Kapitals styreskoledel VII: Styreansvar

Denne artikkelen sto i Kapital nr. 19 i 2017.

Aksjeloven § 17-1 (1) fastslår at: “Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, uavhengig sakkyndige, gransker eller aksjeeier erstatter skade som i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.”

Som det fremgår av teksten, er det et vidt spekter av potensielle berettigede til erstatning i henhold til bestemmelsen. Det er selskapet, det er individuelle aksjeeiere eller “andre” som kan kreve erstatning i henhold til bestemmelsen.

Tidligere høyesterettsadvokat Ole Lund, nå rådgiver i advokatfirmaet BA-HR. Foto: Per Bjørkum

Og spekteret for hvem som kan saksøkes er også meget bredt. Det går ikke bare på de enkelte styremedlemmer, men også på daglig leder, bedriftsforsamlingsmedlemmer og uavhengig sakkyndige samt eventuelle granskere. Men i praksis er det styrets ansvar som er det primære.

Les alle artiklene i serien Styreskolen her

Det som bare innledningsvis skal konstateres, er at det er et individuelt ansvar, ikke et kollektivt ansvar. Det vil si at man i en sak kan komme frem til at enkelte styremedlemmer har større ansvar enn andre, der de som kan saksøkes må vurderes individuelt. Dette har man sett en rekke eksempler på både i rettspraksis og i forbindelse med forhandlingsløsninger. En overtredelse av ansvarsbestemmelsen kan også medføre straff etter aksjeloven § 19-1 med bøter og under skjerpende forhold også med fengsel inntil ett år. Medvirkning straffes på samme måte.

Høyesteretts presisering

Aksjeselskaper er en enhet med et begrenset ansvar. I en dom fra 90-årene hvor det var spørsmål om styreansvar hvor et selskap var blitt insolvent, tok Høyesterett utgangspunkt i aksjeselskapers ansvarsbegrensning og at det må kreves noe spesielt for at en kreditor skal kunne skjære igjennom ansvarsbegrensningen og søke dekning hos de enkelte styremedlemmene. Kontraktsparten vet at avtaleparten har et begrenset ansvar. Dette er et utgangspunkt man må ta med seg ved totalvurderingen i enhver sak om styreansvar.

Etter denne litt brede innledning omkring spørsmålet om styreansvar, en innledning som jeg tror er en nødvendig bakgrunn i totalbildet, la oss gå direkte til det mer konkrete.

Ansvar for de enkelte styremedlemmer, og også styret som gruppe, er at man har opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Dette er en skjønnsmessig vurdering, og det er ikke helt lett å angi retningslinjer her. Man kan si at det har vært uforsvarlig optimisme, man har stolt på assistanse fra andre i for stor utstrekning, man har hatt en urealistisk utbyttepolitikk, for å nevne noen typetilfeller.

Men at en beslutning er uheldig, er ikke i seg selv uaktsomt. Det er livet i en forretningsvirksomhet.

Å ikke handle i tide

Et vurderingstema som man ofte møter, er om man har ventet for lenge med å gripe inn. Og spørsmålet er da når det å unnlate å handle i tide er uaktsomt. Dette vil ofte være konklusjonen.

Ikke minst i shipping har man ofte kunnet se mangel på realisme og handlekraft. Man har ventet unødig lenge og dermed økt kontraktspartneres tap.

La meg ta et eksempel: Eier og styreleder i et shippingselskap gav i møte en strålende presentasjon til kreditorer og andre involverte om selskapets fremtid ut fra sine markedsvurderinger. På en tilkalt rådgivers spørsmål om når kassen var tom, var svaret: Om tre dager!

Eksempelet er ekstremt, men peker på en tendens som har utviklet seg gjennom mange år. Man skal ikke gi opp for tidlig, men det er grenser for hvor mye man skal kunne spille videre på andres regning.

I shipping og luftfart har man også sett eksempler på overtredelse av konkurranselovgivningen som har hatt meget store konsekvenser.

Et annet litt spesielt problem er hvor et selskap legger opp til et program hvor man vet, eller i alle fall burde vite, at kapasiteten er slik at det vil oppstå situasjoner hvor man ikke kan oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser, eksempelvis i reiselivet. Er dette ansvarsbetingende overfor de som tilfeldigvis rammes?

Etter min oppfatning er svaret ja. I realiteten er det nærmest en forsettlig skadetilføyelse, og den som blir rammet skal ikke bare måtte nøye seg med en definert standardgodtgjørelse, men få dekket sitt dokumenterte tap. Her har Høyesterett i en dom fra 90-årene demonstrert et pragmatisk syn. Det ble gitt uttrykk for at styremedlemmene nok handlet ut fra en høy grad av optimisme, men at det måtte sies at det lå en normal forretningsmessig vurdering til grunn for deres disposisjon og at man derfor ikke kunne si at det forelå noen uforsvarlig spekulasjon på kreditorenes bekostning.

Styrearbeid – ikke risikofritt

Før man går inn i et styre, bør man vurdere om det er spesielle forhold i det angjeldende selskap man bør se nærmere på. Dette har jeg behandlet i den tidligere artikkelen om aksept av styreverv.

