Vårt ynkelige hår

Den menneskelige hårprakt er svært sparsom sammenlignet med andre pattedyrs. På godt og vondt.

Kongen av hentesveis: Det var den romerske keiser Cæsar. Men Trump ligger ikke langt etter. Kanskje han burde følge Cæsars eksempel med en læurbærkrans for å holde alt på plass. Foto: Veterans Today
Næringsliv

Våre fjerne forfedre hadde en pels som var fullt på høyde med sjimpansenes. Nå er det nesten bare dun igjen. Hvorfor mistet menneskene kroppshåret under evolusjonens gang?

Forskerne har et vell av teorier om hvorfor det var evolusjonsmessig fordelaktig for våre forfedre da de begynte å få mindre hår for en til tre millioner år siden. Vi nevner:

– Man var mindre utsatt for skadelige parasitter som koste seg i pels.

– Det ble lettere å bli kvitt kroppsvarmen, slik at de tidlige menneskene kunne vandre, løpe og jakte fortere over stadig større områder.

– Mindre hårvekst adskilte seg fra “normen” og ble et skjønnhetstegn.

– Naken hud mot naken hud er mye deiligere enn pels mot pels, og skapte større nærhet mellom mann og kvinne under samleiet og mellom mor og barn, og dermed større sjanser for artens overlevelse.

Hår, mer eller mindre: Med klokken fra Bruce Willis som har skalletheten som varemerke: Reese Witherspoon, egentlig brunette, men kjent «representant» for den «utdøende» blondine-rasen. Heltinne i «Legally Blonde» og for tiden i den fremragende serien «Big Little Lies». Jesus Aceves med varulvsyndromet (jfr. hovedteksten). Zoe Kravitz kan sees i bl.a. «Big Little Lies». Foto: NTB scanpix

Til støtte for den siste «romantiske» teorien anfører den nederlandske primatforskeren Frans B.M. de Waal i artikkelen “Bonobo Sex and Society” at våre nærmeste slektninger sjimpansene har en gjennomsnittlig tid for samleiet på 7 – syv – sekunder, mens menneskene bruker 10 minutter, dvs. 85 ganger så lenge. Nemlig.

Enkelte har imidlertid selv i dag våre fjerne forfedres pels over hele kroppen. De lider av Hypertrichosis, malende kalt “varulvsyndromet”. Sykdommen kan utvikles etter fødselen ved uønsket påvirkning av kjemikalier eller som en bivirkning av sykdommer, men kan også være arvelig ved en defekt på ett eneste gen. Av de 40–50 mennesker i hele verden som har den arvelige varianten, tilhører nesten halvparten familien Aceves i Mexico. Jfr. bildet.

Nyttig gåsehud

Håret er festet i huden i et poseformet rør som kalles hårsekken eller follikkelen. Hvert menneske har 20 millioner follikler, hvorav hundre tusen på hodet. Bare håndflater og fotsåler er uten follikler og hår.

Ved fødselen har vi alle de follikler vi noensinne vil få. Det dannes ikke nye. En follikkel kan imidlertid produsere forskjellige typer hår i løpet av livet. F.eks. kan man oppleve at det plutselig kommer et stivt hår der det før var et dunhår.

Folliklene står vanligvis litt på skrå i huden, og er omgitt av små muskler. Når man fryser, retter disse musklene opp follikkelen så hårene står rett ut. Vi har “gåsehud”. De rette hårene holder bedre på den isolerende luften, slik at kroppen ikke så fort blir avkjølt. Smarte kroppen.

Selve håret – hårskaftet – består av hårmargen, hårbarken og det tynne ytre laget som kalles kutikula. Hårfargen bestemmes av hårbarken. Inneholder den mye av pigmentet melanin, blir man mørkhåret. Lyse og rødhårete mennesker har lite melanin. Hårmargen er med på å avgjøre hårfargens nyanser, fordi den bestemmer lysets brytning i håret.

Når håret blir grått, er det et tegn på at hårbarken ikke lenger inneholder melanin.

Follikkelen bestemmer om håret blir krøllet eller glatt. Er follikkelen rund, blir håret rett. Er den flat eller ellipseformet, blir håret mer eller mindre krøllet.

Hodehårets konsistens og farge følger i stor grad etnisk opprinnelse. Asiatisk hår er som oftest helt rett og kraftigere enn håret hos “hvite” i Europa og USA, samt afrikanere og afro-amerikanere.

