Toppenes sommerjobber

Mens Posten-sjef Tone Wille plukket søte jordbær ved hytta, plukket Microsoft Norge-sjef Kimberly Lein-Mathisen på sin side “monsterugress” i Midtvesten. Også toppsjefene startet i det små.

Lang vei til topps: Sjefene har også, på et tidspunkt, vært på bunnen av karrierestigen. Utenlandssjef i Vipps, Berit Svendsen (nede t.v.) serverte overfylte isbegre, og Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen (nede t.h.) feiet gulv. Microsoft Norge-sjef Kimberly Lein-Mathisen (oppe t.v.) plukket “monsterugress”, mens Posten-sjef Tone Wille (oppe t.h.) plukket jordbær. Foto: Collage Kapital
Næringsliv

Sommeren er ofte den tiden da mange ungdommer og unge voksne blir introdusert for arbeidslivet for første gang. Sommerjobben kan, ifølge toppsjefene Kapital har pratet med, være en fin introduksjon til arbeidslivet og for å lære at penger ikke vokser på trær.

Men om sommerjobbene sjefene hadde som unge var viktige for deres videre studie- og yrkesvalg, er de heller usikre på. Konsernsjef i Posten, Tone Wille, som hadde sin første sommerjobb som jordbærplukker, tok likevel med seg én viktig lærdom.

Den viktigste læringen var nok å få seg en utdannelse. Ingen av disse jobbene fristet til livslang karriere.
Posten-sjef Tone Wille

– Den viktigste læringen var nok å få seg en utdannelse. Ingen av disse jobbene fristet til livslang karriere, forteller Wille.

Corona har halvert antall sommerjobber

Denne lærdommen kan det dessverre se ut som færre unge mennesker vil få gleden av å tilegne seg i sommer. Hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, Virke, som representerer over 24.000 virksomheter med over 280.000 ansatte innen norsk næringsliv, melder om en halvering i antall sommervikarer blant deres medlemsbedrifter i år grunnet coronapandemien.

I 2019 hadde 36 prosent av våre medlemsbedrifter vikarer. I år skal bare 18 prosent ha det samme.
Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen

– Handels- og tjenestenæringen har tradisjonelt sørget for mange sommerjobber. Men i år ser vi en halvering. I 2019 hadde 36 prosent av våre medlemsbedrifter vikarer. I år skal bare 18 prosent ha det samme. Med andre ord er det mye tøffere å skaffe seg sommerjobb i år. Det skyldes corona og de utfordringene mange bransjer har stått i og fremdeles står i, sier administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, og tilføyer:

– Likevel er det flere som skal ha sommervikarer i år. Kommunal sektor med helse og omsorg må også i år ha en rekke vikarer. Det finnes derfor muligheter, og det er bra å prøve å skaffe seg en jobb. Det er god trening.

Virke-sjefen hadde selv sin første sommerjobb som 15-åring på lageret til Albert E. Olsen i Trondheim.

– Jeg kostet mye i starten, men fikk etter hvert lov til å plukke varer og ekspedere ordre. Den siste uken fikk jeg være vikar på avdelingen for Black & Decker-verktøy. Det var stas, minnes Horneland Kristensen.

Administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke, Ivar Horne Kristensen. Foto: Virke

– Lærte om de uskrevne reglene i arbeidslivet

Han forteller at han lærte mye om arbeidskultur i sin første jobb.

– Det var stemplingsur, så kulturen var å være tidlig på jobb sånn at man hadde en sosial halvtime med kaffe og skrøner før man startet dagen. Under lunsjpausen var det kortspill, og så stod vi i kø og ventet til klokken var fire. Da stemplet vi ut. Det var bare å innordne seg i hierarkiet og følge de uskrevne spillereglene, forteller Virke-sjefen.

Sommerjobben lærte meg mye om ulike kulturer i et veldig mannsdominert miljø, med klare meldinger og til tider grovt språk.
Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen

Selv om heller ikke han følte at den første sommerjobben hadde noen sterk innvirkning på hans yrkesvei, var det mye lærdom å ta med seg videre.

– Jeg lærte nok mest om de uskrevne reglene i arbeidslivet. Det var helt klare uformelle regler om hvem som var viktigst og mest betydningsfull. Som en ung sommervikar var det bare å begynne nederst på stigen. Den hadde vel neppe noen innvirkning på min yrkesvei, men den lærte meg mye om ulike kulturer i et veldig mannsdominert miljø med klare meldinger og til tider grovt språk. Samtidig var det omsorg og vilje til å lære bort til oss som var sommervikarer, forteller Horneland Kristensen.

