Utdeling av utbytte eller tilbakebetaling av innskutt kapital?

Skillet er logisk fordi aksjeutbytte er kapitalavkastning og bør skattlegges, mens tilbakebetaling av innskudd ikke er det og derfor ikke bør skattlegges.

Som bakgrunn for det følgende må vi redegjøre litt nærmere for skatteplikten for aksjeutbytte. At aksjeutbytte er skattepliktig, gjelder fullt ut hvor aksjonæren er et individ. Hvor aksjonæren er et selskap, er aksjeutbytte som utgangspunkt skattefritt ut fra fritaksmetoden (for å forebygge såkalt kjedebeskatning). Men som utgangspunkt skal selskap som mottar utbytte likevel inntektsføre tre prosent av utbyttet. Denne regelen er begrunnet i at selskapene i noen grad – av praktiske grunner – får fradrag for kostnader som refererer seg til skattefrie aksjeinntekter, og som altså ikke er utgifter til inntekts ervervelse og derfor ikke burde vært fradragsberettiget. Treprosentregelen er en sjablongregel som tar sikte på å motvirke disse “for store” fradragene. Hvor det utdelende selskapet og aksjonæren tilhører samme skattekonsern, gjelder imidlertid ikke plikten til å inntektsføre tre prosent av utbyttet.

Les også

Null i ligningsformue?

Ligningsformuene som blir offentliggjort i høst vil som vanlig være til dels langt lavere enn de reelle formuene. Men helt forduftet er ikke ligningsformuen til Petter Stordalen.

Innbetalt kapital

De praktiske vanskelighetene knytter seg først og fremst til å klarlegge hva innbetalt kapital er. Dette refererer seg til det opprinnelige kapitalinnskuddet ved stiftelsen av selskapet, med tillegg av senere kapitalforhøyelser (som aksjekapital eller overkurs), og med fradrag for eventuelle kapitalnedsettelser. Hva som til enhver tid er innbetalt kapital på en aksje, berøres ikke av at aksjen overdras; salgssummen for en aksje får jo selgeren fra kjøperen og ikke fra selskapet. Så den som kjøper en aksje, overtar altså den innbetalte kapital som gjaldt også for selgeren. Man sier ofte at denne størrelsen følger aksjen, ikke aksjonæren. Men når en aksje kanskje har vært igjennom fusjoner, fisjoner, splitt og spleis, kan det være vanskelig å holde rede på hva innbetalt kapital på aksjen er, ikke minst hvor aksjen også har vært omsatt, kanskje mange ganger. Hva som er innbetalt kapital på en aksje, kan også være ulikt for aksjer i samme selskap, og dette innebærer at selskapet ikke alltid har alle nødvendige opplysninger.

Når en aksje kanskje har vært igjennom fusjoner, fisjoner, splitt og spleis, kan det være vanskelig å holde rede på hva innbetalt kapital på aksjen er, ikke minst hvor aksjen også har vært omsatt, kanskje mange ganger.

Noen av vanskelighetene illustreres godt av en avgjørelse av Skatteklagenemnda som er publisert 15. februar i år.

Aksjonærens valg

Skatteyteren i saken, A AS, mottok i 2014 utbetalinger fra datterselskaper på vel 136 millioner kroner. Senere i 2014 solgte A AS alle aksjene i datterselskapene. Det var på det rene at det til A AS’ aksjer i datterselskapene knyttet seg innbetalt kapital på vel 47,5 millioner kroner. Tvisten gjaldt om en tilsvarende del av de 136 millionene som A AS hadde mottatt, kunne anses som skattefri tilbakebetaling av innskutt kapital, eller skulle anses som utdeling av aksjeutbytte. Skattekontoret og Skatteklagenemnda var enige med skatteyteren i at disse 47,5 millionene i og for seg kunne deles ut skattefritt som tilbakebetaling av innbetalt kapital. De var også enig med skatteyteren i at man i slike tilfeller kan velge om utdelingen skal anses som utbytte eller som tilbakebetaling av innbetalt kapital. Endelig var det enighet om at det er aksjonæren som i slike tilfeller avgjør om det skal anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital eller som aksjeutbytte. Det er altså ikke det utdelende selskapet som bestemmer dette, og dette har sammenheng med at størrelsen “innbetalt kapital” er en posisjon knyttet til aksjene og meget vel kan være ulik for ulike aksjer i selskapet.

