Banksjef gav gråmarkedselskapet Prego troverdighet

Videre står det at banksjefen håper at alle banker i Eika Gruppen på sikt vil tilby Prego-kortene til sine kunder. For riktig å understreke budskapet inneholder nyhetsbrevet et bilde av Prego-gründer Ronald Eriksen, Eika Gruppens sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen og banksjefen selv, Dag Sandstå. 

Etter dette er samarbeidet med Tysnes Sparebank en gjenganger i nyhetsbrevene fra Prego.  Eksempelvis melder selskapet følgende i 2015:

“Gjennom sitt nære samarbeid med Tysnes Sparebank vil Prego nå utvikle et tilleggssystem som innebærer at kortbruker får tildelt en virtuell konto i Tysnes Sparebank og kan senere knytte sitt Prego-kort til denne kontoen. Ved å utvide produktspekteret tilpasser Prego seg behovet i markedet, og ikke minst gir kunden en større fleksibilitet.”

I en investorpresentasjon fra 2017 blir samarbeidet med banken omtalt som en partnerskapsavtale. I samme periode blir også et mulig større samarbeid med Eika Gruppen trukket frem ved flere anledninger. 

– Var aldri noe samarbeid

I dag opplyser banksjef Sandstå til Kapital at Tysnes Sparebank aldri har hatt noe samarbeid med Prego. Han beskriver det mer som en dialog, men mener likevel ikke at markedsføringen er villedende.  

– Selskapet Prego var nok ikke kommet så langt i sin produktutvikling som vi trodde i denne fasen. Jeg vil ikke beskrive investorinformasjonen som villedende, men de beskrivelsene vi fikk var nok på et noe mer prematurt stadium enn forventet.

– Det står i en melding at dere er stolte over å være den første banken i Norge til å tilby Prego-kort. Markedsførte dere Prego-kort til bankens kunder i denne perioden?

– Kortene/konseptet ble ikke testet ut på våre kunder. Jeg er kjent med at Larvik-banken fikk noen kunder inn på dette produktet i denne fasen.

– Tysnes Sparebank blir i årene 2014 til 2016 gjennomgående omtalt av Prego som samarbeidspartner. Det kan fremstå som at Tysnes Sparebank gikk god for Pregos forretningsidé. Gjorde banken det?

– Banken gikk ikke god for forretningsideen, men vi så at det var et behov for denne type konsept mot kunder som ikke kunne ha normal bankkonto.

Sandstå vil ikke svare på Kapitals spørsmål om han mener Prego har misbrukt ham og banken. 

Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen har ikke en gang vurdert et samarbeid med Prego. Møtet med Ronaldsen, og at han var på bildet husker han nesten som en tilfeldighet.

– Dette var på et sånt seminar, tror jeg. Jeg er sikkert på hundre slike i løpet av et år, og dette var en startup med noe betalingskort. Det er ikke noe vi noensinne har vurdert.

“Vekkelsesmøter” og lokkeduer

Kapital har tidligere avslørt hvordan teknologikonsernet Prego-gruppen hentet inn mangfoldige millioner av kroner fra norske investorer med “vekkelsesmøter”, løfter om enhjørning-status og UDI som lokkedue.

Historien om Prego begynner på den engelske kanaløya Guernsey i 2012, hvor gründer og hovedaksjonær Ronald Aldor Eriksen, sammen med et knippe engelske forretningsmenn, stifter de to  norsk-kontrollerte utenlandske selskapene (NOKUS) Prego International Limited (PIL) og Prego Prepaid Solutions. Forretningsideen er et betalingskort som ikke krever bankkonto. Konseptet er spesielt myntet på fremmedarbeidere, asylsøkere og lignende. 

I de påfølgende årene utvider Prego driften med en rekke datterselskaper, og det legges en betydelig innsats ned i få inn investorer til selskapet. Med hjelp av blant andre  konsulentselskapet Embrandt og investeringsrådgivningsselskapet Trygg Finans på Vestlandet klarer Prego å selge aksjer til om lag 300 nordmenn. Minstesummen lå på 100.000 kroner, men Kapital har fått opplyst av tidligere daglig leder i Embrandt, Otto Moe, at de fleste tegnet seg for en halv million kroner eller mer. Sentralt i markedsføringen av Prego var gjentagende løfter om at selskapet snarlig skulle noteres på børs – det dreier seg om AIM-børsen i London, og Oslo Børs. 

