Hårete klimamål

Airthings startet med måling av radongass, men har flere patenter som selskapet mener kan kutte CO2-utslipp fra bygninger med en million tonn innen 2026.

Opptatt av ren luft: F.v: Anders Follerås (salgssjef for Europa og Asia i Airthings), salgssjef Christian Nævdal i Elkjøp og adm. direktør Øyvind Birkenes i Airthings. Foto: Iván Kverme
Næringsliv

Airthings   selger produkter og programvareløsninger for å gi bedre innendørs luftkvalitet og samtidig kutte energibruk og klimagassutslipp. “We empower the world to breathe better,” er mottoet. Det har produkter for konsumenter som selges gjennom bl.a. Amazon og Elkjøp, samt løsninger for bedrifter. Airthings regner med å passere 200 millioner kroner i omsetning i 2020 og fortsette med organisk vekst mot salg på en milliard kroner i 2024.

Administrerende direktør Øyvind Birkenes mener det er viktig for alle selskaper “å gjøre det man kan” for å redusere karbonavtrykket. Airthings har fastsatt et mål om å bidra til at kunder reduserer sine CO2-utslipp med 1 million tonn innen 2026. Samtidig jobber Airthings for selv å ha fullt resirkulerbare produkter, og redusere bruken av plast i duppedittene sine.

Luftkvalitetssensorer fra Airthings måler blant annet tilstedeværelse, temperatur, fuktighet, CO2-nivåer, luftbårne kjemikalier, muggrisiko og virusrisiko.

– Det gjør at vi kan styre ventilasjonen på en smartere måte og spare masse energi, ifølge Birkenes.

I august 2020 kjøpte Airthings et norsk proptech-selskap, Airtight, med patenterte metoder som ifølge Birkenes kan spare 15 prosent av energiforbruket i bygg. Sensorene til Airtight måler trykkdifferansen ute og inne i et bygg, sender dataene til skyen, hvor de analyseres og går tilbake til bygget og styrer luften som kommer ut fra bygget.

Måler farlig gass

De fleste bygninger i verden styres av gammel teknologi, og folk tilbringer i gjennomsnitt 90 prosent av tiden innendørs, der luftkvaliteten i snitt er mye verre enn utendørs, ifølge selskapet.

– Vi har veldig fokus på å overvåke luftkvaliteten inne, og gi deg beskjed om hva du kan gjøre for å forbedre den for å få bedre helse, søvn, konsentrasjonsevne og arbeidslyst, sier Birkenes.

Airthings ble startet opp i 2008, med navn Corentium, av en gruppe partikkelfysikere, som jobbet på CERN utenfor Genève. Disse tok patent på en metode for å måle nivået av radongass ved hjelp av elektroniske sensorer.

– Radon er den ledende årsaken til lungekreft for de som ikke røyker. Det er krefttypen som tar flest liv i verden, sier Birkenes, som forklarer at koblingen mellom radon og lungekreft er solid dokumentert.

– Så caset deres er også at folk blir mer opptatt av forurenset luft?

– Ja, helt klart. Vi har masse eksempler hvor folk har tatt grep på grunn av våre målinger.

Vi har masse eksempler hvor folk har tatt grep på grunn av våre målinger.
Øyvind Birkenes, Airthings-sjef

Var tidlig inne: Aksel Lund Svindal eier rundt 1 prosent i Airthings og sitter i styret. Foto: NTB Scanpix

Kommet seg etter fallet

Airthings ble introdusert på Euronext Growth i fjor høst, og hentet 500 millioner kroner, i tillegg til at eksisterende aksjonærer solgte aksjer for 365 millioner kroner, til kurs 13,50 kroner. Introduksjonen ble ingen umiddelbar suksess. Aksjen var rett etter notering nede i 10 kroner, men aksjekursen står i dag i litt over 15 kroner, så de som deltok i emisjonen har nå kommet på plussiden.

De tidlige investorene fra da selskapet var unotert, som tidligere toppalpinist Aksel Lund Svindal, har fått en enda bedre verdiutvikling. Så sent som i mars 2019 var verdsettelsen 380 millioner kroner, mens børsverdien i skrivende stund er på 2,6 milliarder kroner.

Ønsker norsk base

Birkenes har bakgrunn fra Texas Instruments, Chipcon og Nordic Semiconductor. Geir Førre, som har bygget opp og solgt to milliardselskaper – Energy Micro og Chipcon – er styreleder. I styret sitter også bl.a. Aksel Lund Svindal.

