+ mer
Ikke lenger fredelig: Fra utsiden ser det harmonisk og idyllisk ut ved Atle Brynestads Hadeland Glassverk, men ansatte, kunder og besøkende fortviler over flere forhold ved driften som har toppet seg i sommer da glassverket har opplevd en boom i antall besøkende. Foto: Erik Johansen

Fra cruise til krise og kaos

Mens pandemien har ført til nedstenging av Atle Brynestads cruisevirksomhet, har den gitt en boom av turister til Hadeland Glassverk, hvor det i kulissene nå klages over alt fra prisjuks, mus i matbutikken, manglende smittevern til dyremishandling på Barnas Bondegård. Og noen brukte underbukser.

Hadeland, juli 2020: Idyllisk til ved vakre Randsfjorden, en snau times kjøretur fra Oslo, ligger en av landets mest besøkte turistattraksjoner, og det som markedsføres som Norges eldste håndverksbedrift – Hadeland Glassverk.

Selv om mesteparten av produksjonen er flyttet til Polen, blåses det fortsatt glass her etter de samme metodene som for over 250 år siden. Her har utallige norske designere gjennom årene fått utfolde seg med glødende masse som har blitt til den vakreste brukskunst.

I dag kan besøkende få blåse sine egne glass her, eller kjøpe noen av glassverkets i Glassbutikken eller Fabrikkutsalget.

I et av glassverkets mange hus selges tinn fra Hadeland Lys- og Tinnstøperi. Her finnes også en liten vintageavdeling som selv reklamerer med å selge herr og fru Brynestads gamle klær. I Porselenshuset selger Brynestad porselen fra Porsgrund Porselænsfabrik, som sammen med Hadeland Glassverk og Christiania Glasmagasin utgjør aksjeselskapet 3 Norske AS, kjernen i Brynestads forretningskonsern, sammen med yachtselskapet Seadream.

I den såkalte Høvdinghallen finner kundene en mengde kjøkken- og interiørartikler fra ulike handelshus. Det meste, angivelig, til sterkt rabatterte priser. I kokkestua serveres alt fra smørbrød til middagsretter. Og sultne mager kan få stagget hungeren hos Mester Pizzeria eller med en kanelsnurr i Bakeriet, hvor også vintørsten kan slukkes.

Mens foreldrene handler kan barna leke på lekeplassene eller hilse på sauer, bukk, esel, kalv, kaniner, høner eller hester på Barnas Bondegård, som ved første øyekast fremstår som idyllen selv.

Men i kulissene på Hadeland Glassverk er det langt fra bare idyll.

Taper og tjener: Det er uklart hvor mye Atle Brynestad har tapt på Seadream under coronakollapsen i cruisemarkedet, men sikkert er det at han har tjent mye penger på turisthordene som har valfartet til Hadeland Glassverk i sommer. Foto: Bjørn Moholdt

Gliser over turistboom

– Vi var forberedt på at det skulle komme endel turister, men overrasket over at det skulle bli så mange, fortalte nylig Jevnaker-ordfører Morten Lafton i en forsidesak på Ringerikes Blad, hvor overskriften lød: “Gliser over turistboom”.

– Det virker som om alle skal til Hadeland i sommer, forteller en gjest i en annen avisartikkel.

Stengte grenser, reiserestriksjoner og åpning av kunstgalleriet “The Twist” på Kistefos-museet noen minutter unna, har gitt en nærmest eksplosjonsartet økning i turismen til Hadeland og glassverket. Aldri har så mange besøkende funnet veien hit, som i sommer. Til tider har trafikken hit vært så stor at politiet har vært nødt til å stoppe den og dirigere den manuelt.

Mye av årsaken til de store turiststrømmene er også at glassverket lokker med store prisrabatter. Her selges nesten alltid rødvin-, hvitvin-, champagne- og vannglass, samt blomstervaser, til mellom 30 og 60 prosent rabatt.

– Det er alltid salg her, sier en ansatt ironisk.

