Slik kurses befal og soldater i matvarekrigen

“Universitetene” til matvarekongene Johan Johannson (53), Odd Reitan (69) og samvirkelagene har uteksaminert titusenvis av ansatte. Så populære har enkelte av lavprisskolene blitt at andre bedrifter spør om de får sende sine ledere dit. De får naturligvis nei.

Medarbeidere blir tungen på vektskålen: Duellen mellom to av Norges aller rikeste menn, Johan Johannson og Odd Reitan, tilspisser seg. Foto: Eivind Yggeseth
Næringsliv

Dagligvarebransjen er en av få karriereveier hvor man fortsatt – kun med vitnemål fra ungdomsskolen – kan ende opp i ansvarsfulle jobber og tjene millioner. Varestrøm verdt mange titalls milliarder og utallige kundemøter bidrar til å skille suksess fra fiasko.

– Den som har en god skole får gode medarbeidere, fornøyde kunder og høyere omsetning, det er i all hovedsak ikke vanskeligere enn det, sier varehandelsekspert Odd Gisholt. Han har fulgt dagligvaregigantene og deres interne opplæring siden de ble startet, mye av tiden som høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI og for tiden gjennom Institutt for Marketing.

Den som har en god skole får gode medarbeidere, fornøyde kunder og høyere omsetning, det er i all hovedsak ikke vanskeligere enn det.
Odd Gisholt, Institutt for Marketing

Mens Rema 1000 og Kiwi har hatt sine egne skoler i 30–40 år, har utfordreren Coops lavpriskjede Extra de siste tre årene intensivert opplæring av sine 9.000 medarbeidere ved å ansette en “rektor” på Extra-skolen. Hennes mandat er å jobbe for Extra-kjeden, på tvers av alle samvirkelagene som eier kjeden. Og i det siste har veldig mye skjedd digitalt.

– Mens vi før nådde 3.000 ansatte på store årlige, fysiske samlinger, har vi nå 5.000 visninger på våre månedlige digitale sendinger – til en tredel av kostnaden. Jeg er litt redd for om det fortsatt vil bli aksept for å tromme sammen til store, fysiske møter når det igjen blir mulig, fordi folk har jo blitt så forelsket i disse digitale løsningene, sier Benedicte Haug Poulsen, kompetanse- og opplæringssjef i Extra.

Hun ønsker likevel ikke å gi opp de store møtene uten kamp:

– Man sparer jo masse penger og tid, særlig med tanke på reiser, men jeg er interessert i å se hva vi mister ved ikke å møtes fysisk, for jeg har en tro på at det skjer mye magi når mennesker møtes, men det er jo vanskelig å tallfeste. Fysiske møter sikrer dessuten at man får med den viktige kulturelle biten, ikke bare fagkompetansen, fortsetter Haug Poulsen.

Sjefen på skjerm: Kjedesjef i Extra, Christian Hoel, satser tungt på digitale møter med sine 9.000 ansatte under coronatiden. Foto: Extra

Camp Extra

Våren 2019 lanserte kjeden et nytt opplæringsunivers i form av en app, kalt Camp Extra, som de har utviklet selv.

– Det har vært en enorm suksess, både ved at vi kunne bestemme innhold og at den ikke er lisensbasert, hvilket sparer oss for mange penger, fordi vi er så mange brukere, sier opplæringssjefen.

– Opplæring i dag skal være gøy, og om man skal få med seg de unge, er man nødt til å gå via mobilen. Jeg er mor til fire tenåringer og ser at alt de opplever som viktig og relevant må komme gjennom mobilen. Med tanke på at appen er frivillig å laste ned, er det ganske kult at vi snart runder 6.000 brukere, forteller Haug Poulsen. Extra har sluttet med opptrykk av håndbøker som fort blir utdaterte. Nå kan de gå inn og revidere innhold over natten ved behov.

Opplæring i dag skal være gøy, og om man skal få med seg de unge, er man nødt til å gå via mobilen. Jeg er mor til fire tenåringer og ser at alt de opplever som viktig og relevant må komme gjennom mobilen.
Benedicte Haug Poulsen, Extra

– Det var jo fantastisk å ha appen da coronaen smalt i mars og vi var så avhengige av å få ut informasjon kjapt til tusenvis av ansatte, den har vært ufattelig viktig, sier hun.

Ringer inn: Kjededirektør Christian Hoel og Benedicte Haug Poulsen, kompetanse- og opplæringssjef, ringer inn til stor samling med Extra-ansatte på Gardermoen før coronatiden. Foto: Extra

Ifølge sjefen hennes, kjededirektør Christian Hoel, kan betydningen av Ekstra-skolen knapt overvurderes i forhold til kjedens langsiktige økonomiske mål.