Prego kom aldri på børs. Prego International Limited ble derimot satt under avvikling i 2017, og gründer Ronald Aldor Eriksen har flyttet driften til det nye norske selskapet Prego International Group AS (PIG). PIG kjøpte opp alle datterselskapene i Guernsey-strukturen.  De norske investorene har derimot fått mange forsikringer om at deres aksjer i Guernsey-selskapet skulle overføres til det norske selskapet, men foreløpig er det ikke registrert andre eiere i PIG enn Eriksens to barn, som eier 50 prosent hver.  

Kapital har tidligere snakket med flere av de norske investorene, og de er alle tydelige på at de mener Prego har lurt dem: både med villedende investorbrev og feilaktige opplysninger. Pr. i dag har de norske investorene bare Eriksens personlige forsikring om at de faktisk eier aksjer i selskapet. 

Teknisk konkurs i “gjennombruddsåret”

Prego International Limited var ved utgangen av 2015 tilnærmet teknisk konkurs. Selskapet hadde opparbeidet seg en betydelig gjeld og hadde ingen inntekter, noe som også gjenspeiler seg i regnskapet. I 2015 hadde selskapet en inntekt på 4.136 pund (53.768 kroner etter datidens kurs), mens årsresultatet endte på 2,1 millioner pund i minus (27,3 millioner kroner). Selskapet hadde en gjeld på 918.922 pund (11,9 millioner kroner).

I slutten av 2015 blir investorene derimot informert om at Prego står foran sitt store gjennombruddsår. Selskapet opplyser at de har startet leveringen av sine Pay2Go-kort til det norske asyl- og flyktningmarkedet.

“For de utstedte kort leveres mellom 100 og 200 kontoer daglig. De leverbare kortene er US dollar-kontoer, og representerer de ca. 7.000 kortene som var på lager her i Norge. Ytterligere 10.000 Pay2Go-kort er bestilt, og forventes å være tilgjengelig i begynnelsen av februar 2016. Den relativt lange leveringstiden av kort er et resultat av den ekstremt store etterspørselen oppunder jul. Med dette leveringstempoet er det anslått at allerede innen utgangen av februar kan Prego være i en cash -positiv balanse,” står det i en melding. 

Videre vises det til mange store internasjonale avtaler: Gjennombrudd med nye kontrakter i Malaysia skal utgjøre nær 250.000 kort levert over 24 måneder. Selskapet har gjennomført møter med en FN-organisasjon for migranter for å utvikle mikrobank og betalingsløsninger globalt, og slik fortsetter det. Det er utelukkende store avtaler det meldes om. 

Gjelden er ute av kontroll

Skjønt, ingenting av dette gjenspeiles i den ureviderte årsrapporten for 2016, hvor selskapet kun kan skilte med 8.854 pund i inntekter (94.737 kroner etter datidens kurs). Årsresultatet endte i minus 1,2 millioner pund (om lag 12,8 millioner kroner), og gjelden var vokst til 1,9 millioner pund (om lag 20,3 millioner kroner).

“Selskapet har en gjeld som har vært ‘ute av kontroll’ siden slutten av 2015. Og det har vært nødvendig for majoritetsaksjonærer å ta direkte grep for å sikre selskapets fortsatte eksistens,” skriver Eriksen innledningsvis i årsmeldingen.  

Et av disse grepene består i å trappe opp arbeidet med å overføre selskapsstrukturen til Norge, og sette Guernsey-selskapet under avvikling. Et annet grep, som Eriksen gjorde allerede i slutten av 2015, var å avsette det opprinnelige styret og selskapets ledelse. I stedet kom det inn det som for investorene virker som gamle samarbeidspartnere av Eriksen, deriblant bankdirektør Sandstå.

Til tross for de stadig nedslående regnskapene melder selskapet ufortrødent videre om gode nyheter. I desember 2016 får investorene virkelig noe håndfast å glede seg over. Prego kan nemlig melde at de har sendt ut fakturaer for 844.000 amerikanske dollar, som den gang tilsvarte cirka 7,2 millioner kroner, for sin satsning i USA. Dette er ifølge selskapet bare begynnelsen. 

Dessverre var det nå også slutten på regnskapene. PIL ble, som før nevnt, satt under avvikling i 2017. Det norske selskapet, PIG, har foreløpig bare avlagt ett regnskap, og det er for 2018. Her kan selskapet skilte med en omsetning på 3,4 millioner kroner, og et årsresultat på 2,1 millioner kroner. Selskapet har derimot opparbeidet seg en kortsiktig gjeld på 7,3 millioner kroner. Foreløpig foreligger det ikke noe årsregnskap for 2019. Kapital er kjent med at flere investorer har etterspurt hvor pengene fra salget i USA ble av. 