Kapital har spurt flere personer med høye stillinger og tungt ansvar om hva som var deres første sommerjobb. For Vy- og Virke-sjefene er ikke de eneste som har startet i det små. Under finner du resten av toppenes svar.

Utenlandssjef i Vipps, Berit Svendsen. Foto: Morten Brakestad

Berit Svendsen

Utenlandssjef i Vipps

Den tidligere Telenor-toppen er stadig å se på listen over Norges 100 mektigste kvinner, og hun ble kanskje Norges mest profilerte næringslivskvinne etter at hun ble presset ut av Telenor-ledelsen.

Men selv om Berit Svendsen raskt fikk jobb igjen som utenlandssjef i Vipps, har også hun måttet jobbe seg gradvis oppover på karrierestigen.

Som 16-åring hadde Svendsen sin første sommerjobb som varepakker i kassen hos Stabburet Matcenter i Fredrikstad.

– Deretter avanserte jeg til å stå i butikk-kiosken en sommer. Der solgte jeg blant annet is i beger. Jeg lagde så store iskuler at kundene lurte på om de klarte å spise dem opp, minnes Svendsen.

Jeg lagde så store iskuler at kundene lurte på om de klarte å spise dem opp.
Berit Svendsen, utenlandssjef i Vipps

Da hun var 18 år, jobbet hun ved samlebånd for å lage ferdigpizzaer hos Stabburets ferskvare- og hermetikkfabrikk på Råbekken i Fredrikstad.

– Fra Stabburet lærte jeg at det var viktig å følge med. Hvis ikke ble det pizzaer uten sopp, skinke og ost, og den falt i gulvet ved enden av samlebåndet hvis ingen fanget den opp. Her måtte selvfølgelig hele teamet ta pause på en gang, og dobesøk utenom pausen var lite populært.

Også Svendsen ble motivert av sommerjobben til å ta videre utdannelse.

– Selv om jeg stort sett likte sommerjobbene, hadde de ikke noen direkte innvirkning på karrierevalg senere. Men de var med på å skape et reelt ønske om å ta videre utdannelse. Jeg tenker også at den læringen man får ved å jobbe og stå på, uansett arbeid, har tilført noe positivt videre i min karriere. Uten at sommerjobbene har noen direkte relasjon til hva jeg gjør i dag.

Påtroppende konsernsjef i Vy, Gro Bakstad. Foto: Mads Kristiansen

Gro Bakstad

Påtroppende konsernsjef i Vy

Gro Bakstad har tidligere figurert på Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner. Og i år går hun fra å være konserndirektør for divisjon Nettverk Norge i Posten til å bli den nye sjefen i Vy.

Men hennes aller første jobb som 15-åring var noe mindre topptung. Bakstad debuterte nemlig i arbeidslivet med å vaske tøy på sykehjem.

– Det var heller ikke lett å få seg sommerjobb den gangen. Det var min mormor som tipset meg om jobben på sykehjemmet i Årnes på Romerike, hvor hun selv jobbet, sier Bakstad.

Hun forteller at det var behovet for egne lommepenger og penger til ferier som gjorde at hun ville søke sommerjobb.

– Jeg bodde hos mormor hele sommeren, og fikk ikke vært sammen med venner. Det er en pris å betale når man er 15 år. Men jeg fikk veldig god service og servering hos mormor, minnes Bakstad.

Jeg bodde hos mormor hele sommeren, og fikk ikke vært sammen med venner. Det er en pris å betale når man er 15 år.
Vy-sjef Gro Bakstad

Arbeidsoppgavene på vaskeriet bestod av å hente alt skittentøy fra beboerne og vaske, brette, stryke og legge det på plass i skap og skuffer.

– I den forbindelse fikk man snakket endel med dem som bodde der. Det var den hyggeligste delen av jobben. Det var et ganske fysisk arbeid med høyt tempo. Jeg var ganske sliten når dagen var omme. Sommeren gikk fort, sier Bakstad.

Selv om hun ikke tror sommerjobben hadde noen innvirkning på hennes videre valg av økonomistudier, tok hun med seg viktig lærdom videre.

