Markedet for såkalt NFT-kunst kom ut av det blå og tok av for et par år siden. Plutselig tjente unge menn verden over millioner av kroner på å lage NFTer, enkelt forklart en form for digital kunst hvor man får full oversikt over hvor verket er laget og hvem som har eid det tidligere.
Omtrent samtidig tok kryptovaluta av, og en drøss av mennesker – mange unge – ble søkkrike på kort tid. Dette bidro til økt etterspørsel etter NFTer. I det etablerte og konservative kunstmarkedet klødde man seg i hodet. Hvordan skulle de forholde seg til dette nye kunstmediet og ikke minst få tilgang til den nye og kjøpesterke kundegruppen?
Det internasjonale auksjonshuset Christie’s gikk i bresjen og startet både NFT-auksjoner og åpnet for at kundene kunne betale med kryptovaluta. Under en onlineauksjon våren 2021 ble NFT-verket “Everydays: The First 5000 Days” solgt for svimlende 69 millioner dollar, tilsvarende 670 millioner kroner. Minstebudet startet på 100 dollar.
Hva er verdi?
Flere “tradisjonelle” kunstnere kastet seg selvfølgelig også på NFT-hypen, med høyst ulike prosjekter. En av dem er britiske Damien Hirst, som i 2020 ble kåret til den rikeste kunstneren i Storbritannia av Sunday Times Rich List, med en formue på 384 millioner dollar, tilsvarende 3,7 milliarder 2022-kroner.
For et år siden lanserte Hirst prosjektet “The Currency”. 10.000 NFTer ble lagt ut for salg til 2.000 dollar, dvs. knappe 20.000 kroner, fordelt via loddtrekning. NFTene var knyttet opp mot like mange små, fysiske kunstverk med kunstnerens karakteristiske prikker, datert 2016. Hirst ville utfordre konseptet verdi via penger og kunst.
Dealen innebar at kjøperne etter et år måtte stemme og si hvilket verk de mente ville ha mest varig verdi. I tilfeller der NFTen ble foretrukket, ville det fysiske verket bli destruert – og vice versa.
Brennes på kunstmesse
I år har NFT-markedet falt betydelig, i likhet med verdien på kryptovaluta. Da det nærmet seg deadline for hva man skulle stemme på nå i sommer, oppsto det heftige diskusjoner på nettet. Nylig postet Hirst resultatet på Twitter-kontoen sin: 5.149 stemmer på fysiske verk, mot 4.851 på NFTer. Dermed vant den fysiske kunsten hårfint over den digitale.
Hirst postet senere at han personlig eier 1.000 av de 10.000 NFTene “for å vise 100 prosent støtte og tillit til NFT-verdenen”, skriver Artnet.
Mange av kunstverkene har selvfølgelig blitt videresolgt i mellomtiden. Nå ligger prisene på NFTene i “Currency”-prosjektet på 7.500 dollar, altså nesten fire ganger så mye som de opprinnelig ble solgt for. Men et av de fysiske kunstverkene ble solgt for 26.000 dollar på en auksjon hos Phillips i London i januar, tre og en halv gang så mye som det NFTene nå koster.
De fysiske kunstverkene i “Currency”-prosjektet skal vises på en utstilling hos Newport Street Gallery i London, som åpner 9. september. Deretter skal 4.851 av dem brennes på kunstmessen Frieze i oktober, i samme by.
