Tekstilkunsten blomstret i Norge i tiårene etter krigen. Og særlig på 60-tallet. Men med unntak av billedvevene til noen få kunstnere fikk ikke arbeidene samme anerkjennelse som annen kunst. Mye ble nesten glemt – i mange år.
Vi merker en generelt økende interesse for tekstilkunst.Anders Elvestad, Blomqvist
Men nå skjer det noe. Både museene og samlerne fått øynene opp for billedveven, og det er stort sett menn i dress i tillegg til institusjonene som kjøper tekstilarbeider mange assosierer med kvinnekamp og slagord som “å veve er å leve”.
– Vi merker en generelt økende interesse for tekstilkunst, sier fagleder og seniorekspert kunst Anders Elvestad hos Blomqvist.
Avgjørende betydning
I auksjonsmarkedet er det satt flere rekorder for tekstilkunst de siste årene med priser opptil en halv million kroner. En rekke unge kunstnere har tatt opp tråden og jobber med vev, en av dem er Ask Bjørlo, født i 1992. Til tross for sin unge alder er han kjøpt inn av flere museer, har akkurat åpnet utstilling hos Soft galleri/Norske tekstilkunstnere i Oslo og er med i et lite utvalg kunst Osl contemporary tar med seg til Market Art Fair i Stockholm.
Billedvev er dessuten også tilbake i interiørbildet.
Sommerutstillingen hos Astrup Fearnley Museet er viet Synnøve Anker Aurdal, en av tekstilkunstnerne som hadde avgjørende betydning for forståelsen av tekstil som kunstnerisk uttrykk. Verkene hennes er også de mest etterspurte i markedet, og det er nettopp ett av hennes arbeider som innehar rekordtilslaget.
Eneste i samlingen
Når Anker Aurdal-utstillingen åpner på Tjuvholmen den 21. mai, får publikum se opptil 50 arbeider av kvinnen, som ble født i Kristiania i 1908 og la fra seg vevskyttelen for godt i Oslo i år 2000. Mange av arbeidene er aldri tidligere vist for publikum. Astrup Fearnley Museet har lånt inn endel av trådskattene, men over ti kommer også fra egen samling.
Anker Aurdal er faktisk den eneste rene tekstilkunstneren som er representert i den rikholdige samlingen som skipsreder Hans Rasmus Astrup har bygget opp. Blant de rundt 1.500 kunstverkene er det arbeider av navn som Jeff Koons, Sigmar Polke og Damien Hirst, som alle er helt i verdensklasse.
Astrup startet å samle på 60-tallet. I 2013 la han kunsten inn i Stiftelsen Hans Rasmus Astrup. I en årrekke har samlingen blitt regnet blant de 200 gjeveste globalt av den internasjonale kunstavisen Artnews. Astrup tronet for øvrig som eneste nordmann. Nå er Fredriksen-søstrene også med på listen.
Astrup kjøpte på 60-tallet
Helt inntil Astrup sovnet inn idet hvitveisen skjøt knopp i fjor, brukte han sin teft til å plukke ny kunst. Mange av kunstverkene har nemlig ikke bare vist seg å skrive seg inn i kunsthistorien, de har også gjort det sterkt investeringsmessig.
Noen av de siste arbeidene som ble kjøpt inn er nettopp laget av Anker Aurdal; en installasjon og et mer tradisjonelt vevarbeid.
– Hans Rasmus kjøpte arbeider av henne da han startet å samle på slutten av 60-tallet. Da var det ikke så vanlig å samle på tekstilkunst, fortalte museets nye direktør Solveig Øvstebø til Kapital i fjor, da i en artikkel om veien videre for Astrup Fearnley Museet.
Selv om Anker Aurdal var blant tekstilkunstnerne som opplevde mye anerkjennelse i sin tid, ønsker museet etter det Kapital erfarer å gi henne fornyet oppmerksomhet, ikke minst fordi kunstnerskapet fremdeles er så aktuelt.
Eksperimenterte med materialer
Hvem: Synnøve Anker Aurdal (1908–2000). Gift med maleren Leon Aurdal (1890–1949), som hun fikk datteren Siri med. Siden gift med billedkunstneren Ludvig Eikaas (1920–2010). Alle fire kjøpt inn av Nasjonalmuseet.
Bakgrunn: Vokste opp i en kreativ og kulturinteressert familie. Tok kurs på vevskole på Lillehammer som 15-åring. Studerte ved Statens Kvindelige Industriskole i Oslo 1932–1934. Etablerte vevskole på Majorstuen med Randi Holthe. Tegnet i starten mønster for ukebladene Allers og Kvinner og Klær for å brødfø familien.
Debuterte med applikerte puter og tepper etter egne tegninger på en utstilling i Kunstnerforbundet i 1941, hvor Aurdal stilte ut malerier. Fra 1950-årene arbeidet hun mest med billedvev. Utsmykning av Håkonshallen i Bergen sammen med Sigrun Berg og Eikaas var hennes mest prestisjefulle oppdrag. Utover 70-årene og frem til sin død jobbet Anker Aurdal med store flater i intense farger. Eksperimenterte med materialer som metalltråder, nylon, hamp og plast.
