Udekket shortsalg innebærer salg av finansielle aktiva man ikke disponerer på salgstidspunktet, og ble gjort ulovlig i store deler av verden etter finanskrisen. I den digitale tidsalderen må det kunne antas å være et relativt uvanlig fenomen i Norge, i hvert fall blant privatinvestorer som handler via nettbanken sin.
Likevel kan slike ulovligheter forekomme, viser en fersk dom fra Oslo tingrett. Her beskrives det hvordan en aksjehandelskunde hos DNB våren 2020 kunne gjennomføre udekkede shortsalg i det amerikanske selskapet Achieve Life Sciences (ACHV).
I mars 2020 ble det kjent at ACHV skulle gjennomføre en omvendt aksjesplitt, også kalt spleis, der 20 eksisterende aksjer skulle slås sammen til én. Slike prosesser medfører at verdien av hver aksje øker, men verdien av selskapet og den enkelte investors beholdning forblir den samme fordi det blir færre aksjer utestående.
I etterkant av at spleisen ble annonsert kjøpte DNB-kunden 20.000 aksjer i ACHV til kurs 0,60 dollar. Tidlig på morgenen den 31. juli ble så spleisen gjennomført, og kursen oppdatert til 12,5 dollar. Problemet – eller muligheten – oppsto da antallet aksjer, grunnet forsinkelse, ikke ble oppdatert samtidig i porteføljeoversikten i nettbanken.
“Dette innebar at NN stod oppført med 20.000 aksjer med en kurs som var 20 ganger høyere enn virkelig verdi. Forsinkelsen medførte at det var teknisk mulig for NN å selge aksjer som han ikke faktisk var i besittelse av,” står det i dommen.
Mener DNB må ta ansvaret
Kunden solgte aksjene den samme dagen og cashet inn over 2,2 millioner kroner, før han overførte salgssummen fra sin aksjehandelskonto til sin brukskonto. Senere ble store beløp flyttet fra brukskontoen til andre konti vedkommende disponerte, blant annet til en konto tilhørende selskapet han eier. Fra dette selskapet, som driver med import av biler, gikk pengene videre til utlandet.
Underdekningen på 19.000 aksjer ble oppdaget av DNB noe tid senere. Banken sendte da kunden et krav om at han måtte kjøpe tilbake aksjene i løpet av dagen, med påminnelse om at det er ulovlig å ligge udekket short. Da banken ikke fikk svar, gjennomførte den dagen etter et dekningskjøp, og det ble etter hvert begjært arrest i kundens formuesgoder, noe banken fikk medhold i fra Bergen tingrett.
Erstatningskrav ble så fremmet for Oslo tingrett. Dette ble bestridt av kunden, som selv krevde erstatning for økonomiske tap knyttet til at importselskapet ble inkludert i arresten. Bilimportøren mente DNB selv måtte ta ansvaret for svikt i sine systemer og for valget om å ikke fryse handelen i forbindelse med spleisen. For retten argumenterte han med at han var ny i aksjemarkedet, handlet i god tro, og fikk panikk da han mottok bankens henvendelser om den udekkede shorten, men aldri forsøke å unndra midlene.
“Videre hevder han at han ikke var kjent med aksjespleisen, samt at det ikke var noen grunn til at han skulle reagere på salgssummen. 2.000 prosent avkastning på aksjer er etter NNs syn ikke spesielt oppsiktsvekkende,” står det i dommen.
– Ikke troverdig
Bilimportøren fikk ikke gehør hos tingretten, som mener at vilkårene for å trekke importselskapet inn i saken ikke er oppfylt, og at kunden har misligholdt sin avtale med DNB. Videre mener retten at DNB ga kunden tilstrekkelig mulighet til å levere etter avtalen, og deretter hadde rett til å foreta dekningskjøpet.
I dommen bemerkes det også at retten ikke tror på at kunden handlet i god tro. For det første mener retten det er lite troverdig at han ikke var kjent med spleisen.
“For det andre er det rettens syn at hans anførsel om at en fortjeneste på 2.000 prosent ikke er oppsiktsvekkende, og ikke burde foranledige undersøkelser fra hans side, heller ikke er troverdig. Det vises for det første til hans egen forklaring om at han fikk sjokk over å få så mye penger inn på konto og at han var mest opptatt av å finne ut hva han skulle gjøre med dem. Da han i en slik situasjon valgte å disponere over salgssummen ved flere transaksjoner til ulike kontoer, blant annet en utenlandsk konto, er det rettens oppfatning at NN forstod at han på rettsstridig grunnlag hadde fått et stort pengebeløp, som han så forsøkte å unndra.”
Da han i en slik situasjon valgte å disponere over salgssummen ved flere transaksjoner til ulike kontoer, blant annet en utenlandsk konto, er det rettens oppfatning at NN forstod at han på rettsstridig grunnlag hadde fått et stort pengebeløp, som han så forsøkte å unndra.Dom fra Oslo tingrett
Bilimportøren ble dermed dømt til å betale rundt 2,15 millioner kroner til DNB, i tillegg til å dekke bankens sakskostnader.
– Svært uvanlig
DNB bekrefter overfor Kapital at denne typen hendelser ikke er hverdagskost hos dem.
– Dommen fra Oslo tingrett gjelder et svært uvanlig saksforhold. Et av selskapene som en privatkunde eide aksjer i gjennomførte en såkalt aksjespleis, hvor selskapets aksjer ble slått sammen med brøk 1:20. Dette var bakgrunnen for at kunden kunne gjennomføre transaksjonene. Vi har ikke kommentarer til selve saken, utover det som følger av dommen, skriver kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i en e-post.
Generelt er det Finanstilsynet som forvalter verdipapirhandellovens forbud mot å foreta udekket shortsalg av blant annet aksjer.
– Inntrykket er at etterlevelsen av dette regelverket er god, men at enkelte brudd kan forekomme. Fra 1. mars i år er Finanstilsynet gitt adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for overtredelse av reglene om udekket shortsalg, opplyser underdirektør Geir Holen i Finanstilsynets avdeling for markedstilsyn.
