Krever flere hundre millioner

Arvingene av Netfonds har ikke gitt opp sitt gigantkrav mot staten, selv om de solgte meglerhuset til Nordnet. I en ankesak krever de flere hundre millioner i erstatning fordi Netfonds ble nektet å drive som bank- og forsikringsforetak.

Beholdt søksmål: Netfonds-arvingene, her ved Axel Dammann, solgte meglerhuset for noe over 500 millioner kroner i 2018, men søksmålet mot staten ble ikke med i transaksjonen. Foto: Anders Horntvedt
Næringsliv

Foruten å stå om et stort beløp for familien som eide Netfonds frem til for to år siden, mener saksøkernes advokat, partner Knut Bergo i Schjødt, at viktige prinsipper står på spill i saken som kommer opp over to uker fra 19. januar 2021. Den har samme tema som har blitt svært mye omtalt i norsk offentlighet det siste året i en annen sak: Norges etterlevelse av grunnpilarene bak EØS-avtalen.

– I dette tilfellet etableringsfriheten i næringslivet, mens Nav-saken primært handler om en annen av de fire friheter, at personer kan bevege seg fritt rundt. Men det er mye av den samme tematikken: i hvilken grad de generelle prinsippene i EØS-avtalen gjelder, sier Bergo til Kapital.

Solgte for over 500 mill.

Netfonds-gründer Rolf Dammann gikk bort i september 2017, 61 år gammel. Noen måneder senere, i juni 2018, fikk Netfonds svaret det hadde ventet på i lang tid. Oslo tingrett slo da fast at Finansdepartementet brøt EØS-reglene da det nektet Netfonds å drive med bank- og forsikringstjenester i tillegg til aksjemegling.

Etter den årelange striden ble Netfonds, Norges første nettbaserte meglertjeneste, solgt til erkerivalen fra Sverige, Nordnet, mot slutten av 2018.

Dammanns sønn Axel, samt døtrene Elizabeth og Margrethe, eide ca. 90 prosent av Netfonds da det ble solgt. Av årsregnskapet for holdingselskapet for 2019 fremkommer det at salgssummen var i overkant av 500 millioner kroner.

– Konkurranseulempe

Finansdepartementet hadde i lang tid nektet Netfonds konsesjon fordi de mente at én eier ikke kunne eie mer enn 25 prosent av en bank. Rolf Dammann ville på sin side ikke selge seg ut av selskapet.

Netfonds mente konsesjonsnekten gjorde at selskapet mistet forspranget på konkurrenter utover 2000-tallet, som for eksempel Nordnet, og gikk til erstatningssak mot staten i 2015.

Netfonds fikk i tingretten tilkjent 55 millioner kroner i erstatning. Det var langt mindre enn saksøkernes egne regnestykker viste at de hadde tapt.

Saksøkte for milliarder

Begge parter anket tingrettsdommen. Da Netfonds ble kjøpt opp av Nordnet, ble søksmålet fisjonert ut slik at det er selskap som eies av Dammann-søsknene som har tatt over. Nordnet er ikke part i saken.

Tingretten konkluderte med at norsk forvaltningspraksis over lang tid var i strid med EØS-avtalen. I forbindelse med tingrettssaken vurderte også EFTA-domstolen i 2017 norsk praksis på grunnlag av EØS-avtalens artikkel 31 om fri etableringsrett. EFTA-domstolens avgjørelse vil også legge føringer for lagmannsretten, men er formulert slik at den nærmere vurderingen må skje i norsk rett.

Staten bestrider fortsatt at det i det hele tatt foreligger erstatningsansvar, til tross for avgjørelsene fra EFTA-retten og tingretten.

– Etter statens syn har avslagene på utvidede bank- og forsikringskonsesjoner vært i tråd med nasjonal rett og EØS-retten, og da er det ikke grunnlag for noe erstatningskrav, sier advokat Torje Sunde ved Regjeringsadvokaten til Kapital.

Etter statens syn har avslagene på utvidede bank- og forsikringskonsesjoner vært i tråd med nasjonal rett og EØS-retten.
Torje Sunde, advokat for staten

Krever flere hundre mill.

Da tingretten kom til et beløp på 55 millioner kroner, ble det lagt til grunn at Netfonds ville kunnet oppnå en viss lønnsomhet innen forsikring, mens på bank- og verdipapirsiden mente retten at det ikke var ført tilstrekkelig dokumentasjon for at Netfonds hadde et tap som skulle erstattes.

Kravet mot staten var på et tidspunkt på drøyt fem milliarder kroner, men da saken gikk for tingretten i januar 2018, ble det anført fra Netfonds at det samlede tap lå mellom 670 millioner og 1,85 milliarder kroner. Dette mente saksøkerne var konservative estimater.

– Hvor mye krever familien nå?

– Det er en skjønnsmessig bedømmelse, hvor man er avhengig av premissene for hvordan selskapet ville utviklet seg hvis man hadde hatt konsesjonene man mener man burde hatt, men jeg kan i hvert fall si at det dreier seg om beløp i mange hundre millioner-klassen, sier Bergo.

Jeg kan i hvert fall si at det dreier seg om beløp i mange hundre millioner-klassen.
Knut Bergo, advokat for Netfonds-arvingene

Kompliserte regnestykker

For å komme frem til et anslått tap må man gå mange år tilbake og se hen til hvordan de svenske konkurrentene som Nordnet og Avanza vokste fra å være på størrelse med Netfonds til å bli verdt 4–5 milliarder i samme periode. Sist Nordnet var på børs i 2016, var verdien rundt fem milliarder. Nordnet gjorde nylig comeback på børs i Stockholm med en verdsettelse på 26 milliarder, men har i privat eie investert tungt og bygget seg mer ekspansivt ut gjennom oppkjøp enn det Netfonds trolig ville gjort.

For noen år siden hadde Nordnet 742.000 aktive kunder totalt med total sparekapital på 324 milliarder kroner, mens Netfonds hadde 80.000 registrerte kunder, og en sparekapital på 17 milliarder.

BDO hjelper staten

Før forhandlingene starter i Borgarting, forbereder partene seg nå med sine respektive fagkyndige vitner.

Staten har i forbindelse med ankesaken i Borgarting inngått en avtale om sakkyndig bistand med BDO, samt opsjon for Høyesterett. “Den sakkyndige bistanden går i hovedsak ut på fagkyndig vurdering av motpartens økonomiske beregninger knyttet til et eventuelt økonomisk tap i saken,” heter det i en kontrakt som ligger ute på Doffin, databasen for offentlige innkjøp.

Bergo vil ikke kommentere hvilke fagpersoner som bistår saksøkerne med verdivurderingene sine.