Det britiske merket Christopher Ward ble grunnlagt i 2005 og produserer årlig omlag 20.000 eksemplarer til mellom 10.000 og 30.000 kroner. Har du aldri hørt navnet før, kan du ikke lastes. For de aller fleste er merket ukjent, og de selger kun gjennom egen nettside. Christopher Ward er imidlertid godt kjent blant klokkeentusiaster. Først og fremst på grunn av deres såkalte verktøyklokker med mekanisk urverk, laget i Sveits – til forholdsvis snille priser. Likevel har de aldri helt vært top of mind blant et gigantisk utvalg konkurrenter med dype lommer og gigantiske markedsføringsbudsjetter.
Da de i november lanserte nyheten C1 Bel Canto, var merket plutselig et steg nærmere å krype ut av folks underbevissthet. Nøkkelordene er pris, design og sonnerie au passage.
Her ligger ikke fokuset på den villeste vannresistensen eller de knæsjeste fargene.
Der Christopher Ward tidvis har fått pepper for rotete og ubestemte designelementer, skinner C1 Bel Canto med et fravær av slikt. Urkassen i børstet titan er klassisk utformet. Logoen kan kun skimtes på skrukronen. Fargeutvalget er nokså sobert. I stedet trekkes mekanikken bokstavelig frem, hvor deler av urverket er flyttet over urskiven. Dette gir naturligvis en skikkelig showoff-effekt. Men ikke på en dårlig måte. I stedet gir det visse assosiasjoner til noen av klokkeverdenens mest ettertraktede funksjoner og design, hvilket nå til dags er frontet av merker som MB&F, Urwerk og Richard Mille. Forskjellen er at disse vanligvis koster godt over én million kroner. C1 Bel Canto er på sin side priset til 40.000 kroner.
Modifisert standardurverk
Selvsagt er det gode grunner til prisforskjellen. Pris er ofte knyttet til grad av håndarbeid og materialvalg. Jo flere kompliserte elementer som trenger stødige, dyre urmakerhender, jo dyrere klokke. Derfor imponerer Christopher Ward denne gangen. Mest på grunn av sonnerie au passage. Denne funksjonen kan sees på som en forenkling av noe av det aller mest kompliserte man kan få i et mekanisk urverk. En minute repeater klinger på kommando – ved hjelp av en liten gong – timer, kvarter og minutter. En sonnerie au passage er ikke like imponerende, men gir noe av den samme følelsen ved å klinge for hver passerte time.
Det er nettopp en slik komplikasjon Christopher Ward har utviklet en egen 60-delers modul for, som kombineres med et standardurverk fra Sellita (SW200-1). Standardurverket gjør det mulig å holde kostnadene nede. Slike løsninger er imidlertid tidkrevende og omfattende å utvikle. Derfor er det mange entusiaster som ser på det som spennende at en mindre produsent som Christopher Ward tar slik risiko.
Her skal det nevnes at det ikke er første gangen merket gjør mekaniske prosjekter, men C1 Bel Canto må sies å være deres mest oppsiktsvekkende påfunn så langt.
Utsolgt på kort tid
At arbeidet var verdt det er det liten tvil om.
Første opplag, begrenset til et par hundre eksemplarer, ble utsolgt på svært kort tid under lanseringen i november. På entusiastnettsteder verden over fikk C1 Bel Canto mye skryt, for både mekanikk og design, hvilket igjen førte til større interesse. Nå har merket bestemt seg for å fremskynde fremtidige lanseringer og salget av flere fargevarianter. Et grep som vil være av stor betydning for et slikt, mindre klokkemerke.