Men styreansvar og handlingsplikt er ikke bare knyttet til en formulert regel i aksjeloven § 17-1 (1). Man skal forholde seg til generalforsamlingen, bedriftsforsamlingen, revisjonsutvalg, kontrollkomité, børsregler, regnskapsloven, konkursloven, skatteloven og reglene om god eierstyring for å nevne noen relevante enheter i denne forbindelse. Disse “enheter” kan og vil ha betydning i forbindelse med en eventuell ansvarssak.

Relasjonen til myndighetene er vesentlig, og det samme gjelder selvsagt, som allerede påpekt, forholdet til kreditorene og andre kontraktspartnere. Gjør man nok for å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser, eller tar man sjanser på “går det, så går det”? Åpen og realistisk kommunikasjon med disse er vesentlig, ikke bare i relasjon til ansvarsspørsmålet, men totalt for selskapets virksomhet.

Man bør ta med seg alle disse momentene i det daglige styrearbeidet, selv om det kan synes uoverkommelig. Men man må ikke la seg skremme. Og vi får sitere Napoleon, som sa at “for tapre menn er intet umulig”. (I dag får vi skifte ut ordet “menn” med ordet “personer”.)

Forbered deg – følg opp

For det første, sett deg grundig inn i hva reglene i aksjeloven er og hvilket ansvar du påtar deg. Og vær klar over at det er et individuelt ansvar. Vurder det mot typen av virksomhet. Er det et boligeierselskap eller et børsnotert selskap med internasjonal virksomhet? Og husk, fordi man går inn i et selskap som har et ansvar begrenset til aksjekapitalen, så er plikten sterkere til å engasjere seg, følge med og ikke overlate alle vurderinger til administrasjonen.

Sett deg også, hvis selskapet får en negativ utvikling, inn i konkurslovens regler om konkurs og gjeldsforhandling. Det kan ofte være den riktige løsning i stedet for å gamble videre.

Man må sørge for å få løpende informasjon om selskapets økonomi, drift, planer, muligheter og farer.

Og da må man ikke glemme at det er et individuelt ansvar. Selv om selskapet i seg selv kan dekke et erstatningskrav man har deltatt i å legge grunnlaget for, kan kravet reises mot en selv personlig. Blir en her kjent ansvarlig, vil et krav om regress mot selskapet ha meget vanskelig for å føre frem. Det samme gjelder i relasjon til de andre styremedlemmene.

Det individuelle ansvar medfører at man må følge nøye med i administrasjonens arbeid og oppfølging, men også styrets engasjement. Gjøres det ikke nok her, må man bruke sin rett etter aksjeloven §§ 6-12 (4), 6-18 (2) og 6-20 til å iverksette undersøkelser, kreve møte samt kreve at styret behandler bestemte saker. Dette har styret plikt til hvis det kreves av et eller flere styremedlemmer.

Ha også et nært og godt samarbeid med de ansattes representanter i styret. De har kunnskap om faktiske forhold som kan være av stor betydning. Og de har ofte en større realisme enn administrasjonen. Sørg for at de ikke “parkeres” før avgjørelse ved at arbeidsgrupper nedsettes uten deltagelse av ansatterepresentanter. Jeg viser her til hva jeg anførte i en tidligere artikkel.

Det som er anført ovenfor, er berørt i den tidligere artikkelen “Aksept av styreverv”. Det som er poenget her, er imidlertid i sterkere grad å fokusere på ansvars- og straffereglene som ledd i det daglige liv og som man må være oppmerksom på. I de aller fleste tilfeller oppstår ikke problemstillingen om erstatning og straff, men skulle den først oppstå, så er det meget ubehagelig. Det er derfor verdt å bruke endel tid, både før og etter tiltredelse, på å sette seg inn i selskapets tilstand og reflektere over hvordan man kan bidra til å hindre en negativ utvikling og dermed ikke minst også skape. Vurder en ansvarsforsikring, men studer betingelsene nøye!

Krav til egenkapital

Som et utgangspunkt for vurderingen av selskapets situasjon er det vesentlig at man har oppmerksomheten rettet mot selskapets egenkapitalsituasjon. Aksjeloven §§ 3-4 og 3-5 definerer klart hva som er forsvarlig egenkapital.

§ 3-4 fastslår at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet.

Aksjeloven § 3-5 gir også klare regler om handleplikten ved tap av egenkapital. Det gis detaljerte regler om styrets plikter i dette tilfellet med hensyn til umiddelbar behandling av saken og plikt til innkalling av selskapets generalforsamling. En tilsidesettelse av reglene her kan i tillegg til økonomisk ansvar også ha strafferettslige konsekvenser.

I nær sammenheng med det som er sagt ovenfor om aksjeloven §§ 3-4 og 3-5, gjentar jeg noe jeg tidligere har vært inne på og som jeg stadig vil komme tilbake til:

Mangel på skikkelig likviditetskontroll er noe av det mest risikable i den daglige drift i et aksjeselskap. Det bør vies oppmerksomhet ved både kortsiktige og langsiktige vurderinger. Svikter man her, mister man lett fleksibiliteten og handlefriheten. Det er meget bedre å ha et selskap med god likviditet, men som er et lite og ikke så “berømt” selskap, enn et dominerende, berømt selskap med daglige likviditetsproblemer. Manglende likviditet begrenser handlingsfriheten og fører også ofte til at man tar uheldige beslutninger som kan gjøre selskapets situasjon svakere og mer risikabel. Dette er et forhold som gjentatte ganger er påpekt av domstolene.

