Full krise for parkeringsaktørene

– Da coronapandemien inntraff 12. mars, var hele formålet til regjeringen å begrense mobiliteten i samfunnet, og vi er et viktig element i mobiliteten. Når folk er hjemme og ikke reiser noe sted, merker vi det. Vi ble umiddelbart ekstremt hardt rammet, sier Rune Feltman, administrerende direktør i Apcoa Parkering.

Apcoa, tidligere Europark, som ble grunnlagt av Snorre Bentsen og senere solgt til utlandet, er Norges største parkeringsselskap målt etter omsetning, ifølge Kapitals kartlegging (se tabell).

– Så langt har jeg estimert at vi har mistet 300 millioner kroner i omsetning i år, som en følge av regjeringens tiltak. Det er nærmere 40 prosent, inkludert gode og normale januar og februar, og ut august. På det verste, i april, var vi ned 75 prosent i omsetningen, sier Feltman.

Flyplasser hardest rammet

Parkeringsaktørene merker at flere holder seg hjemme både fra kontoret og ellers i hverdagen. Den største utfordringen i bransjen er likevel de store anleggene på flyplasser rundt om i landet, som nå nærmest står brakk.

– Vi er et godt bilde på mobiliteten i samfunnet. Rundt 50–60 prosent av omsetningen vår er knyttet til flyplasser, og der er det veldig stille. Ser vi bort fra flyplasser, så begynte det å ta seg opp litt i mai og juni. Og juli var faktisk bedre i år enn i fjor hvis vi ser bort fra flyplasser. Det at nordmenn måtte feriere i Norge merket vi på parkeringsomsetningen, sier Feltman, og tilføyer: – Men så ble den forventede lettelsen i restriksjoner satt på hold. Vi er nå tilbake til hvordan det var i slutten av mai og juni.

– Men det er ikke like dramatisk som det var i april?

– Nei, på ingen måte. For flyplasser er det det. Men sett bort fra flyplasser så er det kanskje 20 til 25 prosent lavere omsetning enn det normalt sett ville være. Privattrafikken er ok, og det er bra trykk på kjøpesentre. Men den ordinære møtetrafikken midt på dagen er borte, sier Feltman.

Alle de tre største parkeringsselskapene i Norge målt etter omsetning – Apcoa, Aimo Park (tidligere Q-Park) og Onepark – har merket samme negative coronaeffekt.

– 2020 startet som normalt før lyset ble fullstendig slukket 12. mars. Da var det helt stopp. Det var ikke veldig overraskende, men det var veldig brutalt, sier John Lien, administrerende direktør i Aimo Park.

Måtte permittere

Aimo Park endte med å permittere deler av staben sin i vår.

– Når det er totalt inntektsstopp, må man iverksette alle mulige tiltak for å overleve, og det gjorde vi. Det endte med veldig mange permitteringer. Det er tungt og trist, men det måtte til. Det var en veldig tung periode i mars, april og mai. Så begynte det så smått å komme tilbake i juni. I juli holdt folk seg stort sett hjemme, og hadde ferie i Norge. Juli var sånn sett en ganske god måned, sier Lien.

Men oppsvinget p-selskapene opplevde i sommer, ser ut til å være over nå.

– Nå er det utbrudd igjen, og vi er i rød sone, så nå har det roet seg godt ned igjen. Folk er hjemme. Det er ikke noe møtevirksomhet. Det er ikke bra for vår bransje, sier Lien, og tilføyer at 2020 så langt ser betydelig dårligere ut enn på samme tid i fjor.

Norges største parkeringsaktører tror det kan bli en utfordrende høst for bransjen.

– Jeg tror fort det kommer lokale utbrudd her og der, og at det blir kjørt tiltak lokalt. Så håper jeg man får bukt med dette på et tidspunkt, og at en vaksine kommer. Det er ikke noe bra businessmiljø nå, sier Lien.

Håper på svarte tall

Med regjeringens anbefaling om å begrense bruk av kollektivtransport, spesielt i de store byene, skulle man kanskje tro at flere tok bilen fatt. Men det er ikke nok til å motvirke effekten av alle som sitter på hjemmekontor, forklarer aktørene.

– Vi ser generelt en ganske kraftig nedgang likevel. Det er vesentlig færre fysiske møter. Stort sett alle møter foregår på video. Det er lite lunsjer, og få businessmøter. Dette skaper mindre etterspørsel i denne bransjen, sier Lien.

– Når vil dette få dramatiske følger for dere?

– Nå har vi stort sett alle tilbake på jobb. Det er positivt. Vi har forpliktelser ut fra avtalene våre. Det tar vi seriøst. Det er biler i anleggene, men vi tjener mindre penger. Vi håper mot slutten av året at vi ser svarte tall, men det gjenstår å se, sier Lien, og legger til: – Høsten med dårlig vær og den kalde vinteren pleier å være gode sesonger for oss med økt trafikk inn på våre anlegg, sier Lien.

Også Feltman tror deres omsetning i høst vil bli sterkt preget av smittesituasjonen i landet.

– Sånn som det er nå, anslår vi at det kommer til å være en periode fremover. Det går litt opp og ned avhengig av smittesituasjonen. Når folk i juni følte at vi begynte å få kontroll på smittesituasjonen, begynte vi å oppføre oss mer normalt med hensyn til både jobb og fritidsaktiviteter, sier Feltman og legger til: – Vi merker det med en gang hvis det er et alvorlig utbrudd et sted. Vi ser det gjerne dagen etter hvis kommuner eller byrådet innfører restriksjoner.