Også i Høvdinghallen kan de tilreisende gjøre mange “kupp”.

I hvert fall virker det slik i vrimmelen av tilbudsplakater, som lokker med tilbudspriser langt under førprisene. Eller som det står på hjemmesiden til Hadeland Glassverk:

“Kjøkkenavdelingen er blant landets største, og vi tilbyr mange kjente merkevarer til sterkt reduserte priser.”

For godt til å være sant?

Uverdige forhold: - Dyrene stues bort under møkkete og uverdige forhold, bortsett fra når de tjener penger for Hadeland Glassverk. Da vi var der var det vått og gjørme over alt, og dyrene hadde ingen tørre plasser å ligge. Hestene spiste høy som lå i bæsj og gjørme. Inne hos geitene og sauene lå det avrevne planker med spiker stikkende opp, forteller Heidi Halvorsen i Dyrebeskyttelsen. Foto: Dyrebeskyttelsen

Prisjuks

Et eksempel på det Hadeland Glassverk mener er en sterkt redusert pris, er tacolefsevarmerne de selger fra Modern House. Hos Hadeland Glassverk har disse:

Førpris: 599 kroner

Salgspris: 349 kroner

Etter å ha observert ansatte som går rundt med to prismaskiner, én som brukes til å klistre på hvite “førpriser”, og én som brukes til å klistre på røde “tilbudspriser”, begge deler til varer inn i butikk, har Kapital tatt flere stikkprøver for å sjekke prisene.

Ifølge prislisten til grossisten Handelshuset Martinsen, en av Skandinavias største importører av interiørvarer, som tilbyr identiske tacolefsevarmere (28 cm), selger de eksakt samme produkt til sine detaljistkunder for 83,20 kroner.

Dvs. Hadeland Glassverk opererer med en førpris som er over syv ganger høyere enn vanlig innkjøpspris, og en salgspris som er fire ganger høyere enn innkjøpsprisen.

Til sammenligning selges eksakt samme tacolefsevarmer hos Kitchn.no for 299 kroner til fast pris, og i disse dager for 224 kroner til klubbpris. Hos Glassoginterior.no selges de samme tacolefsevarmerne i skrivende stund for 149 kroner.

Omstridt vintage: Damen i butikken forteller til Kapitals tre utsendte at klærne i vintage-avdelingen har tilhørt Atle Brynestad og hans kone Linn, men Hadelands adm. dir. Stine Gjørtz avviser det som “rent oppspinn”. Foto: Svein Lindin

Lignende tilfeller finnes det mange av. Blant annet oppdaget Kapital en liten pai-/kakeform hvor påtrykket veiledende pris var 89 kroner, mens den i Høvdinghallen var priset opp med Hadelands egen prislapp til 119 kroner, som dekket over den veiledende prisen.

I Høvdinghallen selges en rekke varer med to priser, blant annet fra Modern House, uten at varene har blitt solgt til førpris på lang tid, eller i det hele tatt. Det samme gjelder for eksempel også kakefatet Bake It Easy. Det har førpris 699 kroner, slik det har hatt i uoverskuelig tid, men selges nå med 40 prosent avslag og rød prislapp til 419,40 kroner. Sense-serien fra Porsgrund blir alltid solgt på salg med 50 prosent prisavslag.

Det er rimelig i forhold til julepynten, som blir priset opp mot ti ganger innkjøpspris når glassverket åpner sitt julemarked.

Ulovlig salgsmarkedsføring

Dersom det markedsføres at en vare selges til nedsatt pris, er det salgsmarkedsføring. Ved salgsmarkedsføring stiller markedsføringsloven krav om at opplysninger om prisfordelen må være riktige, klare og fullstendige.

Det stilles også krav om reell førpris, og den må kunne dokumenteres. For det første må varen ha blitt solgt i et visst antall til førprisen. For det andre må varen ha blitt solgt til førprisen i en viss periode før salget. For det tredje må laveste pris i butikken eller kjeden legges til grunn som førpris.