– Jeg lærte det å venne seg til å jobbe for pengene. Det har man godt av. Det å jobbe hardt. Det har man med seg videre i livet også.

Sjef i Microsoft Norge, Kimberly Lein-Mathisen. Foto: gudim.no

Kimberly Lein-Mathisen

Sjef i Microsoft Norge

Amerikanskfødte Kimberly Lein-Mathisen har i tillegg til toppjobben i Microsoft Norge, en rekke styreverv, inkludert som nestleder i styret til Yara International.

Den første arbeidserfaringen Lein-Mathisen hadde som 12-åring, på en åker i den amerikanske Midtvesten, var av noe mindre prestisjefylt art.

Jeg måtte stå opp klokken fem om morgenen, og sammen med 20 andre ble vi stablet bakerst i en pick-up og kjørt ut til bønneåkrene.
Microsoft Norge-sjef Kimberly Lein-Mathisen

– Den første sommerjobben min var som “Bean Walker”! Jeg måtte stå opp klokken fem om morgenen, og sammen med 20 andre ble vi stablet bakerst i en pick-up og kjørt ut til bønneåkrene. Her gikk vi mellom de kilometerlange rekkene med bønner og luket ut ugress med en ljå. Og vi snakker om skikkelig monsterugress, ikke noe fislete greier. På starten av dagen var det kaldt og vått, og dugg på bønnene, men det var hardt arbeid, så vi var svette og varme innen klokken rundet ti. Etter lunsjtid ble vi kjørt hjem igjen, svette og skitne – og fornøyde etter en hard arbeidsdag hvor vi tjente to–tre ganger minstelønn, minnes Lein-Mathisen.

– Hvor viktig var denne sommerjobben for deg?

– Familien min hadde ikke mye penger da jeg vokste opp. Jeg måtte jobbe og spare for å betale for idrettsuniformene mine, ha penger til iskrem og senere, penger til utdannelse. Dette var den første av mange rare jobber jeg har hatt som ga meg en stor ansvarsfølelse.

– Hva lærte du?

– Jeg lærte at jeg måtte jobbe for å komme dit jeg ville, og jeg ble i ung alder god til å levere kvalitet og fikk en sterk arbeidsmoral. Noe av det viktigste det ga meg var nok at jeg lærte verdien av penger, sier Microsoft Norge-sjefen.

Konsernsjef i Posten, Tone Wille. Foto: Posten Norge

Tone Wille

Konsernsjef i Posten

Postens toppsjef, Tone Wille, er utdannet siviløkonom og har vært i en rekke store organisasjoner både i styreverv og administrasjoner. Men også hun begynte i det små.

– Jeg plukket jordbær som 12-åring, rett ved hytta. Mener å huske at jeg fikk én krone og ti øre pr. kurv. Produktiviteten var nok så som så, men dette var jo ikke så lenge etter at kroneisen faktisk kostet én krone. Det rakk til noen is i den lokale kiosken, minnes Wille.

I dag ville vel dette vært definert som ulovlig barnearbeid, men jeg syntes det var stor stas med min første betalte jobb.
Posten-sjef Tone Wille

Men karrieren som jordbærplukker ble forholdsvis kortvarig for Posten-sjefen.

– Som i dag så ønsket nok de som drev gårdene mer produktivt personell enn skoleungdom, så det var nok bare et par uker på slutten av sesongen. Jeg husker vi måtte tidlig opp om morgenen, men ikke hvor lange arbeidsdagene var. I dag ville vel dette vært definert som ulovlig barnearbeid, men jeg syntes det var stor stas med min første betalte jobb.

– Hva lærte du?

– Tja, det var vel mest den gode følelsen av å ha tjent egne penger som var viktig, tror jeg. Ellers var det vel kanskje en læring i å ikke gi opp. Det kunne jo være fristende å sette seg ned i solen og bare spise jordbær, men det ble det jo ikke noe penger av. Sammenhengen mellom innsats og belønning var åpenbar, forteller Posten-sjefen.

Administrerende direktør i Sparebank 1-alliansen, Sigurd Aune. Foto: Sparebank 1

Sigurd Aune

Sjef i Sparebank 1-alliansen

Toppsjefen i Sparebank 1-alliansen hadde noen korte vikariater som avisbud for Bergens Tidende på ungdomsskolen. Som 17-åring fikk han sin første “ordentlige” sommerjobb. Det var hos W. Giertsen AS i Bergen, som var en tradisjonsrik skipshandlerbedrift i 1979.