Separatutstillinger og innkjøp i utvalg: Nasjonalgalleriet 1968 og 1978, Galleri Haaken 1973 og Grand Palais i Paris i 1977. Representerte Norge på Veneziabiennalen i 1982. Kjøpt inn av Nasjonalmuseet og Astrup Fearnley Museet.
Priser: Stadig økende etterspørsel etter arbeidene hennes. Sjelden fremme på auksjon. Rekordtilslag på en halv million.
Aktuell: 21. mai åpner Astrup Fearnley Museet en stor utstilling med Anker Aurdals arbeider.
– Voldsom interesse
– Det har vært voldsom interesse for Synnøve Anker Aurdal, sier Pascal Nyborg, en av mennene bak Christiania Auksjoner.
– De siste årene har vi solgt mest av hennes arbeider og av moren Gudrun Anker. Det er relativt få billedvever av kvalitet på markedet. Vi selger endel eldre etter Gerhard Munthes kartonger, og bilder etter Baldisholteppet av ulike veversker, sier han.
Den kjente gobelinen fra 1100-tallet, som ble oppdaget under gulvet i Baldishol kirke i Nes på 1800-tallet da bygget ble revet, er nå montert i det nye Nasjonalmuseet.
– Hvem kjøper tekstilkunst? De samme som kjøper annen kunst, eller er det forskjeller?
– Man kunne kanskje tenke seg at kvinner var mer opptatt av tekstilkunst. Kjøperne er storsamlere eller museer, sier Nyborg.
Dette bekreftes av Elvestad hos Blomqvist.
– I norsk sammenheng står nok Synnøve Anker Aurdal i en særstilling sammen med Frida Hansen og Hannah Ryggen. Tekstilkunst har nok fortsatt et visst avant garde-preg, så det er jevnt over ganske kvalifiserte kjøpere. Vi ser nok snarere et skille i alder fremfor kjønn med flere yngre kjøpere enn eldre, sier Elvestad.
Tekstilkunst har nok fortsatt et visst avant garde-preg, så det er jevnt over ganske kvalifiserte kjøpere.Anders Elvestad, Blomqvist
Dobbelte av vurderingene
Det er nettopp et verk av Anker Aurdal som ble solgt for den spinnville prisen 500.000 kroner. Salget skjedde hos Blomqvist i 2016, så i dagens kroner tilsvarer beløpet 560.000 kroner. Kjøper, nå oljefondsjef Nicolai Tangen, måtte i tillegg ut med omkostninger for arbeidet “Solen”, som ble laget i 1968 og vist i den norske paviljongen på den anerkjente Veneziabiennalen i 1982. Nå er verket i Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand.
Verket er et eksempel på kunstnerens tekniske dyktighet innenfor vev som håndverkstradisjon, men det viser ikke minst en formsikkerhet på et meget høyt nivå. Anker Aurdals evne til romkomposisjon og øye for farge gjør “Solen” til et høydepunkt innen norsk modernistisk kunst, ifølge en tekst fra Blomqvist.
De tre neste toppnoteringene for Anker Aurdal er satt i 2019 og i 2020. Alle tre gikk for nesten det dobbelte av forhåndsvurderingene.
Sveaas og Nasjonalmuseet
Astrup er langt ifra den eneste kjente samleren som har kjøpt tekstilarbeider. Våren for to år siden avholdt Grev Wedels Plass Auksjoner en auksjon fra boet etter den legendariske kunsthandleren Kaare Berntsen jr. Der var det blant annet et arbeid av Anker Aurdal, som er det nest dyreste verket omsatt av henne. Kjøperen var Nasjonalmuseet.
Samme år fortalte også investor og kunstsamler Christen Sveaas til Kapital at han hadde kjøpt et tekstilarbeid av amerikanske Matt Conors og hvis kunst er innkjøpt av de prestisjetunge museene MoMA i samme by og av Hammer Museum i Los Angeles.
– Connors’ vevnad synes jeg var veldig spennende i farge- og figurutvalget. Jeg har ikke har sett lignende før på vevnad. Dette er det andre eller tredje vevnadsbildet i samlingen, sa Sveaas til Kapital.
Tangen har også plukket opp tråden og handlet tekstilarbeid, ikke bare av Anker Aurdal, men også av blant annet av Brit Fuglevaag.
Anbefalt før
For to år siden anbefalte Kapital å følge med på tekstilkunst i en artikkel med tips om hvordan man plukker ut kunst som stiger i verdi. Da skrev vi: “Tekstilkunstnere fra 1960-, 1970- og 1980-tallet er lite omsatt på auksjon, men det som dukker opp, ligger relativt lavt i pris. Synnøve Anker Aurdal, Brit Fuglevaag, Elisabeth Haarr, Bente Sætrang og Else Marie Jakobsen, for å nevne noen. Disse koster fra 10.000 kroner og oppover. Tekstilkunst har fått en oppblomstring fordi mange samtidskunstnere jobber innen den sjangeren.”