Dersom salgsmarkedsføringen er villedende med hensyn til om det foreligger en prisfordel, er markedsføringen forbudt etter loven.

Kilde: Forbrukertilsynet.no

– Villedende markedsføring

– Det vil være å anse som villedende markedsføring om en butikk opererer med førpriser som ikke er reelle, sier avdelingsdirektør Jo Gjedrem i Forbrukertilsynet. Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Salgsmarkedsføring: – Vanlig i en sånn sak er at vi tar det opp med selskapet og ber dem endre markedsføringen. Hvis de endrer og innretter seg, er det greit. Hvis det gjentas eller de ikke innretter seg, er det aktuelt å bruke sanksjoner, sier avdelingsdirektør Jo Gjedrem i Forbrukertilsynet. Foto: Kimm Saatvedt
Det vil være å anse som villedende markedsføring om en butikk opererer med førpriser som ikke er reelle. Jo Gjedrem, avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet.

– Kravet er at butikken selv har solgt varen til førprisen i perioden før salget. Vanligvis stilles det krav om at de må ha holdt førprisen i endel uker før de annonserer varen for salg.

– Men hva hvis butikken aldri, eller for flere år siden, har solgt varen til førprisen?

– Da vil det være å anse som villedende markedsføring.

– Og brudd på markedsføringsloven?

– Ja. Vi snakker om §§ 7 og 6.

– Hva skjer når dere oppdager denne typen prisjuks?

– Vanlig i en sånn sak er at vi tar det opp med selskapet og ber dem endre markedsføringen. Hvis de endrer og innretter seg, er det greit. Hvis det gjentas eller de ikke innretter seg, er det aktuelt å bruke sanksjoner. Det som er mest aktuelt i slike saker er et forbudsvedtak med en tilknyttet tvangsmulkt.

– Har det noe å si om man opererer med feilaktige førpriser på én vare, eller om det er systematisk med flere varer?

– Hvis det er snakk om sanksjoner, kan omfanget av lovbruddet spille inn, ja.

– Hvordan beregnes bøtene?

– De settes høyt, sier avdelingsdirektøren. – Det er en konkret vurdering, men en av hovedvurderingskriteriene er at de er så høye at de virker preventivt. Men i de aller fleste saker så løser det seg uten av vi trenger å gå til sanksjoner, avslutter Forbrukertilsynets avdelingsdirektør.

– Vil rette feil

Vil ikke villede kundene: – Hadeland Glassverk er godt kjent med markedsføringsloven og har selvsagt ingen intensjon om å villede kundene, sier administrerende direktør Stine Gjørtz ved Hadeland Glassverk. Foto: Per Erik Buchanan Andersen/Litteraturgarasjen

Kapital har vært i kontakt med glassverkets administrerende direktør, Stine Gjørtz.

– Hadeland Glassverk er godt kjent med markedsføringsloven og har selvsagt ingen intensjon om å villede kundene, skriver Gjørtz i en epost til Kapital. – Vi har et bredt varesortiment, så om det skulle vært gjort noen feil på en vare eller en plakat i en butikk så vil vi selvsagt rette dette opp med en gang. Vi ser ingen grunn til at det skal være grunnlag for å etterforske vår virksomhet, mener Gjørtz.

Se forøvrig tilsvaret til Hadeland Glassverk i egen sak.

Mus i mathallen

“Det er ingen tvil om at at Høvdinghallen er Jevnakers Mekka for de matinteresserte med mange spennende varer du ikke finner andre steder. Hyllene bugner av glass og flasker i alle størrelser, farger og fasonger. Fylt med fristende innhold som honning og syltetøy, (...), salsasaus, karameller og mye mer. (...) De beste nisjeproduktene fra hele Norge er samlet i Høvdinghallen.”

I virkeligheten er det ikke like glamorøse forhold i Høvdinghallen. Norgesglassene med sjokoladehjerter, som ble laget til jul og utstyrt med rød sløyfe, har fått fjernet de røde båndene og selges nå som normalt. Flere steder har det vært mus, og de ansatte har måttet feie unna muselort fra lokalene hvor det selges brød i åpne poser. Da Kapital er innom, står det Rentokil-apparater på gulvet under hyllene for å holde gnagere på avveie.