Mens asiater og afrikanere gjerne har svært mørkt hodehår, varierer hårfargen hos de hvite fra lys blond til mørk blond. De blonde har i gjennomsnitt flest follikler og dermed mest tettvokst hår, mens de rødhårete har tynnest hår.

Hår er like sterkt som kobbertråd i forhold til tykkelsen, og når det er vått, tåler det å bli strukket med en tredjedel uten at det ryker.

Vi mister 100 hår i døgnet

Lengst hår: Nilanshi Patel, 17, har ifølge Guinness verdens lengste hår for en tenåring. 190cm. Foto: NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Hvert hodehår har en vekstperiode på tre til åtte år. Deretter går det inn i en hvilefase på to til tre måneder, før det faller av. Men follikkelen er igjen, og den produserer et nytt hår til erstatning for det gamle. Dette betyr at 15–30 prosent av hårene på hodet ditt fornyes hvert år! Hvis du ligger på gjennomsnittet, da.

Hårtapet hos hver tredje kvinne varierer i takt med menstruasjonssyklus og hormonproduksjon, slik at de opplever et “urovekkende høyt” hårtap i kortere perioder.

Er du mann, vil kanskje speilet ha avslørt at du har tendenser til “viker” på toppen av pannen, eller “månetendenser”. Dette kan være tegn på vanlig skallethet (Alopecia androgenetica).

Omtrent 20 prosent av alle “hvite” menn begynner å få skallethetstendenser i 20-årene, økende til ca. 50 prosent i 50-årene. Har du ikke skallethetstendenser når du er 60, får du det trolig ikke senere heller.

Også hver femte kvinne rammes av uønsket hårtap med alderen. De blir normalt ikke skallet, men får en generell uttynning av håret. Man kan imidlertid miste så mye som 20 prosent av håret uten at det virker tynnere enn før.

Vanlig skallethet skyldes ikke at folliklene helt slutter å produsere hår, men at vekstperiodene blir kortere og hvileperiodene lenger. Folliklene kan også skrumpe inn så de ikke lenger produserer de kraftige hodehårene, men bare små og tynne “dun” som man finner mange andre steder på kroppen.

Vanlig skallethet er betinget av alder og arv, mens andre typer skallethet kan skyldes sykdommer eller medisinering.

For mange kvinner oppleves uønsket hårvekst (på legger, overleppe osv.) som et større problem enn hårtap. Det nappes, peeles, barberes og smøres for å fjerne hår. Særlig napping av øyenbryn kan være uheldig, da øyenbrynsfolliklene er sårbare og kan bli ødelagt, slik at nytt hår ikke vokser ut.

Kleopatras mikstur

I årtusener har man forsket på midler mot skallethet, uten at man selv i dag har noe middel med vitenskapelig dokumentert evne til å få frem ny hårvekst.

Cæsar hadde sterke tendenser til skallethet, og gredde til daglig håret fremover for å skjule sin blanke isse. Han er vel den første i historien som ble omtalt for sin “hentesveis”. Kleopatra var ikke særlig begeistret for Cæsars sveis, så hun fikk ham til å forsøke hennes egen hårvekstmikstur. Den besto av knuste hestetenner, bjørnefett og asken fra brente mus. Alt skulle moses sammen i likt forhold og påføres den blanke issen to ganger daglig.

Kleopatras mikstur kan vel være like bra som mange av de hårvekstmidler som selges i dyre dommer i dag. Uansett virkning på håret kan den nok være vel verdt å prøve hvis den påføres med kleopatrisk mykhet, overbevisningskraft og innlevelsesevne. God fornøyelse!

Hårplukk

– Verdens lengste skjegg tilhørte norskamerikaneren Hans Langseth, og ble i 1927 målt til 5,3 meter.

– Klipping av håret gir ikke kraftigere eller tettere hår.

– Daglig hårvask forsterker ikke håravfallet hvis man bruker en mild shampo.

– Kinesere og afrikanere blir ikke så lett skallet som “hvite”.

– Røyking kan føre til raskere tap av hår.

– Håret vokser hurtigere tidlig på våren, og hårtapet er størst om høsten.

– Menn barberer bort 8,5 meter skjegg i løpet av livet.

– Skjeggfobi (sykelig angst for skjegg) kalles på fagspråket Pogonophobia.

tabell Foto: nn
Reportasjer
Næringsliv