Julekule på kunst

Før åpningen har køene strukket seg rundt kvartalet mang en gang. Det er ikke rart når man kunne sikre seg kunst av flere av landets mest kjente kunstnere for en slikk og ingenting. 

– Det var nok som villest da utstillingen var kjent som 100-kronersutstillingen hvor alle bildene kostet nettopp det, forteller daglig leder Lars Sture.

Nå må man bla opp litt mer for arbeidene, men mulighetene til å kjøpe seg verk til en hyggelig penge og fort også av en kjent kunstner, er gode når juleutstillingen åpner.

Kapital har vært på en sniktitt i Kunstnerforbundet, som holder til i Kjeld Stubs gate like ved Rådhuset. 

Bak kulissene

Det skal selges mange hundre kunstverk på juleutstillingen, og det er litt av en logistikkjobb å ta imot, registrere og ikke minst oppbevare all kunsten i lagrene i kjelleren.

– Nå er det litt kaos her, sier Sture.

– Jeg har funnet frem noe til dere. Bli med opp på kontoret, sier han. 

Opp en liten trapp og inn på et rom med lav takhøyde finner han frem noe som er sirlig pakket inn i silkepapir. 

– Det er forhandlingsprotokollen fra 1910. Den er datert 1. desember. Dagen etter åpnet den første juleutstillingen. Se på navnene her, sier han og ramser opp hvem som har signert: Arne Kavli, Henrik Sørensen, Eilif Peterssen, Oluf Wold Thorne, Lars Jorde og Signe Scheel.

Et aksjeselskap eid av kunstnerne

I den raskt voksende hovedstaden var kunsttilbudet snevert i 1910.

– Det var kun Oslo Kunstforening og noen få auksjonshus. De bestemte hva som skulle selges og ikke minst også prisene. Derfor gikk flere kunstnere sammen for å danne Kunstnerforbundet. Det skulle favne vidt og bredt, høyt og lavt. Det er samme samme prinsipp i dag. Vi er et aksjeselskap som er eid av 150 kunstnere med en aksje hver, sier Sture.

Helt fra starten av ble Kunstnerforbundet regnet som et sentralt visningssted for samtidskunsten i alle dens avskygninger.

– Siden 1910 har vi vist de nye strømningene i billedkunsten og kunsthåndverket samtidig som vi aldri har mistet av syne den tradisjonen det visuelle kunstfeltet har vært tuftet på. De store og kjente har stilt ut side om side med de unge, mindre kjente, og gjør det fortsatt, sier han.

Kunstnerforbundets første leder var Kitty Kamstrup. Mange norske kunstnere oppholdt seg i Roma i perioder på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Flere stiftet bekjentskap med den norske pensjonatvertinnen i Roma, som ble hentet til jobben. Med unntak av Ebbe Arneberg og nå Lars Sture har det vært kvinner som har ledet institusjonen.

Lavere provisjon enn galleriene

De første ni årene holdt Kunstnerforbundet til i Rosenkrantz’ gate og siden i Tordenskiolds gate. I 1919 kjøpte de lokalet i Kjeld Stubs gate.

– Bygget må være verdt en formue?

– Ja, vi er veldig takknemlige for huset, det har vært vår økonomiske sikkerhet i alle år, og uten bygget hadde vi nok ikke eksistert i dag. I de senere år har vi også kunnet ta i bruk hele huset til både kunstproduksjon og formidling. I tillegg til galleri og salgsavdeling på bakkeplan har vi nå omgjort våre to øverste etasjer til Atelier Kunstnerforbundet, et initiativ bygget opp rundt gratis atelier for fem kunstnere og som inkluderer utviklingsprogram, nettverksbygging og formidling.

– De kommersielle galleriene kan fort ta halvparten. Hva tar Kunstnerforbundet?