– Brød selges fra åpne poser, men fylles på ferskt fra vårt eget bakeri hver enest dag, og vi har ikke registrert at skadedyr har vært et problem for brødene, forteller Gjørtz.

Vi har ikke registrert at skadedyr har vært et problem for brødene.
Stine Gjørtz, administrerende direktør

Ikke langt unna Rentokil-apparatene, på gulvet som vinterstid blir varmet opp med varmekabler, står esker med bedervede spekepøler som selges til tross for at de har gått ut på dato.

– Som for alle som selger freskvarer så kan det være enkelttilfeller hvor et produkt har gått ut på dato før vi rekker å fjerne dette fra disken, men vi har gode rutiner for salg av matvarer og vi selger selvsagt ikke bedervede produkter, skriver Gjørtz.

Mindreårige alene på skjenkested

Kapital har snakket med kilder som reagerer på at ansatte under 18 år har servert alkohol i teltet utenfor Bakeriet. I den mest hektiske perioden har det skjedd flere ganger at det kun har vært mindreårige på vakt her, men dette er nå skjerpet inn.

Gjørtz mener at Bakeriet er et spisested hvor de svært sjeldent selger alkohol, i juli kun 76 enheter med vin.

– Mindreårige som jobber i Bakeriet, selger selvsagt ikke alkohol, men tar kontakt med en voksen når det kommer forespørsel om alkohol, forteller Gjørtz. Påstanden er tatt opp med leder for Bakeriet som stiller seg fullstendig uforstående til at noen mindreårige kan ha solgt alkohol i Bakeriet. Vi har løpende kontroll fra lokale bevillingsmyndigheter, også nå i sommer, som påpeker at den måten vi håndterer alkohol på er i henhold til de regler som gjelder.

Mindreårige som jobber i Bakeriet, selger selvsagt ikke alkohol, men tar kontakt med en voksen når det kommer forespørsel om alkohol.
Stine Gjørtz, administrerende direktør

Frykter smittebombe

Også kundene har nå begynt å reagere på forholdene ved Hadeland, og da spesielt at det har vært så tettpakket med folk der at de har blitt stående “som sild i tønne” i butikkene og på fellesområdene, og dermed ikke har vært i stand til å overholde de strenge smittevernreglene som myndighetene har satt. Mellom kassene, hvor det til tider har vært svært lange køer, er det så trangt at det bare er så vidt at to handlekurver har greid å passere, og da med opptil flere familier tett inntil hverandre. Og foran kassene har det aldri blitt hengt opp plexiglass for å beskytte de ansatte mot potensiell smitte fra kundene.

Eller som en kunde skriver på Hadelands Facebook-side: 

– Det var veldig vanskelig å unngå nær kontakt i glassutsalget. Altfor mye folk i lokalet til samme tid, og altfor trangt mellom hyllene. Selv om vi prøvde å komme oss ut så fort vi merket de trange passasjene, var det vanskelig når det presset på i både inn- og utgangspartiet. Her har Hadeland et ansvar. Burde vært reguleringer ved inngangene.

En annen kunde skriver dette: 

– Var på besøk hos dere for vel en uke siden. Var ikke på Da Vinci-utstillingen, men på resten av området var det stappfullt. Ingen enmetersregel der i gården. Den var det umulig å holde. Men veldig mange spritdispensere/flasker rundt omkring.

På resten av området var det stappfullt. Ingen enmetersregel der i gården. Den var det umulig å holde.
Fortvilet kunde på Facebook

I en av bygningene selger Hadeland Lys- og Tinnstøperi blant annet tinn og håndlagede stearinlys. Et hjørne av butikken er også avsatt til en vintage-avdeling, hvor er stort skilt markerer: Fantastisk pent brukt secondhand clothes.

