De største subsidiemottagerne i 2020

SubsidiemottagerHvemTilskuddLigningsinntekt

Ligningsformue

Brødrene Freberg DAAnstein Freberg4.124.9231.116.60810.275.063

Edvart Freberg
959.0970

Bernt Freberg
582.3052.804.283
Lundstad Grønt ASThor Anton Dyste4.066.914643.4186.455.870

Einar Martman Dyste
635.1305.784.341
Jamtsve/hanemo Samdrift DAHerbjørn Kolstad3.739.1521.087.0870

Ingveig Jerpstad
601.2540

Per Ove Wengstad
492.9470

Sondre Jerpstad
491.9510
Per IsingrudPer Arne Isingrud3.296.07942.617.22379.618.535
Ole Kristen KarlsrudOle Kristen Karlsrud3.056.3032.816.9220
Olav GrundnesOlav Grundnes2.944.257463.9900
Kløverbakken Samdrift DAHans Christian Fremmegård2.790.5681.515.4931.272.098

Fredrik Bjerke
1.470.5582.360.482
Rosnes Gårdsdrift ASErik Rosnes2.774.3771.347.6267.013.367
Elstøen Gartneri ASGjermund Kristoffersen2.602.1002.433.116830.489
Vaaler Samdrift DAKjell Oddvin Wardrum2.577.5861.349.6286.593.797

Jorunn Hinnaland Sundby
558.56489 716

Jon Harald Løken
499.7292.415.685

Vegard Wenger
454.3201.158.948

Trygve Asbjørn Holdhus
345.6040

Anton Kristoffer Sundby
330.2262.769.557
Ullenes MortenMorten Ullenes2.489.6733.366.7453.390.479
Alf UtbyAlf Helge Utby2.450.194192.3750
Jo PoppeJo Poppe2.296.0152.165.0390
Dag-Idar NilsenDag Idar Nilsen2.247.160208.3504.264.038
Tormod Enok SkramstadTormod Enok Skramstad2.214.250
0
Eilertsen Melk DATor-Arne Eilertsen2.147.052652.0265.557.728

Vidar Eilertsen0285.7510

Arild Rasmus Solheim0186.335735.246
Fosaas Hans JacobHans Jacob Fosaas2.110.3213.984.7774.016.407
Rune HovdenRune Hovden2.109.08812.8160
Løvenskiold-Vækerø Carl Otto LøvenskioldCarl Otto Løvenskiold2.075.66229.756.8081.008.883.159
Søndre Rygg Samdrift DAJon Herman Wold-Hansen2.043.3291.292.9430

Tor Helge Brandsæter0393.0080
Sum de 20 største subsidiemottagerne54.155.003

Flere milliardærer

Isingrud er som nevnt innledningsvis ikke den eneste mangemillionæren som årlig mottar til dels store summer i subsidier. Investor Tore Aksel Voldberg mottok i fjor drøye en million kroner for slektsgården Søndre Aspestrand i Østfold, mens shippingmilliardær og kunstsamler Hans Rasmus Astrup fikk 777.000 for Skjatvet Gård på Romerike. To blad Ugland, Johan Benad og Knut Nikolai, kunne innkassere henholdsvis 742.000 og 670.000 kroner for Storegra gård og Ugland gård, begge i Grimstad. Skipsreder Fred. Olsen fikk nærmere 270.000 kroner for Knalstad Gård i Vestby, og tidligere Smart Club-eier Atle Brynestad mottok i fjor nær 260.000 kroner for Kvelsrud gård på Jevnaker.

Den som mottok desidert mest, var godseier Carl Otto Løvenskiold. Hans jordbruksstøtte ble i fjor beregnet til drøye to millioner kroner. Løvenskiold er konsernsjef og eneeier av Løvenskiold-Vækerø, som igjen eier byggevarekjeden Maxbo og Bærums Verk. Han er også en av Norges største skogeiere med totalt 430.000 dekar utmark, i tillegg til at han eier nesten hele Nordmarka, det store Sørkedalsgodset samt Bærums Verk hovedgård, ofte omtalt som “Slottet i Bærum”. Her har Løvenskiold, hans kone og to sønner bodd siden de overtok for godt og vel 35 år siden. Huset ble oppført allerede i 1848 av baron Harald Wedel Jarlsberg.

Løvenskiold-Vækerø har til sammen nær 5.000 dekar dyrket mark, som benyttes til produksjon av korn og gress. I tillegg ble det for tre år siden bygget et fjøs for storfe. Der har familien 240 kuer og kalver.

