Finanstilsynet pålegger meglerhus å endre organiseringen

Pareto Securities, Carnegie og Clarksons Platou Securities har alle organisert virksomheten via et såkalt indre selskap. Finanstilsynet mener dette er i strid med forutsetningene for tildeling av konsesjon.

Setter ned foten: Finanstilsynet, her ved finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen, mener også at de tre meglerhusenes organisering vil kunne skape uklare ansvarsforhold, uthuling av kapitalkravene for verdipapirforetak, samt at det vil kunne oppstå risiko for omgåelse av reglene om godtgjørelse. Foto: Gorm Kallestad
Næringsliv

“Pareto Securities AS pålegges å endre organiseringen slik at ingen deler av Pareto Securities AS’ konsesjonspliktige virksomhet gjennom avtale om indre selskap stilles til disposisjon for, ytes av, eller overføres til et indre selskap.”

Det fremgår av et brev fra Finanstilsynet til Pareto Securities datert oktober i år. Omtrent likelydende brev ble sendt til meglerhusene Carnegie og Clarksons Platou Securities, samt til en AIF-forvalter.

Har fått pålegg: Finanstilsynet liker dårlig at Pareto Securities, her ved hovedaksjonær Svein Støle, har opprettet et indre selskap som består av Pareto Securities som hovedmann og nærmere angitte stille deltagere. Foto: Iván Kverme

Bakgrunnen er at foretakene har etablert indre selskaper bestående av det konsesjonspliktige selskapet som hovedmann og nærmere angitte personer som såkalt stille deltagere, som ikke er ansatt i aksjeselskapet, men opptrer som oppdragstagere.

Tilsynet mener denne organiseringen er i strid med forutsetningene for tildeling av konsesjon, og at organiseringen dessuten vil kunne skape uklare ansvarsforhold og uklarhet vedrørende styring og kontroll av den konsesjonspliktige virksomheten. Samtidig mener tilsynet at organiseringen vil kunne føre til uthuling av kapitalkravene for verdipapirforetak, og at det dessuten vil kunne oppstå uklarhet om og risiko for omgåelse av reglene om godtgjørelse.

Kan få stor betydning

Alle foretakene har påklaget vedtakene. Finanstilsynet opplyser at de om kort tid vil oversende klagene til Finansdepartementet for behandling. Hvis klagene ikke fører frem, kan vedtakene få betydning for flere enn de nevnte aktørene.

– Sakene dreier seg ikke om et generelt forbud i adgangen til å etablere indre selskaper som sådan, men om den konkrete organiseringen er i samsvar med kravene til organisasjonsform for den konsesjonspliktige virksomheten. Vedtakene gir uttrykk for Finanstilsynets lovforståelse, og vil få betydning for eventuelle andre foretak på verdipapirområdet som har organisert seg på tilsvarende måte, sier avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy i Finanstilsynet.

Vedtakene gir uttrykk for Finanstilsynets lovforståelse, og vil få betydning for eventuelle andre foretak på verdipapirområdet som har organisert seg på tilsvarende måte.
Anne Merethe Bellamy, Finanstilsynet

Selskapsformen ble skattegransket

Et indre selskap er en fullt lovlig selskapsform som har vært mye brukt i kunnskapsbedrifter som blant annet meglerhus, advokatfirmaer og innen revisjon. Det som skiller et indre selskap fra andre selskapsformer, er at et indre selskap ikke opptrer som et selskap utad. Bruken av indre selskaper har også vært gjenstand for endel medieoppslag. På 2000-tallet gikk skattemyndighetene til kamp mot megleres bruk av indre selskaper for å minimere skatt. Beskatningen ble redusert ved at de tok ut inntekt gjennom indre selskaper i form av kapitalinntekt fremfor å motta godtgjørelse i form av lønn, men skattemyndighetene har fattet en rekke ligningsvedtak hvor deler av utbetalingene har blitt omklassifisert til arbeidsinntekt. Enkelte av vedtakene har blitt bragt inn for domstolene. I 2009 tapte et av meglerhusene i Høyesterett, og de meglerne som var deltagere i det indre selskapet med meglerhuset som hovedmann, fikk store deler av sin overskuddsandel omgjort til arbeidsinntekt.

“Grenser for hva som kan tillates”

Av de ferske brevene fremgår det at Finanstilsynets inntrykk var at indre selskaper i stor grad ble avviklet i etterkant av høyesterettsdommene fra 2009/2010, og at det siden da ikke har vært særlig behov for å behandle spørsmål knyttet til eventuell etablering av indre selskap på verdipapirområdet.

“Finanstilsynet har med andre ord også tidligere lagt til grunn at det er grenser for hva som kan tillates ved etablering av indre selskaper,” heter det i brevene som er sendt til Pareto Securities, Carnegie og Clarksons Platou Securities.