Damen i butikken forteller stolt til Kapitals tre utsendte at klærne har tilhørt Atle Brynestad og hans kone Linn.

Her selges blant annet brukte herreskjorter, en vintergenser med et stort hull og flere brukte underbukser/boxershorts, hvorav Kapital fant lyse damehår på den ene.

Kapital har spurt administrerende direktør hva slags rutiner Glassverket har for at klærne de selger er hele og vasket på riktig temperatur.

– Det finnes ikke en vintage butikk på Hadeland Glassverk, skriver Stine Gjørtz. – Men noe brukt tøy har vært solgt i en av avdelingene til lave priser da vi tror gjenbruk er positivt. Dette er gjort som en test under kontrollerte forhold. Vi ser ingen smitterisiko ved dette. At brukte klær fra vår eier selges der er rent oppspinn.

At brukte klær fra vår eier selges der er rent oppspinn.
Stine Gjørtz, administrerende direktør

– Dyremishandling

Mens parkeringsplassene utenfor Hadeland Glassverk raskt fylles opp på formiddagene i juli, øker køen av ivrige barn som har blitt lovet å få ri på de to fjordhestene der. Hver morgen blir de geleidet inn på Barnas Bondegård, hvor de står utenfor glassverket sammen med sauer, en bukk, esler, kaniner og en kalv, for å underholde småfolk fra hele landet.

– Dyremishandling. I år er det verre enn noen gang, sier Heidi Halvorsen. Hun leder Dyrebeskyttelsen Norge på Ringerike. Halvorsen har i flere år advart mot forholdene som dyrene på Hadeland Glassverk lever under.

– I åpningstiden til glassverket blir dyrene brukt så det går på helsa løs, og når de er på oppstalling bak glassverket lever de under helt uverdige forhold. Publikum ringer inn. De er veldig bekymret for dyrene. I år har vi blitt kontaktet av 12 uavhengige. Flere har ringt flere ganger. Det er helt forferdelig hvordan dyrene blir behandlet.

26-årig fjording i kommersiell drift

Å besøke Barnas Bondegård er gratis, men det koster 30 kroner å ta en ridetur på området. Billett til hesteridning kjøpes i Honninghuset eller Norgesglasshuset, og alle billettinntektene tilfaller glassverket, som leier inn dyr og besetning fra en stor gård i nærheten.

For 30 kroner får barna en cirka tre minutter lang ridetur på en fjording, som hver dag, time etter time, hele sommeren blir leid – i ring etter ring – med ulike barn på ryggen. Enkelte dager har de to hestene til sammen hatt 150 barn på ryggen.

Det ingen nevner, er at hestene for lengst har nærmet seg pensjonsalder, og at de allerede for flere år siden ble vurdert som slakteklare.

– Hestene er halte. De virker smertepreget, mener Halvorsen.

Hestene på Barna Gård er halte. De virker smertepreget
Heidi Halvorsen, Dyrebeskyttelsen

Den yngste fjordingen på Hadeland, Celina, er 18 år, får lett kolikk og skal lenge ha hatt skjev benstilling. Den eldste, Ylva, fylte år i mai. Hun ble da 26.

– Avtalen var at hestene skulle holdes ved like og i aktivitet, og at de skulle stå på et stort og fint område med mange flere hester, slik at Celina har støtte i andre hester den dagen moren henne, Ylva, går bort. Hestene kunne brukes til vanlig hobbyridning, men ikke frem og tilbake med barn på ryggen hele dagen, forteller en tidligere eier av hestene, som aldri hadde sett for seg at de to tilårskomne fjordingene skulle ende sine eldre dager med å drive kommersiell transportvirksomhet for inntil 600 kroner hver i timen.

Tidligere eier måtte med tungt hjerte gi dem bort for noen år siden, men med alle papirer i orden, og under forutsetning av at de to fjordingene ble pent behandlet og fikk gå mye fritt.

I et års tid etterpå har det vært en annen eier av hestene før de havnet på Hadeland, men de skal også da ha blitt gitt videre med tilsvarende forutsetninger.