Positiv effekt av kutt i kommunale p-plasser

Men noen få lysglimt finnes likevel. I fjor høst skrev vi om hvordan kutt i kommunale parkeringsplasser i Oslo har bidratt til at både omsetning og overskudd øker hos flere av de store, private parkeringsaktørene. Det til tross for færre biler i sentrumskjernen. Denne trenden ser ut til å fortsette også i år.

– Når man fjerner veldig mange kommunale parkeringsplasser rett ved et parkeringshus, sier det seg selv at vi får et større trykk på det parkeringshuset. Men det er veldig lokalt betinget. Fjerning av parkeringsplasser på Bankplassen har ingenting å si for etterspørselen etter parkering på Etterstad for eksempel, sier Lien.

Han tilføyer:

– Men på generell basis er det sånn at når man fjerner parkering på gatenivå, så fjerner man tilbud, og da er det generelt større trykk inn på parkeringshus i nærliggende områder. Det har utvilsomt vært positivt for oss.

Men ikke alle er like positive til hovedstadens strategi for bilbruk og parkering i Oslo.

– Forretningsmessig er det ikke positivt for oss over tid med hensyn til at det blir vanskeligere å kjøre i Oslo sentrum. Men det at de fjerner parkeringsplasser vil på kort sikt ha positiv effekt på parkeringshus i nærheten av der de er fjernet. Det har vi sett, sier Feltman.

Parkeringsaktørene tror imidlertid ikke at kommunens siste varsel om økning i priser på både gateparkering og beboerparkering vil ha noen effekt på deres egen omsetning.

– For oss som parkeringsaktør tror jeg ikke at det er positivt at man øker prisen på beboerparkeringen så kraftig. Vi tror naturlig nok heller ikke at det er positivt for oss på lang sikt at det blir vanskeligere å ha bil i Oslo, sier Feltman.

Heller ikke Lien tror prisøkningen på kommunal parkering i Oslo kommune vil ha en særlig effekt på deres inntekter.

– Dette tror jeg ikke får noen implikasjoner på private parkeringsplasser. Det er fremdeles billigere å stå på kommunale parkeringsplasser enn å stå i parkeringshus, sier Lien.

Omsetningsvekst i fjor

Samtlige p-selskaper Kapital har vært i kontakt med opplevde omsetningsvekst i fjor.

OnePark økte inntektene sine med 50 millioner kroner fra 800 millioner kroner i 2018 til 850 millioner kroner i fjor. I tillegg mer enn tredoblet selskapet resultat før skatt, fra ni millioner kroner i 2018 til 32 millioner kroner i fjor.

– At omsetningen økte med cirka 50 millioner kroner skyldes i hovedsak nye prosjekter. Men vi hadde stort fokus på bunnlinje, noe som forbedret resultatet vårt, sier Leif Nymoen, adm. dir. i OnePark.

Apcoa på sin side omsatte for nærmere 960 millioner kroner i fjor. Det er over 80 millioner kroner mer enn året i forveien. Oppgangen skyldes at de har vunnet flere anbud, forteller administrerende direktør Rune Feltman. Resultat før skatt endte på 33 millioner kroner, opp fra 18 millioner i 2018.

– Vi har vært godt i siget de siste årene, og hadde et bra fjorår. Det skyldes at vi har lansert nye løsninger som har gjort at vi har vunnet mange nye kontrakter. Når du evner å vokse såpass kraftig på omsetning, samtidig som lønnskostnader og andre driftskostnader går ned, får du god vekst på bunnlinjen, sier Feltman.

– Lite lønnsomt med kontroller

Han forteller at det er de nye tekniske løsningene som skal ha bidratt til at de sparer kostnader, blant annet på betalingskontroller.

– I parkeringshus tar vi bilde når du kjører inn og når du kjører ut. Da vet vi nøyaktig hvor lenge du har vært der, og så betaler du for det. Det positive med det er at du aldri vil få parkeringsbot fordi du ikke har betalt for parkeringen din. Vi har heller ingen kostnader knyttet opp mot overvåkning eller kontrollering, sier Feltman.

Han mener det på landsbasis ikke nødvendigvis er lønnsomt å kontrollere for bøter.

– Å sende en bil opp til Eidsvoll for å sjekke om alle har betalt for seg er for eksempel ikke lønnsomt isolert sett. Når vi vet at alle betaler, bruker vi ikke tid og kostnader på å kontrollere. Det samme gjelder i parkeringshus hvor vi før hadde bommer. Når vi fjerner bom og setter opp kamera i stedet, er det mye mer kostnadseffektivt. Det er mindre utstyr, og færre ting som går i stykker, sier Feltman.

Aimo Park (tidligere Q-park) hadde også et godt fjorår. Selskapet omsatte for nærmere 680 millioner kroner i fjor, opp fra rundt 650 millioner kroner i 2018. Selskapet endte også opp med et solid resultat før skatt på 46 millioner kroner. Det er likevel ti millioner ned fra rekordåret 2018, da resultat før skatt endte på 56 millioner kroner. Ifølge Lien er nedgangen udramatisk, og skyldes utbygging av nye systemer internt.

– Det skyldes i all hovedsak utvikling på systemnivå. Vi prøver å bygge mer kompetanse og systemer inhouse enn det vi har gjort tidligere. Det er ikke noe dramatikk i dette. Det er en valgt strategi som vi følger, sier Lien.

Til tross for nedgangen leverer Aimo Park fremdeles høyest resultat før skatt av de private parkeringsaktørene som er med i Kapitals kartlegging.