– Fondet er investert bredt i hele verden i henhold til mandatet fra eier, og vi forholder oss til dette. Vi har full åpenhet rundt landtilhørigheten til alle våre investeringer. I våre beholdningslister oppgir vi både landet selskapet er assosiert med og jurisdiksjonen. Vi investerer i børsselskaper på regulerte markedsplasser og har ingen direkte investeringer på Cayman Islands, er alt Norges Bank Investment Management (NBIM), ved fungerende kommunikasjonssjef Marthe Skaar, ønsker å si om investeringene på Cayman Islands.
Slipper skatt selv
Oljefondet er for øvrig selv en aktør i verdensøkonomien som nesten ikke betaler skatt på avkastningen fra aksjer og obligasjoner. På mange måter er Oljefondet således et skatteparadis i seg selv.
Må se oss selv i speilet: Professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole påpeker at Oljefondet, fordi det er statlig, i alle år har nytt svært godt av at det så å si ikke har betalt noe skatt i andre land på sin avkastning. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
– Oljefondet betaler for alle praktiske formål ikke skatt, fordi stater stort sett er enige om ikke å beskatte hverandre. Så hele Oljefondets samlede verdier på 10.000 milliarder kroner har sluppet å betale skatt på grunn av det statlige eierskapet, sier professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole, og legger til:
Oljefondet betaler for alle praktiske formål ikke skatt fordi stater stort sett er enige om ikke å beskatte hverandre. Thore Johnsen, Norges Handelshøyskole
– Hvis ikke den regelen hadde vært der, og fondet måtte skatte av avkastningen, ville det sittet igjen med rundt 20 prosent mindre avkastning enn hittil oppnådd. Og over lang tid vil dette etter hvert også tilsvare en 20 prosents reduksjon av fondets samlede verdier.
I så fall et stort tap for Norge og kommende generasjoner her til lands.
Datterselskap i Luxembourg
Oljefondet har ikke bare store investeringer i land/jurisdiksjoner som er merket som skatteparadiser, men også et datterselskap satt opp i Luxembourg, opprinnelig med et helt bestemt formål.
– Med eiendomsinvesteringer som er direkte investeringer i fast eiendom og ikke i aksjer, er det annerledes når det gjelder beskatning. Dermed fikk man sjokk i Norge da man så at vi kunne få et problem med skatt på eiendomsinvesteringene. Derfor organiserte vi eiendomssatsingen ved å legge den til Luxembourg, for nettopp å unngå unødig beskatning, påpeker Johnsen.
Fungerende kommunikasjonssjef Marthe Skaar i NBIM sier følgende om datterselskapet i Luxembourg:
– Eiendomsinvesteringer er gjort via datterselskaper for å sikre god risikostyring og for å beskytte fondets eiendeler. Dette er vanlig praksis når en investerer i eiendom. (...) Luxembourg er kun knyttet til investeringene i kontinental-Europa, og teamet her har dermed kun hatt ansvar for eierstrukturene i dette området, fremholder Skaar.
Luxembourg er kun knyttet til investeringene i kontinental-Europa, og teamet her har dermed kun hatt ansvar for eierstrukturene i dette området. Marthe Skaar, Norges Bank Investment Management
Hun viser videre til at kontoret i Luxembourg er vedtatt flyttet til Oslo. Noe som vil skje over noen år, da det tar tid å få på plass de nødvendige skattemessige avklaringene rundt flyttingen.
Forventningsdokument om skatt
Det har den siste tiden vært mye snakk om Oljefondets såkalte forventningsdokument til selskapene man er investert i når det gjelder skatt og åpenhet. I et brev fra NBIM til Finansdepartementet datert januar 2018 heter det blant annet at “hensikten med forventningsdokumentet om skatt og åpenhet er å uttrykke hvordan Norges Bank, som en finansiell investor, forventer at flernasjonale selskaper har en formålstjenlig, veloverveid og åpen skattepraksis”. Og videre at “det første prinsippet er at skatt bør betales der økonomiske verdier skapes” , samt at “vi vil bruke virkemidlene vi har tilgjengelig som investor for å bidra videre til å øke selskapenes åpenhet om sine skatteprinsipper og rapportering”.
Men Oljefondet vet nok også at for alle investorer i verden så er skatt en kostnad man prøver å minimere. For i et annet dokument sier Oljefondet også følgende om betaling av egen skatt (på eiendomsinvesteringene): “In creating holding structures, we will seek to prevent unnecessary tax costs that may reduce the return on the fund or limit our ability to compete commercially”.
Kina på Cayman Islands
Men hvorfor har så Oljefondet investert i så mye som 323 selskaper på Cayman Islands? Er alle selskaper der for å gjemme unna penger?
Det viser seg at hele 218 av disse selskapene egentlig er kinesiske selskaper. I Oljefondets rapporter er disse selskapene regnet som kinesiske i landoversikter. Men alle disse 218 selskapene som Oljefondet har investert i, er altså formelt hjemmehørende, registrert, på Cayman Islands.
Forklaringen ligger i kinesisk lovgivning, som forbyr utenlandske direkteinvesteringer i aksjer i Kina i kinesiske selskaper innenfor internettsektoren. Derfor har kinesiske giganter som Alibaba og Baidu (Kinas svar på Google) satt opp holdingselskaper, helt på toppen av sine selskapspyramider, på Cayman Islands. Dette slik at de kan tiltrekke seg utenlandske investorer. Oljefondet har således bare i Alibaba på Cayman Islands alene investert 52 milliarder kroner.