Da Kapital besøkte Barnas Bondegård i juli, sammen med en hestekyndig person, ble det påpekt at hestene haltet.

– Den ene hesten hat hatt blødende sår på mulen, forteller en annen dyrevenn. – Begge har ristet mye på beina, noe som kan skyldes at de ikke får lagt seg ned når de står på oppstalling utenom “arbeidstid” fordi det er klissvått der. Det kan gjøre at de lett får sopp i hovene.

Mattilsynet reagerer

For vel så viktig er det hvordan hestene og de andre dyrene har det når de ikke er på jobb.

– Vi registrerte store avvik, konkluderte Mattilsynet, som etter gjentatte bekymringsmeldinger den 16. juli i år valgte å gjennomføre en uvarslet inspeksjon av dyrenes oppstalling i innhegningen bak glassverket. 

Vi registrerte store avvik.
Mattilsynet om Barnas Gård på Hadeland Glassverk

Mattilsynet reagerte spesielt på at hønene manglet vagle og at det var vått underlag i innhegningen til dyrene, ifølge den skriftlige rapporten de laget etter besøket, og at dyrene ikke hadde tilgang til tørr liggeplass, noe som er i strid med forskriftene om velferd for hest, storfe og småfe.

Eller som det heter i Mattilsynets brev:

– Hos dere gikk kalver, hester, esel og småfe i en innhegning uten tilgang på tilfredsstillende liggeplass. Tørr og god liggeplass er svært viktig for god dyrevelferd, og spesielt hos dere hvor dyra brukes mange timer om dagen. Å gå uten tilgang på liggeplass er brudd på regelverket, skrev Mattilsynet til eierne i rapporten, hvor de også påpekte at haltende og syke dyr må tas ut av tjeneste og kjøres hjem.

Hos dere gikk kalver, hester, esel og småfe i en innhegning uten tilgang på tilfredsstillende liggeplass. Tørr og god liggeplass er svært viktig for god dyrevelferd.
Mattilsynet

Mattilsynet, som kom uten veterinær, har opplyst at dyrene var i ro under tilsynet, og at de ikke observerte syke eller halte dyr.

– Spiste høy fra bæsj og gjørme

Dyrebeskyttelsen, som inspiserte dyrenes leveforhold i bakgården noen dager før Mattilsynet kom, mener å kunne dokumentere verre forhold.

– Dette er misbruk av dyra. De stues bort under møkkete og uverdige forhold, bortsett fra når de tjener penger for Hadeland Glassverk. Da vi var der var det vått og gjørme overalt, og dyrene hadde ingen tørre plasser å ligge. Hestene spiste høy som lå i bæsj og gjørme. Inne hos geitene, sauene og lammene lå det avrevne planker med spiker stikkende opp. Drikkeflasken hos kaninene er full av alger. En kanin ble for en stund siden funnet med opprevet mage etter å ha stukket seg på en spiker.

Det var vått og gjørme overalt, og dyrene hadde ingen tørre plasser å ligge. Hestene spiste høy som lå i bæsj og gjørme. Inne hos geitene, sauene og lammene lå det avrevne planker med spiker stikkende opp.
Heidi Halvorsen, Dyrebeskyttelsen

Hønene lå 18-19 timer i et lite bur uten vann og vagle. Ledelsen ved Hadeland Glassverk har fått beskjed om dette flere ganger. Ansatte og gjester har vært der og sagt ifra, noe jeg selv også har gjort. Men ledelsen forsto ikke hva jeg mente og var ikke enige. De mener dyrene trives og har gitt beskjed om at folk som har meldt ifra, ikke må blande seg inn.