Solgte av egen beholdning

Kapital kjenner også til at flere personer i det gamle styret motsatte seg måten Eriksen opererte på. Spesielt var de opprørt over at han hadde solgt aksjer fra sin egen beholdning i en periode hvor de hadde gjort en emisjon for å få inn ny kapital. 

Eriksen eide opprinnelig om lag 88 prosent av PIL, men over en periode i 2014 og 2015 solgte han seg ned til 61 prosent. Ifølge tidligere styremedlem Richard G. Battersby fra Guernsey hadde han ikke tillatelse fra det daværende styret til å selge av sin egen aksjebeholdning. 

– Det var selskapet som trengte penger – ikke Eriksen, kommenterer Battersby tørt overfor Kapital. 

På det tidspunkt skulle salg av egne aksjer godkjennes av styret, og slik Kapital forstår det, fikk ikke Eriksen en slik godkjenning. Battersby vil ikke avsløre hvilke vedtak som ble fattet grunnet signerte taushetsklausuler, men han poengterer at han personlig var sterkt imot det. 

– Delte dine kolleger i styret din oppfatning av saken? 

– Slik jeg husker det gjorde de det, ja. 

I 2018 stilte en norsk investor Eriksen flere spørsmål om momenter han da fant underlig med kommunikasjonen og forretningsmetodene til Prego. Blant annet det private aksjesalget. Han fikk da svar via Eriksens advokat, Pål Eriksrud i Osloadvokatene, som skrev: 

“Påstanden om at Aldor-selskapene skal ha solgt PIL-aksjer til fortrengsel for emisjoner hos Pil avvises. Det tidligere styret hadde ikke vedtatt noe forbud, men besluttet i sin tid at salg av aksjer fra styremedlemmer skulle forhåndsgodkjennes av styret. Denne forhåndsgodkjennelsen ble imidlertid opphevet i styremøte den 27.01.2016.”

Forhåndsgodkjenningen skal altså ha blitt opphevet av det nye styret.

– Var aldri noe samarbeid

Banksjef Dag Sandstå i Tysnes Sparebank kom inn i Pregos nye styre etter utrenskingen av det gamle i slutten av 2015. Til Kapital opplyser han at han aldri har foretatt seg noe som helst i den rollen. 

– Jeg var styremedlem kun i noen få måneder, deltok aldri på et styremøte, og trakk meg da jeg så hvordan selskapet utviklet seg.

På spørsmål om han noensinne signerte eller godkjente styrevedtak om at kravet til forhåndsgodkjennelse til salg av aksjer ble opphevet, svarer Sandstå kort: 

– Nei. Det er helt ukjent for meg. 

Han opplyser også at han aldri har signert eller vært med på å godkjenne noe forslag om at Prego skulle flytte selskapsstrukturen over til et nytt selskap i Norge. 

Flyttingen ble aldri godkjent

I disse dager holder PIG på å sluttføre en avtale om å selge selskapet for 55 millioner kroner til det canadiske selskapet ZeU Technologies Inc (ZeU). 

Mange investorer Kapital har vært i kontakt med er fortvilte og frykter at alle verdiene deres er borte. En gjentagende klage fra dem er at Eriksen ser ut til å ha gjort alt dette på egen hånd – uten nødvendige tillatelser, hverken fra styret eller fra noen generalforsamling.

Kapital har stilt Ronald Aldor Eriksen en rekke konkrete spørsmål i forbindelse med denne saken. Han har ikke svart på noen av spørsmålene, men skriver følgende i en epost: 

“Prego og undertegnede har aldri bevisst villedet investorer med uriktig informasjon. Realiteten er at Prego i mange år har jobbet med å realisere et utviklingsprosjekt som er komplisert både teknologisk og organisatorisk. Som i alle slike prosjekter har forutsetninger endret seg underveis i prosessen. Når det har skjedd, har vi alltid søkt å oppdatere våre investorer med ny og bedre informasjon. Vi er nå i en pågående oppkjøpsprosess mellom Prego International Group AS (PIG) og ZEU Technologies Inc., (ZEU), hvor styret og ledelse har satt fullt fokus på dette arbeid hvor begge parter i prosessen følger planen med målsetning om å formelt skrive under avtalen innen 8/12, og regulatorisk sett formalisere transaksjonen i løpet av desember 2020. En gjennomføring av denne transaksjon vil inkludere alle av våre noe over tusen aksjonærer, og basert på de verdier som er bekreftet i pressemelding fra ZEU tidligere, mener vi at aksjonærenes investering i Prego og (og hhv. PIL Guernsey) er intakt og har et verdimessig potensial fremover.”