Carnegie Norge-sjef Christian Begby opplyser til Kapital at Carnegie har hatt et indre selskap i nærmere fire år, og at de alltid har hatt full åpenhet med Finanstilsynet om ordningen.

– Finanstilsynet ble orientert om etableringen av det indre selskap i mars 2017. Det har aldri blitt lagt ned forbud mot å etablere indre selskap for regulerte foretak tidligere. Vår struktur er lik den en rekke andre foretak har både i vår bransje og i andre bransjer. Indre selskap har eksistert hos meglerforetak i Norge i nærmere 30 år og har blitt akseptert av Finanstilsynet i hele perioden. Modellen med indre selskap er en god ordning i selskaper hvor det er en overskuddsdeling mellom eier og ansatte, mener Begby.

Uenig med Finanstilsynet: – Ordningen medfører ingen uklarhet vedrørende styring og kontroll av virksomheten, ei heller en uthuling av kapitalkravene. Vi følger også de til enhver tid gjeldende regler om godtgjørelse, sier Carnegie Norge-sjef Christian Begby. Foto: Iván Kverme
Det har aldri blitt lagt ned forbud mot å etablere indre selskap for regulerte foretak tidligere.
Christian Begby, Carnegie Norge-sjef

Carnegie er uenige i Finanstilsynets argumentasjon, men Begby sier at de selvsagt vil innrette seg etter de kravene som blir stilt.

– Ordningen medfører ingen uklarhet vedrørende styring og kontroll av virksomheten, ei heller en uthuling av kapitalkravene. Vi følger også de til enhver tid gjeldende regler om godtgjørelse, sier Begby.

“Reduserer uønsket risikotagning”

Også Pareto Securities påpeker overfor Kapital at Finanstilsynet har akseptert organisering gjennom indre selskap i verdipapirforetak siden 1990-tallet.

Har påklaget vedtaket: Pareto Securities, her ved toppsjef Christian Jomaas, påpeker at etablering av indre selskap reduserer uønsket risikotagning i foretaket, og at sentrale konkurrenter har hatt indre selskap i mange år. Foto: Iván Kverme

– Etablering av indre selskap reduserer uønsket risikotagning i foretaket. Sentrale konkurrenter har hatt indre selskap i mange år. Vedtaket er derfor påklaget til Finansdepartementet. Dersom Pareto Securities ikke får medhold, vil selskapet innrette seg etter myndighetenes endelige vedtak, sier Bjørn Haakon Steive, sjef for compliance i Pareto Securities.

Etablering av indre selskap reduserer uønsket risikotagning i foretaket.
Bjørn Haakon Steive, Pareto Securities

Av tilsynets brev til Pareto Securities fremgår det at det indre selskapet ble opprettet ved en selskapsavtale av 1. januar 2018, og at organiseringen skal være i strid med kravene til organisering etter verdipapirhandelloven.

I brevet til Clarksons Platou Securities vises det til en selskapsavtale datert 19. september 2018.

“Organiseringen etter Selskapsavtalen forutsetter at den konsesjonspliktige virksomheten leies ut til det indre selskapet, og at det indre selskapet skal utøve virksomheten. Det indre selskapet har ikke tillatelse til å yte investeringstjenester overfor tredjepersoner eller til å drive investeringsvirksomhet på forretningsmessig basis,” skriver Finanstilsynet til Clarksons Platou Securities.

Kontaktet skattemyndighetene

Christian Fodstad, compliance-sjef i Clarksons Platou Securities, sier til Kapital at de innhentet bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene før det indre selskapet ble etablert i 2018, og at Finanstilsynet er blitt informert om etableringen.

– Indre selskaper er en relativt vanlig organiseringsform i selskaper med overskuddsdeling, og flere store rådgivnings-, revisjons- og advokatfirmaer benytter tilsvarende modell, sier Fodstad.

Også han anfører at indre selskaper har eksistert blant meglerforetak i Norge i nærmere 30 år, og at det har blitt akseptert av Finanstilsynet i hele perioden.

– Vi mener indre selskaper sikrer sammenfallende interesser ved at deltagerne tar del i overskuddet i virksomheten, men også er ansvarlige for underskudd. Vi er ikke enige i at Finanstilsynets tilsynsmyndighet blir svekket som følge av ordningen, enten det gjelder styring og kontroll, krav til ansvarlig kapital eller overholdelse av godtgjørelsesordningen. Vedtaket er derfor påklaget til Finansdepartementet. Dersom vi ikke får medhold, vil vi selvsagt innrette oss og håper Finanstilsynet raskt sikrer likebehandling av alle aktører i markedet, sier Fodstad.