Kalven stikker stadig av

Halvorsen er også bekymret for dyrenes helse når de er “på jobb”. Flere av dyrene står ubeskyttet. Blant annet har barna dratt i ørene på geita og sparket den så den ikke ville gå. Både hønene, men og flere andre dyr har gått fritt rundt på glassverkets område, kalven så fritt at den flere ganger har forvillet seg ut på parkeringsplassen til Glassverket, og en annen gang stakk den av og ble gjenfunnet på et byggefelt et lite stykke unna. Publikum binder hundene sine opp mot kaninene og hønene, men dette er jo byttedyr så de blir redde.

Halvorsen viser til en rekke paragrafer i Dyrevelferdsloven som hun mener brytes, og påpeker at Glassverket kan ha handlet i strid med varslingsplikten man har når man mistenker at dyr blir utsatt for mishandling.

– Hadeland Glassverk dytter all skyld over på dyreeier, men de har varslingsplikt når de ser at dyrene ikke får tilfredsstillende stell. Det står i Dyrevelferdsloven at de har varslingsplikt når de ser at dyrene ikke har det bra. Jeg har bedt publikum om å si ifra til personalet, men ansatte er redde for konsekvenser hvis de “lager bråk”. År etter år får vi derfor meldinger fra publikum som er bekymret, men dette blir aldri bra. Jeg skjønner ikke hvorfor de må ha dyr på et glassverk?

Hadeland Glassverk dytter all skyld over på dyreeier, men de har varslingsplikt når de ser at dyrene ikke får tilfredsstillende stell.
Heidi Halvorsen, Dyrebeskyttelsen

Kapital har vært i kontakt med dyreeier.

– Jeg har drevet med dette i 30 år, og det kunne jeg ikke ha gjort om jeg hadde drevet dårlig dyrehold. Dyrene har det bra, men Mattilsynet kom dagen etter at det hadde kommet 40 mm nedbør i løpet av natten, og da sier det seg selv at det blir vått, selv om dyrene har tak og tre vegger rundt seg slik, slik de skal i henhold til reglene, forteller han.

– Har driti på draget

Dyreeier opplyser at bygningsmassene hvor dyrene står når de er på Barnas Bondegård, tilhører Hadeland Glassverk, at det er glassverket som leier inn han og teamet hans, og at det er han som stiller krav til hvordan dyrene skal ha det. – Dyrene har hele tiden tilgang til vann og grovfôr, og det finnes ingen feil ved det vi driver med, men noen i Dyrebeskyttelsen lager likevel trøbbel for oss.

Eier forteller at han også har 5.000 besøkende hjemme på gården i løpet av året, blant annet barnehager, og at disse neppe hadde kommet igjen om dyrene ikke hadde det bra.

– Jeg legger meg i selen for at dyrene skal ha det bra. Hos oss er det mange som hjelper til, og de ville ha sett det om det var noe galt.

Jeg legger meg i selen for at dyrene skal ha det bra. Hos oss er det mange som hjelper til, og de ville ha sett det om det var noe galt.
Dyreeier

Han mener å kunne underbygge dette med en veterinærrapport som ble utarbeidet etter tilsynet, der det konkluderes med at alle dyrene er friske. Forholdene som Mattilsynet påpekte, ble umiddelbart utbedret, så nå mener han at alt skal være i orden.

– Det er bare fint med konstruktiv kritikk. Det gjør at vi skjerper oss og blir bedre. Men her er det noen andre som har driti på draget, slik vi sier vi som driver med hester.

– Sterk vekst i omsetning

Stine Gjørtz opplyser at sommeren har vært god for Brynestads selskaper innen varehandel.

– Vi har hatt sterk vekst i omsetningen i våre butikker sammenlignet med i fjor sommer, og vi er svært glade for dette etter en trist vårsesong hvor vi, som mange andre, var rammet av tiltakene som myndighetene innførte for å stoppe smittespredningen av Covid-19, forteller Gjørtz.

– Akkumulert sett er våre varehandelsselskaper foran fjorårets omsetning etter den veldig gode sommeren. Vi håper at den positive trenden i varehandelen vil fortsette ut året, men er også forberedt på at det kan komme nye smittetopper. Vi ser en sterk vekst i vår netthandel og heldigvis var vi godt rustet til å møte veksten vi har sett de siste månedene.

