Tommelen ned for påtenkt aksjeincentivordning

Ordninger som gir ansatte rett til å erverve aksjer i selskapet der de arbeider, har ofte til formål å unngå skattlegging som lønn, samtidig som ordningen skal oppfattes som fordelaktig for den ansatte. Det er en vanskelig balansegang, som ikke alltid lykkes.

Ny uttalelse: I en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet konkluderes det med at de ansattes underpris ved erverv av aksjer i selskapet de arbeider i vil være skattepliktig som arbeidsinntekt. Foto:© Stian Schløsser Møller/Samfoto/NTB
Næringsliv

Et eksempel gir en bindende forhåndsuttalelse av Skattedirektoratet, avgitt 23. april i år, men publisert først 19. september (publisering tar ofte noe tid fordi uttalelsene skal anonymiseres). Tanken var at et selskap skulle kjøpe aksjer fra aksjonærer til markedspris. Disse aksjene skulle så selges til ansatte til en pris som utgjorde 20 prosent av bokført egenkapital. Hvis den ansatte sluttet i selskapet, ville han/hun ha plikt til å selge aksjen tilbake til selskapet eller til en annen aksjonær for en pris som skulle utgjøre 20 prosent av bokført egenkapital året forut for salget. Formelen for fastsettelse av vederlaget var altså den samme ved salg som ved kjøp, men den bokførte egenkapitalen som vederlaget skulle beregnes av, vil typisk ha endret seg. De ansatte hadde sannsynligvis ikke rett til å selge aksjene mens de var ansatt, men dette er ikke helt klart sagt i uttalelsen.

Fordel vunnet ved arbeid?

Hovedspørsmålet var om det ville foreligge en fordel for de ansatte i forbindelse med aksjekjøpet som skulle skattlegges som arbeidsinntekt – “fordel vunnet ved arbeid”, som loven uttrykker det. Spørsmålet var nærmere bestemt om det forelå en fordel. Hvis svaret på dette var ja, var det ikke tvilsomt at denne var vunnet ved arbeidsforholdet; det var jo fordi kjøperne var ansatt i selskapet at de fikk kjøpe aksjene på de fastsatte vilkårene.

Når ansatte får kjøpe aksjer i selskapet til underpris, er hovedregelen at underprisen kan skattlegges som arbeidsinntekt. Underprisen utgjør differansen mellom aksjenes verdi ved ervervet og det den ansatte betaler. Hva aksjens verdi ville være i dette tilfellet, kunne imidlertid være uklart pga. omsetningsbegrensningene, dvs. plikten til å selge til en viss, presumptiv lav, pris ved opphør av arbeidsforhold og (formodentlig) forbud mot salg ellers. Slike verdsettelsesspørsmål kan Skattedirektoratet ikke ta stilling til i bindende forhåndsuttalelser, men direktoratet uttalte generelt at en utenforstående tredjepart trolig ville ha vært villig til å betale mer for aksjene enn det de ansatte betalte, ikke minst pga. mulighetene for aksjeutbytte og mulig kapitaloppbygning i selskapet som ville øke bokført kapital.

Når ansatte får kjøpe aksjer i selskapet til underpris, er hovedregelen at underprisen kan skattlegges som arbeidsinntekt.

Naken inn, naken ut

En viss underpris måtte altså antas å foreligge. Selskapet argumenterte imidlertid med at en underpris uansett ikke kunne skattlegges, og anførte parallellen til såkalte naken inn, naken ut-ordninger som er ganske vanlige blant annet når kompanjonger i advokatfirmaer tas opp eller går ut: De betaler ikke noe for å bli partnere, men får heller ikke med seg noe av verdien i firmaet når de slutter. I praksis skattlegges ikke de som tas opp som partnere for noen “underpris”.

Skattedirektoratet var imidlertid ikke overbevist om denne parallellen. Begrunnelsen er litt kronglete, men en klar forskjell fra naken inn, naken ut-tilfellene er at de ansatte i det planlagte opplegget ikke ville gå aldeles nakne ut: Vederlaget for salg av aksjene skal jo fastsettes til 20 prosent av bokførte verdier på salgstidspunktet (eller mer presist: året før), og det innebærer at de som slutter, vil få med seg økningen i ikke utdelte inntekter i den perioden han eller hun har vært aksjonær. Skattedirektoratet konkluderte etter dette med at underpris ved ervervet vil være skattepliktig som arbeidsinntekt.

Fradragsrett, arbeidsgiveravgift, aksjeinntekt

Selskapet hadde også reist endel andre spørsmål. Svaret på dem avhenger i noen grad av hva man mener om hovedspørsmålet.

Et spørsmål var om selskapet kunne få fradrag fordi det skulle selge aksjene til de ansatte for et lavere beløp enn de hadde kjøpt dem for. Selskapet var selv klar over at dette ikke kunne fradras som tap ved aksjesalg, for slik fradragsrett var avskåret fordi selskapet var omfattet av den såkalte fritaksmetoden. Skattedirektoratet antok imidlertid, og med god grunn, at et beløp tilsvarende den fordelen som de ansatte var skattepliktige for, ville være fradragsberettiget som lønnskostnad. En videre konsekvens er at dette beløpet omfattes av selskapets plikt til å betale arbeidsgiveravgift på lønnsutbetalinger.

Skattedirektoratet antok imidlertid, og med god grunn, at et beløp tilsvarende den fordelen som de ansatte var skattepliktige for, ville være fradragsberettiget som lønnskostnad.

Et siste spørsmål var hvordan aksjeutbytte som utbetales til de ansatte og ansattes aksjegevinst ved salg ved uttreden skal behandles. Fordi foranledningen til aksjeervervet er ansettelsesforholdet, kunne man tenke seg at også slike inntekter skulle skattlegges som arbeidsinntekt, og ikke som aksjeutbytte og aksjegevinst (kapitalinntekt). Dette spørsmålet har betydning fordi skattesatsene for arbeidsinntekt gjennomgående er vesentlig høyere enn for aksjeinntekt.

I betraktning av at Skattedirektoratet hadde lagt til grunn at de ansattes underpris ved ervervet ville være skattepliktig som arbeidsinntekt, konkluderte direktoratet uten nærmere diskusjon med at senere inntekt på aksjene i form av utbytte og gevinst måtte skattlegges som aksjeinntekt (kapitalinntekt), og ikke som arbeidsinntekt. Selskapet hadde argumentert for at dette måtte gjelde også om underprisen ikke skulle skattlegges som arbeidsinntekt ved ervervet. Det er nok mer tvilsomt, men det at aksjonærens utbytte og også prisen ved salg langt på vei påvirkes av forhold på markedet som også er typisk for aksjegevinster (for gevinster via økning eller reduksjon av bokført kapital), kan tale for dette.

skatt
aksjer
Reportasjer
Næringsliv