Vi mener indre selskaper sikrer sammenfallende interesser ved at deltagerne tar del i overskuddet i virksomheten, men også er ansvarlige for underskudd.
Christian Fodstad, Clarksons Platou Securities

“Burde vært gjort gjennom lovendring”

Av brevene fra Finanstilsynet fremgår det at alle de tre meglerhusene har anført overfor tilsynet at de mener det er anledning til å organisere virksomheten i tråd med selskapsavtalen, at avtalen ikke innebærer at det indre selskapet yter investeringstjenester overfor tredjepersoner eller driver investeringsvirksomhet på forretningsmessig basis, og at hverken det indre selskapet eller de stille deltagerne regnes for å eie eiendeler eller drive virksomheten.

“Det at det selskapsrettslig regnes som et indre selskap, innebærer ikke at det indre selskapet yter konsesjonspliktige tjenester eller trenger konsesjon,” anfører meglerhusene overfor Finanstilsynet.

Videre argumenterer meglerhusene for at det foreligger fast og langvarig forvaltningspraksis for aksept av etablering av indre selskaper i verdipapirforetak, og at denne praksisen er av betydning for avgrensningen av konsesjonspliktens grenser.

“Det anføres at en endring av praksis burde vært gjort gjennom lovendring,” fremgår det av brevene.

Uklarhet vedrørende styring og kontroll

Finanstilsynet påpeker i brevene at de har vurdert foretakenes anførsler, men fastholder altså at organiseringen er i strid med forutsetningene for tillatelsen og verdipapirhandellovens krav. Som nevnt viser Finanstilsynet i vedtakene også til at en organisering etter selskapsavtalene vil kunne medføre enkelte andre problemstillinger, som uklarhet vedrørende styring og kontroll av den konsesjonspliktige virksomheten, herunder uklarhet om beslutningsprosesser for virksomheten.

“Det vises til at i et indre selskap vil selskapsmøtet være øverste myndighetsorgan. Etter gjeldende Selskapsavtale skal deltagermøtet ikke kunne instruere hovedmannens styre eller daglig leder om utførelse av virksomheten. Selskapsavtalen forutsetter samtidig at forhold av særskilt betydning for selskapet skal behandles på deltagermøtet, og avtalen begrenser ikke deltagermøtets myndighet til å kunne treffe beslutninger som vil kunne påvirke driften av den konsesjonspliktige virksomheten. Avtalen innebærer dermed uklarhet rundt foretakets beslutningsprosesser,” heter det i brevet sendt til Pareto Securities. Noenlunde det samme anføres i brevene til de to andre meglerhusene.

Kan føre til uthuling av kapitalkravene

Samtidig vil organiseringen altså kunne føre til en uthuling av kapitalkravene for verdipapirforetak, ifølge tilsynet. Kapitalkravet for verdipapirforetak er basert på omfanget av virksomheten. Pr. 30. juni 2020 var 64 av 81 verdipapirforetak (som ikke er kredittinstitusjoner) underlagt krav om å ha en ansvarlig kapital som minst tilsvarer en fjerdedel av foretakets faste kostnader i det foregående året. For kunnskapsbaserte virksomheter vil lønnskostnader normalt utgjøre en hoveddel av de faste kostnadene.

“Selskapsavtalen bygger på at deltagerne ikke lenger skal være ansatt i hovedmannen, men motta en ‘grunnarbeidsgodtgjørelse’, i tillegg til kapitalavkastning og resultatavhengig godtgjørelse. Slik godtgjørelse anses ikke som ‘lønn og annen godtgjørelse for arbeid’, men som andel av overskudd. Avhengig av antall deltagere som tas opp i det indre selskapet, vil foretakets kapitalkrav kunne bli betydelig lavere enn foretakets virksomhet skulle tilsi, i strid med forutsetningene for kravet til ansvarlig kapital,” skriver Finanstilsynet til Pareto Securities.

Risiko for omgåelse av godtgjørelsesreglene

Finanstilsynet mener at det også vil kunne oppstå uklarhet om og risiko for omgåelse av reglene om godtgjørelse.

“Reglene skal motvirke for høy risikotagning og bidra til å unngå interessekonflikter, og innebærer at det må være balanse mellom fast og variabel godtgjørelse. Etter Selskapsavtalen legges det opp til et tosporet system for godtgjørelse. Enkelte medarbeidere vil motta godtgjørelse i form av lønn fra hovedmannen, mens andre vil motta godtgjørelse i form av andel av overskudd. Ovennevnte eksempler på utfordringer har ikke vært avgjørende for Finanstilsynets konklusjoner, men viser at organiseringen ikke kan anses å være i samsvar med tidligere stilte krav til etablering av indre selskap,” skriver Finanstilsynet videre til Pareto Securities.

meglerhus
finanstilsynet
pareto securities
carnegie
clarksons platou securities
morten baltzersen
Reportasjer
Næringsliv