Økonomien og likviditeten er god i alle våre selskaper, og selv om SeaDream har et vanskeligere år enn tidligere, så ser det ut til å bli mye kompensert med gode resultere innen varehandel.

Hadeland svarer på kritikken:

– Hadeland Glassverk har både før åpning for sommersesongen, og gjennom sommersesongen, hatt løpende god dialog med kommuneoverlege og avdelingen for helse/omsorg i Jevnaker kommune, skriver administrerende direktør Stine Gjørtz i en epost til Kapital, der hun på vegne av selskapet svarer på kritikken.

– Vi har absolutt tatt smittevern på alvor og har gjort en rekke tiltak for å legge til rette for godt smittevern. Vi opplevde flere besøkende enn forventet, og det ble derfor også gjort løpende justeringer for å sikre godt smittevern gjennom juli. Representanter fra helse/omsorg i Jevnaker kommune har vært på befaring ved flere anledninger, og deres vurderinger har blitt delt med ledelsen på Hadeland Glassverk, som har vært til god hjelp for å utbedre underveis der det har vært behov for dette.

– Når det gjelder plexiglass på kassene, så har vi vurdert det dit hen at våre kassadisker er ca. én meter dype slik at kunden og den som ekspederer kunden er utenfor enmetersregelen for smitte. I tillegg vurderer vi det også slik at den tiden det tar å ekspedere en kunde er godt innenfor den 15-minuttersregelen som FHI bruker som standarddefinisjon for nærkontakt. Tiltaket med plexiglass er noe som har blitt vurdert flere ganger, men konklusjonen har vært at dette ikke er nødvendig slik smittesituasjonen har vært i Norge i sommer. Hadeland Glassverk vil fortsette å vurdere egne smittevernstiltak i samarbeid med kommuneoverlege og Jevnaker kommune fortløpende. Arbeidet med smittevern ansees som en løpende prosess som vil fortsette så lenge det er smittefare for Covid-19 i Norge.

Gjørtz mener at påstandene om at dyrene på Barnas Bondegård ikke har det bra, er grove, usanne og tatt fullstendig vekk fra virkeligheten.

– Alle dyrene ble sjekket av dyrlege 20. juli, og helseattesten bekrefter at dyrene er friske og godt holdt. Denne rapporten bekrefter også at hestene som brukes til ridning ikke er halt eller har andre helseplager. Se vedlagt attest som bekrefter dette. Mattilsynet var på befaring 16. juli og påpekte to mindre forhold som ble rettet opp samme dag. Utover dette hadde Mattilsynet ikke noe å utsette.

Videre presiserer Gjørtz at det ikke er Hadeland Glassverk som driver Barnas Bondegård. – Den drives av Olimb Gård, hvor vi ikke har sett annet enn at de tar vare på sine dyr på en god måte.

Ledelsen på Hadeland Glassverk tar selvsagt godt dyrehold på alvor. Rapporten fra Mattilsynet og fra Dyrlegen er bevis på dette. Når det gjelder bemanningen av Barnas Bondegård, så er det også Olimb Gård som har ansvaret for dette slik at de kan bruke medarbeidere som kjenner dyrene godt og gir dyrene trygghet. Kalven er ung og leken, den har ved et par anledninger stukket av fra sin innhegning, men da har medarbeiderne hos Olimb Gård vært raske på ballen og fått den tilbake på rett sted. Ingen skade har skjedd hverken på dyr eller folk i forbindelse med dette.

Omsetningen fra denne aktiviteten er langt lavere enn den kostnaden Hadeland Glassverk betaler for Barnas Bondegård. Dette er ikke en aktivitet som gir et positivt økonomisk bidrag til Hadeland Glassverk, det er en utgift. Vi har gjennom mange år sett at våre gjester setter stor pris på Barnas Bondegård, da dette er en hyggelig opplevelse for barn og familier som besøker Hadeland Glassverk i sommerferien.

Reportasjer
Næringsliv