Ambisjonen er å bygge opp et selskap med salg globalt fra en norsk base.

– Vi har hatt veldig mye interesse fra mange aktører. Det vi heller valgte, var å børsnotere oss, fordi vi ønsker å bygge et stort teknologiselskap som jobber globalt ut fra Norge. Det var det eierne våre var interessert i også, sier Birkenes.

Airthings skal satse både på konsumentmarkedet (b2c) og bedrifter (b2b). I målene selskapene har satt for 2024 kommer forbrukersalg fortsatt til å være største del av salget, men b2b blir nesten like stort.

– Det er ikke mange selskaper som har en fot i begge. Det gjør at vi tror vi kan klare å holde oss som et norsk selskap på sikt, som er det vi ønsker.

– Satser dere på lansering i nye markeder?

– Vi selger jo mer enn 90 prosent til eksport, vi selger mye i USA, Canada, og rundt i Europa. Vi skal vokse masse i de eksisterende markedene, men så skal vi også inn i Asia og flere land.

Flere konkurrenter

Teknologien fra Airtight kan ifølge Birkenes føre til at levetiden til bygninger blir forlenget, spesielt steder hvor det er veldig fuktig og varmt ute og det er utstrakt bruk av airconditioning.

– Det at vi balanserer trykket, gjør at fukten ikke trenger inn i bygg. I tillegg gjør det også slik at vi kan styre trykket i de nedre etasjene slik at radon ikke trenger inn, sier Birkenes.

Det at vi balanserer trykket, gjør at fukten ikke trenger inn i bygg.
Øyvind Birkenes, Airthings-sjef

– Dere er vel ikke den eneste aktøren som leverer denne typen teknologi?

– Det å styre luft basert på differansetrykk er helt unikt. Vi får mye oppmerksomhet fra store aktører på dette. Når det gjelder det å styre bygg på en smartere måte, er det noe mange driver med, sier Birkenes og trekker frem store selskaper som Siemens, Schneider, Honeywell og Carrier.

– Det unike vi har er det enkle systemet vårt som alle kan bruke og forstå, og at det er sensorer som er trådløse og veldig lett å installere, sier Birkenes, og legger til:

– Vi kan installere i et kontorbygg på noen få timer, mens tradisjonelle systemer skal legge kilometervis av kabler, og man må gjerne være byggingeniør for å forstå dataene. Vi bringer forbrukervennlige løsninger til kommersielle bygg.

Går med tap

De første tre kvartalene i 2020 tapte Airthings drøyt 30 millioner kroner, og selskapet forventer også negativt driftsresultat i 2021 før lønnsomheten etter planen skal komme på plass.

Eiersiden domineres av norske fond, men det er også noen utenlandske fond som er inne. De toneangivende investorene i børsnoteringen var Storebrand Asset Management, KLP Kapitalforvaltning, DNB Asset Management, Eika Kapitalforvaltning, Handelsbanken Fonder og CentraGruppen.

– Hva er aksjonærene deres mest opptatt av?

– At vi har en unik teknologi, vi vokser veldig raskt og har veldig store ambisjoner fremover. I tillegg har vi en veldig bra mulighet til å få ned energibruk i bygg i store deler av verden, og vi tenker også at på sikt kan vi bringe samme teknologien inn i hjem, sier Birkenes.

DNB mest positiv

DNBs aksjeanalytiker mener Airthings er den ultimate ESG-aksjen, men at selskapet foreløpig ikke har fått en full uttelling for det på Euronext Growth. Om Airthings får til en ESG-prising, så vil aksjen gå som en kule, har analytiker Christoffer Bjørnsen i DNB Markets uttalt til Finansavisen.

Han har et kursmål på 20 kroner og trekker frem at selskapet har en patentbeskyttet teknologi som hjelper både forbrukere og store bedrifter med å optimalisere luftkvaliteten, samtidig som de kan redusere sitt fotavtrykk på miljøet og kutte strømregningene. Ifølge Bjørnsen er dette “need-to-have”-teknologi, og analytikeren tror topplinjen kan vokse fra et par hundre millioner kroner til flere milliarder om 5–10 år.

Analyseavdelingene i Carnegie, Arctic Securities og ABG Sundal Collier, meglerhus der corporateavdelingene var med på å ta selskapet på børs, er ikke like optimistiske, med kursmål på mellom 16 og 16,80 kroner, ifølge FA.

Arctic bygger dette på en forventet omsetning i 2024 på en milliard kroner med driftsmargin på 20 prosent, som er det samme som selskapet selv forventer i 2024.