– Det vil jeg ikke kommentere utover at vi nok ligger lavere enn de fleste andre galleriene vi kan sammenlignes med. Vi er nonprofit, men vi må tjene penger. Siden 2014 har vi fått offentlig støtte, men vi har ikke gått én krone i overskudd, alt reinvesteres i kunsten. Nei, nå må vi gå ned i kjelleren og ta en titt på kunsten.

Monteres på fire dager

Sture geleider oss ned to, små trapper. Fotografen må bøye hodet for ikke å dunke det i taket. Her i kjelleren er lageret til Kunstnerforbundet. Rom etter rom, fylt med kunstverk i alle former og teknikker.

– Vi har bare fire dager på oss til å montere juleutstillingen. Da skal mange hundre verk prises, bæres opp og monteres, forteller Sture.

– Kunstnerforbundet, og særlig juleutstillingen, er der man møter førstegangskjøperne, som kanskje skal bli samlere en dag, sier han.

– Se her, er ett av arbeidene til Brit Fuglevaag. I huset hvor hun bor, har hun en vev i hvert eneste rom, som hun jobber parallelt med. Sille Storihle, Nikhil Vettukattil, Karianne Stensland, Magdalena Kotkowska og Erika Stöckel har alle atelier i huset her nå. De jobber med film og performance, med tekstil, keramikk og installasjoner.

Idet vi går opp tilføyer han:

– En ung og svært interessant kunstner vi også får inn arbeider av er Jinbin Chen, som gikk ut fra Akademiet, KHiO i fjor. Han vies allerede stor oppmerksomhet internasjonalt, med tilsvarende høye priser på arbeidene, og er i disse dager aktuell med en soloutstilling på Kohn i Los Angeles.

Vakker fasade

Kunstnerne Ludvig Eikaas og Gunnar S. Gundersen er kjent for å ha dekorert fasaden til Kunstnerforbundet. I ettertid har man funnet ut at de nok fikk god hjelp av Gudrun Kongelf, som en periode var gift med Gundersen.

– Man kan se på det på formene, sier gallerikoordinator Ingunn Svanes Almedal. 

Kongelfs kunst har fått økt oppmerksomhet i auksjonsmarkedet de siste årene. Et verk av henne prydet nylig forsiden til Grev Wedels Plass Auksjoners jubileumsauksjon for å feire at de er 30 år. Verket “Komposisjon”, 1954, var forhåndsvurdert til 200.000 til 300.000 kroner. 

– Kvinnene sablet ned i pressen

Selv om Kongelf ikke har fått sin ære for fasaden, var Kunstnerforbundet opptatt av kvinnene helt fra starten.

– Malere som Henrik Sørensen støttet kvinnene, men så ble de sablet ned i pressen, forteller Almedal.

– Pressen skrev at kvinnenes kunst var useriøs og sentimental, forteller hun.

Blant de som har stått seg og også fått en renessanse de senere årene, er tekstilkunstnerne Hannah Ryggen og Synnøve Anker Aurdal. Begge hadde sine første store utstillinger på Kunstnerforbundet.

– Det er ikke lenge siden vi viste store arbeider av Tyra Tingleff, som har en sentral posisjon i kunst-Norge og også til dels i utlandet. Det var fascinerende å montere de store arbeidene hennes, malerier som måler tre ganger fire meter i lyssalen, sier Almedal.

“Dette er alltid gøy”

Ukentlig anbefaler kunsthistoriker Nina Sørlie i Kunstkompetanse hva Kapitals lesere bør få med seg på kunstfronten. I fjor på denne tiden skrev hun i nyhetsbrevet:

“Uansett hva, tradisjoner brytes ikke. Få med dere Kunstnerforbundets juleutstilling i år også. På juleutstillingen er det mange fristelser i mange prisklasser. Dette er alltid gøy,” avsluttet Sørlie, som i mange år holdt i Christen Sveaas’ kunstsamling. Nå er hun ansvarlig for bilarving Harald Møllers rikholdige fotokunstsamling.

Utstillingen i år er åpen til og med 23. desember.