Praktbygg: Godseier og milliardær Carl Otto Løvenskiold bor på Bærums Verk hovedgård, ofte omtalt som “Slottet i Bærum”. Huset ble oppført i 1848 av baron Harald Wedel Jarlsberg. Foto: Svein Lindin

Likt for alle

Løvenskiold mener det er rimelig at alle får den samme prisen for produktene som blir levert.

– I Norge er jordbruket regulert av det offentlige, basert på et ønske om å opprettholde nasjonal produksjon av matvarer samtidig som distriktspolitiske hensyn blir ivaretatt. Prisen på jordbruksvarer settes i forhandlinger med jordbruksorganisasjonene og staten. I denne sammenheng er den samlede godtgjørelse en funksjon av direkte støtte og prisen på varen. Det er åpenbart at den valgte ordning for støtte til jordbruket må være lik for alle.

– Også for bønder som deg som allerede er milliardærer?

– Ja. Alle bør få sin del av dette uavhengig av egen økonomi.

– Mener du tilskuddssystemet treffer på en god måte?

– Landbruksstøtten er veldig komplisert oppbygget og tilpasset de ulike produksjoner. Det er helt sikkert muligheter for en videreutvikling av ordningen, men jeg har ingen sterke synspunkter på dette.

– BI-forsker Ivar Gaasland mener hele tilskuddssystemet burde avskaffes på sikt. Hva er din kommentar til det?

– Konsekvensene av en avvikling av tilskuddssystemet vil være meget dramatiske. Det vil på kort tid lede til en avvikling av store deler av jordbruket som vil være lønnsomt. Dette vil også få dramatiske konsekvenser for bosettingsmønsteret i Norge, hvor landbruket bidrar til mangfold, variert landbruksproduksjon og spredt bosetning. Pandemien har dessuten vist at vårt samfunn er sårbart. Mat er essensielt for mennesket, og produksjon av matvarer i Norge kan være en billig forsikring når uventede og uforutsigbare forandringer kommer.

Sin del av kaka: Milliardær Carl Otto Løvenskiold mottok i fjor drøye 2 millioner kroner i subsidier for korn- og kjøttproduksjon. Det er rett og rimelig, mener godseieren. Foto: Robert McPherson/NTB

Tilpasser seg systemet

Foretaket som har fått desidert mest i landbruksstøtte over flere år, er Jamtsve/Hanemo Samdrift. Gården ligger tre mil nord for Steinkjer, og drives av bonde Herbjørn Kolstad. Han og familien har i løpet av av det siste tiåret mottatt til sammen drøye 40 millioner kroner i tilskudd. Virksomheten omsatte for 25 millioner kroner i 2019. Det inkluderer både samdriften og en maskinstasjon. Bondegården omsetter for 13 millioner i året, mens maskinstasjonen med ti ansatte omsetter for 12 millioner kroner.

På gården har familien både korn- og gressproduksjon på over 3.000 mål på egne og leide arealer, i tillegg til 350 storfe og en samlet melkekvote på 880 tonn.

Familien hadde i fjor en samlet skatteinntekt på 2,7 millioner kroner. Herbjørn, som ble lam fra livet og ned etter en arbeidsulykke for noen år siden, leder hele virksomheten. Kona er driftsleder for melkeproduksjon og storfekjøtt. Også parets to sønner er involvert i driften.

Kolstad legger ikke skjul på at han tilpasser seg systemet.

– Jeg personlig har en praktisk tilnærming til det hele. Jeg ser mulighetene, og driver i henhold til det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

– Ut fra ligningstallene å dømme kunne dere klart dere fint uten tilskudd?

– Ja, det kunne vi, men da kunne vi ikke drevet slik som vi gjør i dag. Da måtte vi ha tilpasset kostnadene. Tilskuddet utgjør en betydelig del av lønnsomheten.

– Er det forståelig at enkelte reagerer på at allerede rike bønder som dere mottar flere millioner i tilskudd?

– Ja, men jeg tror det er vanskelig å få til et finmasket system som passer for alle. Som med alt annet handler det om at folk ønsker mest mulig ut fra gjeldende forhold.