– Det er menneskene som utgjør den aller, aller største forskjellen. Investeringer i kompetanse bygger veldig resultater i form av leveranser i hele vår verdikjede, sier Christian Hoel og fortsetter:

– Vi etablerer snart butikk nummer 500. Vi er den reelle utfordreren til duopolet Kiwi og Rema 1000. Vi har kommet til butikk nr. 500 på 14 år, mens Kiwi og Rema 1000 brukte over 30 år på å komme til det samme. Så det ligger mye kraft i vår kjede, som i år passerer 30 milliarder kroner i omsetning. Vi har doblet omsetningen på bare fem år. Satsing på de ansatte har vært en nøkkel til denne suksessen, sier kjededirektøren.

Vi er den reelle utfordreren til duopolet Kiwi og Rema 1000. Vi har kommet til butikk nr. 500 på 14 år.
Christian Hoel, kjededirektør Extra

Kiwi holder slektstreff

Mens Extra-kjeden stort sett har leid lokaler for sin undervisning og større samlinger, ofte på Gardermoen, valgte Kiwi å legge skolen sin til nabobygget til hovedkontoret (internt insisterer man på å kalle det servicekontor) på Lierstranda utenfor Drammen. Skolen flyttet inn i egne lokaler for ti år siden, men har vært i drift helt siden 1996. I samtlige 24 år med ringreven Jon Buxrud (68) som “rektor”.

Rektor i Drammen: Rektor på Kiwi-skolen gjennom 24 år, Jon Buxrud, har gått fra å reise landet rundt til å samle ansatte på Kiwi-skolen på Lierstranda utenfor Drammen. Foto: Børge Solem

– I begynnelsen reiste jeg landet rundt og snakket med Kiwi-ansatte der de jobbet. Etter hvert innså vi betydningen av å vise våre folk at Kiwi er så mye mer enn den ene butikken man jobber i. Med Kiwi-skolen tar vi medarbeiderne ut av deres egen lille “sandkasse” og vante omgivelser. Når de kommer til Lierstranda, får de ta del i hele “slektstreffet”, og det utløser en enorm energi, forteller Buxrud.

Skolens hans er en av Drammens største hotellkunder, og ifølge Buxrud setter samlingene mye følelser i sving.

– Mange sammenligner det med et opphold på leirskole når de har vært her. Vi opplever både grining og savn etter endt opphold, og mange gleder seg til neste samling, forteller “rektoren”.

Vi opplever både grining og savn etter endt opphold, og mange gleder seg til neste samling.
Jon Buxrud, rektor Kiwi-skolen

Da Kiwi skulle lokalisere opplæringsenheten sin fast på ett sted, diskuterte man flere alternativer.

– Vi kunne lagt skolen til fjells, ved sjøen eller på Gardermoen. Men det vi fokuserte på var følgende: Hvor er det kulturen bygges? Jo, det er på Lierstranda: Dit kommer hver dag adm. dir., gründer, sikkerhetsfolk, regnskapsfolk og andre spesialister i vårt system. I alt har vi 20 ulike representanter fra ledelsen som kommer og holder innlegg på skolen vår, med varighet alt fra en til 15 timer, forteller Buxrud.

Til nå har omtrent 14.000 personer gått en eller annen form for Kiwi-skole. Og for tiden har skolen 800–1000 unike besøkende pr år. Kiwi-skolen tilbyr kurs for låseansvarlige, verneombud, frukt og grønt-ansvarlige, ferskvareansvarlige, HMS-ledere, assisterende butikksjefer, traineer og butikksjefer. Alle får kursbevis etter endt opplæring. For endel er dette eneste papiret de har fått på utdannelse etter ungdomsskolen.

Den mest omfattende opplæringen gis til tre grupper på 15 traineer som plukkes ut hvert år.

– Disse går kurs i fem måneder, hvorav 21 dager foregår inne på skolen. Opplæringen tar sikte på å utdanne fullverdige butikksjefer. Flere av dagens regionsjefer startet som traineer. Blant dem er både folk som har droppet ut av offentlig skole, men som i dag har fått ledende posisjoner i vårt system, og folk som har gått høyskoler, men som har funnet ut at det var butikk de hadde mest lyst til og der de trives best, forteller Kiwi-rektoren.

– Nå har Kiwi passert Rema 1000 i kappløpet om å bli Norges største lavpriskjede. Hva gjør dere bedre enn Rema-skolen?

–Vi har ikke noen grunn til å si at vi gjør noe bedre enn Remas skole. Men det har vært voldsom energi i Kiwi i mange år. I tillegg har vi flytt på en bølge med stabilitet og kontinuitet. I 1997 sa vi at vi skulle bli størst og best. Den gang var det store ord, nå er vi på god vei. Kiwi er fortsatt utfordreren, men det er en posisjon vi lever godt med, sier Buxrud.

Vi har ikke noen grunn til å si at vi gjør noe bedre enn Remas skole. Men det har vært voldsom energi i Kiwi i mange år.
Jon Buxrud, rektor Kiwi-skolen
10-årsjubileum: Rektor Jon Buxrud skyver handlevognen med tidligere Kiwi-sjef, nå avdøde Per-Erik Burud, under åpningen av Kiwi-skolen for 10 år siden. Foto: Børge Solem

Økt status i yrket

Han mener statusen ved å jobbe i dagligvarebransjen har økt i de senere år og særlig etter pandemien.