Aune forteller at bedriften blant annet drev med oppføring av store plasthaller som brukes til messer og anleggsbransjen. I tillegg drev de med forsyninger til riggene i Nordsjøen og produksjon av stålwire til olje- og fiskeindustrien.

Av rent praktiske ting lærte jeg å stue og utnytte hver kubikkcentimeter i en container. Dette er kompetanse jeg har hatt god bruk for når jeg senere har pakket familiens stasjonsvogn til sommerferien og fruen har sagt: ‘Du kan umulig få plass til alt det der i bilen.’
Sjef i Sparebank 1-alliansen Sigurd Aune

– Jeg var med på alle disse tingene som skjedde på ulike lokasjoner i Bergensområdet. Mesteparten av tiden tilbragte jeg på havnen i Bergen der jeg stuet matvarer og andre forsyninger i containere som skulle sendes ut i Nordsjøen, forteller Aune.

Her jobbet Aune fem–seks uker om sommeren i tre–fire år.

– Hva lærte du?

– Betydningen av et trivelig arbeidsmiljø der godt humør og gjensidig respekt er sentrale ingredienser. Av rent praktiske ting lærte jeg å kjøre truck, og å stue og utnytte hver kubikkcentimeter i en container. Dette er kompetanse jeg har hatt god bruk for når jeg senere har pakket familiens stasjonsvogn til sommerferien og fruen har sagt: “Du kan umulig få plass til alt det der i bilen”. Jeg lærte også å drikke kaffe på min første sommerjobb, forteller Aune.

Landssjef og leder for personmarkedet i Nordea Norge, Randi Marjamaa. Foto: Nordea Norge

Randi Marjamaa

Landssjef og leder for personmarkedet i Nordea Norge

I likhet med sjefen i Sparebank 1-alliansen hadde også Nordea Norge-sjefen noen år som avisbud, og andre strøjobber, før hun fikk sin første “ordentlige” sommerjobb i SEB (Svenske Enskilda Banken) i London som 20-åring.

Bank på 90-tallet var overraskende manuelt, så jeg husker jeg brukte mye tid på å telle, summere og kontrollere sjekker.
Nordea Norge-sjef Randi Marjamaa

– Bank på 90-tallet var overraskende manuelt, så jeg husker jeg brukte mye tid på å telle, summere og kontrollere sjekker. En typisk dag var å pendle fra Brighton, der mine foreldre bodde, til London Bridge og kontoret. Jeg jobbet i et team med en svensk teamleder, og som yngst på laget ble jeg gitt diverse oppgaver der det trengtes støtte på alt fra arkivering til å lage enkle økonomiske modeller, forteller Nordea-toppen.

På dette tidspunktet var Marjamaa godt i gang med studiene på NHH.

– Det var et lærerikt og nyttig avbrekk fra studiene på NHH, som gav et perspektiv på arbeidslivet som ventet.

Marjamaa tok også psykologi på Universitetet i Bergen, og fikk bekreftet at økonomi og ledelse var riktig for henne.

– Senere har jeg kanskje mer tilfeldig havnet inn i finans som følge av noen år som strategikonsulent i konsulentbransjen, men det å ha vært innom sommerjobben i bank har senere vært nyttig ballast i mine ulike roller.

Jeg lærte litt om britisk arbeidsliv, blant annet at man hadde som filosofi at utdannelse handler om å vise at du kan lære, og profesjon lærer du på jobben. Det var for eksempel mange i teamet mitt som hadde en helt annen utdannelse enn økonomi som bakgrunn, alt fra geografi til historie.
Nordea Norge-sjef Randi Marjamaa

– Hva lærte du?

– Jeg lærte litt om britisk arbeidsliv, blant annet at man hadde som filosofi at utdannelse handler om å vise at du kan lære, og profesjon lærer du på jobben. Det var for eksempel mange i teamet mitt som hadde en helt annen utdannelse enn økonomi som bakgrunn, alt fra geografi til historie. Det var også et arbeidsliv som bar preg av lange dager på kontoret, hvor det var viktig å synes – langt ifra vårt fleksible skandinaviske arbeidsliv. I etterkant har jeg reflektert over viktigheten av hva du leverer, ikke hvor mange timer du legger på kontoret, sier Nordea Norge-sjefen.

Reportasjer
Næringsliv