På tilskuddstoppen: Herbjørn Kolstad og familien har i løpet av av det siste tiåret mottatt til sammen drøye 40 millioner kroner i tilskudd. Foto: Leif Arne Holme/Adresseavisen

Over 20 mill. i støtte

Selskapet som i fjor mottok mest i subsidier er Brødrene Freberg. Dette firmaet drives av de tre brødrene Anstein, Edvart og Bernt Freberg, som i 2019 står lignet med en samlet inntekt på 2,7 millioner kroner. Anstein og Bernt har ligningsformuer på henholdsvis drøye ti og nærmere 3 millioner kroner. De reelle formuene antas å ligge betydelig høyere.

Trioen, som driver hvert sitt selvstendige gårdsbruk på Nøtterøy, Stokke og på Toten, mottok til sammen i fjor drøye fire millioner kroner i landbruksstøtte. I løpet av ti år har Brødrene Freberg fått utbetalt over 20 millioner kroner i subsidier.

I tillegg til å drive egen jord forpakter de arealer hos andre, og samlet dyrker brødrene 6.500 dekar med grønnsaker og korn på Østlandet.

Bernt Freberg er uenig i Gaaslands utspill.

– Det er et politisk valg at vi skal ha landbruk i Norge. Skal man det, så er det dette det koster. Ellers får man finne en annen løsning, som for eksempel å avvikle norsk landbruk.

– Kan du forstå at enkelte reagerer på at allerede styrtrike bønder mottar millioner i subsidier?

– Ja, det kan jeg, men at de reagerer skyldes antagelig mangel på kunnskap. Hvis det å være bonde hadde vært så god forretning som du skal ha det til, er det rart at det ikke finnes flere bønder.

– Synes du selv systemet treffer godt?

– Du finner vel ikke et eneste system som treffer alle like bra. Jeg mener det er er viktig bærekraftmessig å holde landet ved like, men at det ikke er så viktig for alle har jeg ingen problemer med å se, sier han.

Grønnsaksbønder: Brødrene Freberg mottok i fjor nærmere 3 millioner kroner i tilskudd. Bak selskapet står trioen Anstein, Edvart og Bernt Freberg, som driver hvert sitt selvstendige gårdsbruk. Foto: Brødrene Freberg DA

Uenig i kritikken

Landbruks- og matdepartementet er uenig i Ivar Gaaslands kritikk. Kapital sendte en henvendelse til statsråd Olaug Bollestad, men fikk svar fra statssekretær Widar Skogan, også han fra KrF.

– Professor Gaasland mener det er misbruk av offentlige midler når allerede rike bønder mottar millioner i subsidier. Mener Landbruks- og matdepartementet og landbruksministeren at tilskuddssystemet treffer godt nok?

– Vi er opptatt av å styrke inntektsgrunnlaget for små og mellomstore bruk. De siste årene er tilskuddsprofilen til støtte for små og mellomstore melkebruk styrket vesentlig. Et bruk med 15 kyr får om lag det dobbelte i støtte pr. ku som et bruk med 100 kyr.

På spørsmål om virksomheter som den Per Isingrud driver bør være støtteverdig, og om det er riktig at skattebetalerne skal sponse produksjon og privat konsum av jordbær, svarer Skogan følgende:

– Det drives en næringspolitikk for å legge til rette for økt produksjon av frukt, bær og grønt, hvor norsk selvforsyning er lav. Enkeltpersoners samlede økonomiske aktiviteter kan jeg ikke kommentere.

– Per Isingrud betalte sammen med flere andre jordbærbønder i fjor en million kroner for å chartre et fly for å frakte arbeidere fra Vietnam til Norge for å plukke jordbær. Mener Landbruksdepartementet at dette er fornuftig bruk av offentlige midler?

– For store bær- og grønnsaksprodusenter utgjør budsjettstøtten en liten del av bruttoinntektene. Det gir liten mening å si at de inntektene brukes til det, og markedsinntektene til noe annet. Jeg hadde gjerne sett at de som driver stort i større grad hadde benyttet norsk arbeidskraft, slik vi har fått illustrasjon på nå i koronasituasjonen.

At Isingrud skal motta distriktstilskudd 36 kilometer fra Oslo sentrum, mener statssekretæren er helt på sin plass.

– Distriktstilskudd heter nettopp det fordi satsen er geografisk differensiert, slik at den er lavere i områdene med best dyrkingsforhold.

Det har ikke lykkes Kapital å få noen kommentarer fra Senterpartiet til saken.

Uenig: Landbruks- og matdepartementet er ikke overraskende sterkt kritisk til kritikken fra BI-forsker Ivar Gaasland. Her statsråd Olaug Bollestad. Foto: NTB