De kinesiske Cayman Islands-registrerte selskapene utgjør så mye som halvparten av Oljefondets Kina-relaterte investeringer på til sammen 308 milliarder kroner i fjor.
På EUs svarteliste etter Brexit
Det britiske territoriet Cayman Islands ble plassert på EUs såkalte svarteliste under 14 dager etter Brexit tidligere i år, noe som av mange blir sett på som en i stor grad politisk motivert handling. EU hverken kan, eller vil selvsagt, svarteliste egne medlemsland som Luxembourg og Nederland, og ei heller den nederlandske jurisdiksjonen Curaçao, som ligger rett nord for kysten av Venezuela i Sør-Amerika. Her har Oljefondet for øvrig investert 4,6 milliarder kroner i oljeservicegiganten Schlumberger. Det er egentlig et børsnotert amerikansk selskap, men som hjemmehørende (igjen incorporated på engelsk) i hovedstaden Willemstad på øya Curaçao.
EUs svartelisting har for øvrig fått de lokale myndighetene på Cayman Islands til å hoppe i kontorstolene, og love EU på tro og ære at de skal klare å komme seg ut av svartelisten innen oktober i år.
Svarteliste er ikke lik eksklusjon
Baidu i Ugland House: Baidu (Kinas Google) har sitt formelle hovedkontor i en postboks i berømte Ugland House nede ved sjøkanten i George Town på øya Grand Cayman, mens den kinesiske internettgiganten Alibabas hovedkontor ligger ti minutters spasertur unna. Foto: DAVID MCFADDEN
Hvis det i fremtiden skulle bli vedtatt i Norge å svarteliste investeringer på Cayman Islands på linje med EUs regler, så betyr ikke det at man automatisk må selge seg ut av selskaper der. EUs svarteliste betyr “bare” i første omgang at selskaper i land på listen settes under lupen, og at medlemslandene innen en frist blir bedt om å vedta restriktive lover. Som for eksempel å nekte skattefradrag for utbetalinger til selskaper der, en måte å tvinge landene inn i OECDs skattefold på.
Ap/LO på krigsstien
Aps stortingsrepresentant (og tidligere finanspolitiske talskvinne) Marianne Marthinsen og LO-toppen Maria S. Walberg gikk nylig hardt ut mot Norges Bank og kritiserte sentralbanksjef Øystein Olsens uttalelser om skatteparadiser i forbindelse med ansettelsen av Tangen. Ifølge VG kaller de to Norges Banks holdning “trist”, “et tilbakeslag” og “illevarslende”.
Angriper Øystein Olsen: Stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap) mener Norges Banks sentralbanksjef Øystein Olsen normaliserer bruk av skatteparadiser i sitt forsvar av ansettelsen av Nicolai Tangen som oljefond-sjef. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix
“Ingen hadde forventet denne type utsagn, hverken skriftlig eller muntlig, fra Norges Bank for kun få uker siden. Tvert imot. Man har jo faktisk sett et ganske seriøst arbeid på skatteområdet. Derfor er det egentlig trist, mest av alt, å se det som uttales derfra nå,” sa blant annet Marthinsen til VG.
Bakgrunnen for hennes og Walbergs engasjement er blant annet at de er forfattere av boken Rødt Lys: Det store skatteranet og hvordan vi kan stoppe det, hvor de to skriver om hva de mener er skadelig med skatteparadiser.
Abbed når det ikke er kloster?
– Når det er åpenbart at Oljefondet ikke akkurat er et munkekloster selv når det gjelder å eie i selskaper hjemmehørende i skatteparadiser, blir det ikke da vel katolsk nå å kreve at ny leder nærmest må være en abbed?
– Alt jeg vil ha er et konsistent budskap fra NBIM til de selskapene vi investerer i. Derfor har mine utspill de siste dagene handlet om uttalelsene til Norges Bank og Øystein Olsen, som jeg nå opplever normaliserer og bagatelliserer bruken av skatteparadiser i samme åndedrag som de forsvarer ansettelsen av Tangen. Dette handler lite om Tangen personlig, svarer Marthinsen på Kapitals spørsmål.
– Det ble politikk først da Norges Bank plutselig begynte å sende nye signaler om skatteparadiser som et ledd i forsvaret av ansettelsen. Kanskje er det mulig for Tangen å lede etikkarbeidet på skatt. Det må de som er ansvarlige for ansettelsen til syvende og sist avgjøre. Det er ikke Stortingets bord. Men Norges Bank har ikke gjort det noe enklere for den som får ansvaret de siste dagene, uansett hvem det til slutt blir, fortsetter Marthinsen.
Hun går ikke inn for å automatisk utelukke selskaper i skatteparadiser fra Oljefondets portefølje.
– Vi foreslår ikke at fondet automatisk skal trekkes ut av selskaper som er hjemmehørende i skatteparadiser, men at man jobber med selskapene for å få til adferdsendring i tråd med forventningsdokumentet, som blant annet fastslår at selskapene skal sørge for at verdier skattlegges der de skapes. “Verstingselskaper” som ikke følger opp mener vi bør kunne utelukkes, heter det fra Marthinsen.