– Vi har hatt diverse statsråder og departementer på besøk her og opplever at statusen har blitt hevet de siste årene. Etter coronautbruddet er det veldig mange som ser til vår bransje. Våre medarbeidere har blitt omtalt som hverdagshelter, og mange har fått mer respekt for den samfunnskritiske jobben de gjør. Det er fortjent, sier Buxrud.

Med om lag 45 milliarder kroner i omsetning i år er NorgesGruppens lavpriskjede, Kiwi, nummer 12 blant alle norske bedrifter. Ser man på antall ansatte (13.000), er selskapet inne på ti-på-topp-listen. Også her skjer veksten i rakettfart. Ytterligere 1.700 har signert for de grønne bare siste år. Nylig mottok Kiwi 1.251 søknader til en 20 prosents stilling på Bislett i Oslo. Trolig skyldes det også høyere arbeidsledighet, men det synes klart at flere har fått øynene opp for mulighetene i bransjen. Hele 40 prosent av de som melder seg inn i den grønne hæren sier de ønsker seg en videre karriere i Kiwi. Det prosenttallet er doblet på noen få år.

REMA-skolen

Anslagsvis har 100.000 mennesker fått ulik opplæring og trening gjennom de 45 årene Rema 1000-gründeren Odd Reitan har vært i dagligvarebransjen. I dag driver Reitangruppen Verdiskolen i Soknedal, for ledere på tvers av gruppens fem virksomhetsområder i syv land, og en konseptskole for Rema 1000 på Oppdal samt kursing i gode verdier på Lade Gaard.

Mest kjent i Rema-skolen er Talent-programmet, et ettårig løp der kandidatene som fullfører ender opp med å bli kjøpmenn eller franchisetagere i en av kjedens 1000 butikker, hvorav drøyt 650 i Norge.

– Det kuleste er å se de ansatte som begynte hos oss for eksempel bare for å jobbe litt ved siden av studier, men som forelsker seg i Rema 1000 og bestemmer seg for å bli kjøpmenn i vårt system. For dem har Rema-skolen lagt opp en karrierestige som fasiliterer hvordan de skal klare å komme seg opp på et kjøpmann-nivå, sier Kirsti Alnes, HR-sjef i Rema 1000 og ansvarlig for Rema-skolen.

Til forskjell fra Kiwi, hvor 580 av 686 butikker drives av ansatte kjøpmenn, er alle Remas 650 norske butikker underlagt en franchiseavtale. Franchisetagere bestemmer selv over utbytte, reinvesteringer og bemanningen i butikken. På den annen side bærer de også en økonomisk risiko. Helheten krever en litt annen opplæring, ifølge Tore Høylie, HR-direktør i Rema 1000.

– Vi bruker mye ressurser på å lære opp folk. Vi driver med verdibasert ledelse, og vi skal gjøre folk selvgående. Våre franchisetagere skal bli selvstendige bedriftseiere, og vi slapper ikke av på den utviklingen, sier Høylie.

Forvalter humankapitalen: Odd Reitan, den rikeste mannen bosatt i Norge, har drevet opplæring av ansatte siden han begynte i dagligvarebransjen for 45 år siden – og han driver på fortsatt. Foto: ReitanGruppen

Eierne stiller opp

Han mener franchisetagere må forstå mer av helheten ved å drive en SMB-bedrift i Norge.

– Kanskje du har 20 ansatte og 70–80 millioner kroner i omsetning, som du er ansvarlig for fra A til Å. Vi synes det er noe veldig fint med det. Men det krever at du må være mer robust og kunne jobbe i litt flere akser enn en ansatt butikksjef, sier Høylie.

– Dere er nå passert av Kiwi i størrelse, hvordan påvirker det undervisningen deres?

– Skolemessig føler jeg vi er ekstremt offensive, trening og opplæring har alltid stått høyt i kurs hos oss. Vi ser at de andre kjedene har sine kursarenaer og vi har vår, som er annerledes. Vi skal utdanne folk som kanskje skal drive hjørnesteinsbedriften i bygda. Det er en markant forskjell, sier Høylie.

Vi skal utdanne folk som kanskje skal drive hjørnesteinsbedriften i bygda. Det er en markant forskjell.
Tore Høylie, stabsjef Rema 1000

Rektor på Reitangruppens Verdiskole, Berit Hvalryg, er ikke i tvil om effekten av opplæringen som gis, mye takket være eiernes sterke og vedvarende engasjement.

– Vi hadde ikke holdt på med dette om det ikke virket. Vi får til og med henvendelser fra andre bedrifter som spør om deres ledere kan få delta på våre kurs, men det får de naturligvis ikke. Når vi for eksempel inviterer våre ledere fra Danmark og Baltikum, er de overrasket over at de møter Odd og Ole Robert Reitan. De hadde ikke trodd at de skulle få møte disse på slike samlinger, men det er dette våre eiere brenner for, sier Hvalryg.

Reportasjer
Næringsliv