I skrivende stund åpner en separatutstilling med tekstilkunstner Ingunn Skogholt hos Kunstnerforbundet i Oslo.
“Motarbeidet av store menn”
Museene har de siste årene vært oppmerksomme på å jevne ut forskjellen mellom kunst signert menn og kvinner i samlingene sine.
I den ferske boken Det nye Nasjonalmuseet, som er utgitt av kunstforlaget Orfeus, forteller seniorforsker Widar Halén i avdeling samling ved museet at det er en overrepresentasjon av kvinner i kunsthåndverksamlingen.
“Der må vi kanskje snarere kjøpe inn mer av menn ... Vev er vakkert og historisk interessant. Her har vi mange store navn i samlingen, som Synnøve Anker Aurdal, Frida Hansen, Hannah Ryggen, Elisabeth Haarr og andre,” uttaler han i et intervju i boken.
Halén forteller videre at eksempelvis Frida Hansen, den eldste av disse, ble skilt og måtte veve for å tjene penger til livets opphold.
“Store menn, også her fra museet, motarbeidet henne. Art nouveau (stilbevegelse som oppsto på 1890-tallet, og hvor hovedideen var å skape kunst basert på naturlige former, red. anm.) var ikke akseptert den gangen, det skulle være dragestil og norske temaer alt sammen. Hun ble rakket ned på her hjemme – sjåvinistiske herrer rakket gjerne ned på kvinner som satte foten ut. Men hun var så stor at hun fikk gjennomslag i verden med sine elegante arbeider ... Tekstilkunst ble nok generelt viktigere etter at konseptkunsten gjorde seg gjeldende.”
– Lite utvalg
Hans Richard Elgheim hos Grev Wedels Plass Auksjoner sier at Frida Hansen, Hannah Ryggen og Synnøve Anker Aurdal nok er de mest kjente i markedet.
– Men jeg vil også nevne Else Marie Jakobsen, som sammen med Ryggen og Anker Aurdal regnes som pålene i 1900-tallets norske tekstilkunst. Jakobsens tekstilarbeider er sjelden fremme, men vi kommer med ett på auksjonen vår 2. juni.
– Hva finnes av tilgjengelig materiale?
– Veldig lite. Mye er jo laget på bestilling og er ikke i omløp. Da stimuleres heller ikke markedet, påpeker han.
Anker Aurdal kan skilte med de høyeste tilslagene i auksjonsmarkedet blant dette utvalget, men utvalget er lite.
“En rekke menn nå”
– Finnes det menn som har laget tekstilkunst og lykkes med det?
– Det har vært og er nok fremdeles en stor overvekt av kvinner som arbeider med tekstil, sier Elvestad hos Blomqvist.
– Historisk er tekstilkunsten en viktig del av kunstnerskapet til for eksempel Gerhard Munthe, selv om han ikke vevet teppene selv. Knut Rumohr laget flere tekstilarbeider sammen med Annelise Knudtzon. Både Aage Storstein og Håkon Stenstadvold har laget veggtepper, men heller ikke de sto for utførelsen selv. Det samme gjelder Jan Groths tepper, som burde være vel kjent for de fleste, sier han.
– På samtidsscenen er det en rekke menn som jobber med tekstil på ulike måter, deriblant Tore Magne Gundersen, John Raustein, Admir Batlak, Kiyoshi Yamamoto og Ask Bjørlo for å nevne noen. Internasjonalt gjør for eksempel britiske Grayson Perry og danske Sergej Jensen stor suksess.
Hype?
– Har tekstilkunst kommet tilbake for å bli, eller er det en hype nå?
– Det er ingen grunn til å tro at dette er en hype, fortsetter Elvestad hos Blomqvist.
– Mange av de kvinnelige pionerene kjempet en lang og hard kamp for å bli anerkjent som kunstnere, og ikke kunsthåndverkere, men dette er nå et tilbakelagt stadium. Tekstilkunsten har for lengst funnet sin plass som likeverdig med andre uttrykksformer. På mange måter er det i dag litt unaturlig å snakke om tekstilkunst som et eget fenomen, sier eksperten og tilføyer:
– Vi har oppnådd gode priser for en rekke tekstilverk de seneste årene, men det er fortsatt mulig å gjøre gode kjøp, mener Elvestad.
Nyborg hos Christiania Auksjoner tilføyer at det er som med kunstmarkedet ellers:
– Kvalitet selger, sier Nyborg.
Elgheim mener heller ikke at det er en hype, men mer en ny erkjennelse av at dette holder høy kunstnerisk kvalitet.
Direktør Solveig Øvstebø ved Astrup Fearnley Museet skulle ha svart på Kapitals spørsmål om sommerutstillingen med Anker Aurdal, men hun kom ikke tilbake til oss innen deadline.