Datterselskaper

Det er vesentlig at styret også holder seg orientert om virksomheten i datterselskaper. Forvaltningsansvaret og tilsynsansvaret for styret i henhold til aksjeloven §§ 6-12 og 6-13 gjelder også her. Og i praksis er det også et handlingsansvar.

Dette medfører at styret må etablere rutiner for rapport om virksomheten i datterselskaper. Forpliktelsene her gjelder også den daglige leder i henhold til aksjeloven §§ 6-14 og 6-15.

Dette gjelder ikke bare datterselskaper. De nødvendige rutiner bør (må) også etableres i forbindelse med selskaper man har store investeringer i. Er det selskaper man dominerer sterkt og som er av vesentlig betydning for resultatene i hovedselskapet, er dette klart. Det er ikke bare et ansvar for daglig ledelse, men også for styret.

Den annen part kan imidlertid ikke bare sitte stille. Det er en plikt til å følge opp og prøve å både unngå og begrense sitt tap. Man kan si at de har en viss “undersøkelsesplikt” for hvordan deres kontraktspart behandler en situasjon. Som eksempel kan nevnes tidligere omtalte høyesterettsdom fra 90-årene der Høyesterett la vekt på at det var relevant hva kontraktsparten i avtalen kunne og burde ha gardert seg mot. I den sammenheng nevnte retten at det ikke ble gitt uriktige eller villedende opplysninger, og at kontraktsparten kunne ha undersøkt nærmere om den økonomiske situasjonen til deres potensielle partner før de kontraherte med selskapet.

Dette vil i enhver sak være et vurderingstema. Men selv om det er et tema, ikke slapp av med hensyn til styrets og ditt eget individuelle ansvar.

Samarbeid er vesentlig

Når et styre, eller for så vidt bare et enkelt styremedlem, kan se at en problemsituasjon nærmer seg, er det vesentlig å etablere et samarbeid med kontraktspartnere på et tidlig tidspunkt. Det har ingen hensikt å vente. Man kan da få verdifulle innspill med hensyn til hvordan man bør behandle situasjonen, og man kan også få hjelp.

Råd til behandling vil kunne ha en effekt i relasjon til bedømmelse av erstatningsansvar. På samme måte som åpenheten omkring situasjonen har betydning.

Jeg har selv bare positive erfaringer med hensyn til at styret aktivt på et tidlig tidspunkt diskuterer med sine kontraktspartnere hvordan man skal behandle situasjonen. Man skal ikke nøle med fullstendig åpenhet. Misforstått stolthet er farlig.

Man skal ikke nøle med fullstendig åpenhet. Misforstått stolthet er farlig.

Og i møter med kontraktsparter og kreditorer, sørg for at representanter for styret er med sammen med daglig leder og eventuelt andre fra administrasjonen, og at styret har en sentral rolle i behandlingen.

Å sitte i 10–15 styrer er som han påpeker, ikke forsvarlig.

Uforsvarlig mange styreverv

Det kan skrives lange avhandlinger om styreansvar, og det er også gjort. Skal man sammenfatte kort, er noe av det vesentlige at man sørger for å ha tilstrekkelig tid til å følge opp, være realistisk og ha tid til å engasjere seg. Oppfølging kan kanskje i visse relasjoner føre til irritasjon hos administrasjonen. Dette må administrasjonen leve med, selv om det selvsagt i visse tilfeller kan være “unødvendig mas” i administrasjonens øyne.

Man må sørge for å følge opp de plikter man har. Dette er også, mens jeg skrev denne artikkelen, presisert av Øystein Stray Spetalen i et intervju i Dagens Næringsliv lørdag 14. oktober. Å sitte i 10–15 styrer er som han påpeker, ikke forsvarlig. Og det kan slå ut på styreansvaret ved at man ikke har hatt tid til å følge opp i hvert enkelt styre det ansvar man som styremedlem har. Og det kan få personlig uheldige konsekvenser!

Et siste punkt i forbindelse med styreansvar er at maktkamp internt i styret kan være meget skadelig, ikke bare for selskapet, men for det enkelte styremedlem.

Styreproff Åse Aulie Michelet har, i et foredrag delvis gjengitt i Dagens Næringsliv for kort tid siden, gitt et malende uttrykk for det uheldige i en slik situasjon med et par eksempler som ikke er til etterfølgelse: kamp mellom styremedlemmer, konflikt med styreleder, for å indikere problemstillinger.

Men som en avsluttende konklusjon:

Styrearbeid er krevende, det følger et stort ansvar med, man må bruke nok tid, og man må være realist. Plikten til å følge med opphører aldri. Men det gir utrolig mange gode opplevelser og gleder: Hva har jeg ikke vært med på å skape!