Problemet var imidlertid at A AS ikke hadde truffet noe valg i 2014 da selskapet mottok beløpene. Dette skyldtes sannsynligvis at A AS og de utdelende selskapene på det tidspunktet tilhørte samme skattekonsern, og da ville utbetalingen være skattefri (altså unntatt fra treprosentregelen) også om den ble klassifisert som utbytte. Men aksjene i datterselskapene ble, som nevnt, solgt senere i 2014. Og skatteloven bestemmer at for at selskaper skal tilhøre samme skattekonsern, må vilkårene for dette (først og fremst over 90 prosent aksjeeie) være oppfylt ved årets utløp. Dermed var situasjonen at A AS og datterselskapene ikke var i skattekonsern i 2014, og konsekvensen av dette var i sin tur at hvis utbetalingen av de 47,5 millioner kronene var aksjeutbytte, skulle tre prosent av beløpet inntektsføres, dvs. vel 1,4 millioner kroner.

Skatteklagenemnda la videre til grunn at det i og for seg er tidsnok om skatteyteren bestemmer seg for om utbetalingen skal være det ene eller andre i forbindelse med innsendelse av skattemelding ut på våren året etter, dvs. i dette tilfellet i 2015. Ordinært kunne A AS altså ha bestemt at utbetalingen skulle anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital først da.

Aksjene solgt

Men problemet var at på dette tidspunktet var aksjene solgt. A AS eide altså ikke lenger aksjer med innbetalt kapital da skattemeldingen ble sendt inn. Man kunne kanskje ha tenkt som så at beslutningen på tidspunktet for innsending av skattemeldingen om at utdelingen skulle anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital, refererte seg til stillingen da A AS mottok utdelingen i 2014, og på det tidspunktet eide A AS aksjer med innbetalt kapital.

Men her kommer hensynet til kjøperen av aksjene inn i bildet. For en kjøper av aksjer er det av betydelig interesse hvor stor innbetalt kapital er på aksjene, for et slikt beløp kan jo tas skattefritt ut av selskapet som kapitalnedsettelse. Kjøper av aksjene i dette tilfellet fikk ingen indikasjon om at innbetalt kapital på aksjene var noe annet enn det som fremgikk av selskapets tall, nemlig de 47,5 millionene. Tvert imot hadde selskapet behandlet utdelingene som utbytte, og altså ikke som tilbakebetaling av kapital. A AS hadde heller ikke tatt noe forbehold, i avtalen om salg av aksjene, om rett til å anse utbetalingene i 2014 som tilbakebetaling av innskutt kapital.

Skatteklagenemndas konklusjon ble derfor at “skatteposisjonen innbetalt kapital er overført til nye eiere ved overdragelsen av aksjene”. A AS var da avskåret fra å kreve, på tidspunktet for innsending av skattemelding, at utdelingen skulle anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital. Utdelingen skulle derfor anses som aksjeutbytte og tre prosent av beløpet altså inntektsføres.

Skatteklagenemndas konklusjon ble derfor at ‘skatteposisjonen innbetalt kapital er overført til nye eiere ved overdragelsen av aksjene’.

Det er god logikk i dette resonnementet. Men det står ikke til å nekte at reglene kan virke som en felle for aksjonæren i dette tilfellet. Det var vel ikke så rart at aksjonæren ikke tenkte igjennom dette i 2014, og var aksjene blitt solgt i 2015 istedenfor i 2014, ville selskapene vært i konsern i 2014, og da skulle treprosentinntekten ikke inntektsføres.