"Tigergutt" har en av verdens fineste Munch-samlinger

– Det er den fineste grafikksamlingen på private hender i verden. Det er bare Munchmuseet som har noe lignende, sier østerrikeren Dieter Buchhart, kurator for Munch-utstillingen ved det anerkjente Albertina-museet i Wien.

Det var i slutten av september 2015 at utstillingen “Love, Death, Loneliness” åpnet i Østerrikes hovedstad. De rundt 120 grafiske verkene som vises i Albertina-museet kommer fra en privat samling. Det er Galleri K i Oslo som fronter utstillingen for eieren, som ønsker å være anonym.

– Det er Ole Andreas Halvorsen som må eie samlingen. Han har en stor kunstinteresse og en stor lommebok, sier en sentral plassert kilde i kunstbransjen til Kapital.

Påstanden bekreftes av en håndfull særdeles velinformerte kilder i kunstmiljøet. Ingen av dem handler kunst eller er tilknyttet kunstinstitusjoner. De mener alle at det er den mediesky hegdefondforvalteren Ole Andreas Halvorsen som er eier av det som kanskje er den flotteste Munch-samlingen på private hender i verden.

Har flere kunstsamlinger

Halvorsen er bosatt sammen med familien i Connecticut i USA, hvor han har hatt fenomenal suksess med forvaltningsselskapet Viking Global Investors, som han etablerte på slutten av 1990-tallet sammen med kolleger fra Tiger Management Corp. Derav kallenavnet Tiger Cub – eller Tigergutt i Norge. 

Tidligere i år (i 2015) verdsatte Kapital formuen hans til cirka 23 milliarder kroner på listen over Norges 400 rikeste. Ifølge det amerikanske businessmagasinet Forbes er nordmannen den åttende best betalte hegdefondforvalteren i hele verden. (I 2021 har formuen hans steget til formidable 56 milliarder kroner.)

Halvorsen stiller aldri opp til intervjuer, selv om han er omtalt relativt ofte. Det er velkjent at han både er en habil og lidenskapelig langrennsløper, men ukjent for de fleste er det at han også er lidenskapelig opptatt av kunst. Ikke bare skal han med god hjelp av Galleri K i Oslo ha bygget opp kanskje verdens fineste Munch-samling. Etter det Kapital kjenner til er Halvorsen også en ivrig samler av samtidskunst. I tillegg har han en flott Gauguin-samling. 

Vist i Zürich i 2013

I 2013 ble den samme samlingen med Munch-grafikk, som nå stilles ut i Wien, vist i Kunsthaus Zürich. I et intervju med Aftenposten fortalte innehaver Ben Frija i Galleri K at han sammen med Gerd Woll, tidligere førstekonservator på Munchmuseet og forfatter av sentrale oppslagsverk for Munch, hadde bygget opp samlingen for en privatperson som han ikke ville røpe navnet på.

Siden har mange spekulert i hvem som kan være eieren av Munch-samlingen som ble vist i Sveits. Nå er det altså den samme samlingen som stilles ut igjen i Østerrike, med et noe mindre utvalg.

Det var i forbindelse med utstillingen i Wien at Kapital fikk nyss om at det er Halvorsen som eier den omfattende samlingen.

– Jeg har hørt det samme, sier en kunstsamler.

En annen kilde sier:

– Ben er jævlig flink, og han jobber for Halvorsen. Men det får du ikke lov til å sitere meg på, sier en annen kilde. 

Flere andre kilder mener også å vite at det er Halvorsen som eier verkene.

Kanskje en halv milliard

Samlingen inneholder et rikt utvalg trykk i ulike teknikker og endel håndkolorerte versjoner. Sistnevnte regnes som unike verk og har dermed langt høyere markedsverdi. Blant høydepunktene er en serie på syv ulike trykk av “To mennesker. De ensomme” og to versjoner av “Ung kvinne på stranden”. Det ene fargetrykket ble kjøpt for 18 millioner kroner i 2013.

Den totale verdien på Halvorsen-samlingen ligger nok på flere hundre millioner kroner og kanskje så mye som en halv milliard kroner. Aftenposten har tidligere antydet så mye som en milliard kroner, men det tallet kan ikke stemme. Det hadde i så fall betydd at arbeidene i snitt har en verdi på over fem millioner kroner, hvilket ikke er tilfellet. 

Verdien på de ulike verkene ligger på alt fra et par hundre tusen kroner til oppimot 18 millioner kroner, litt avhengig av hvilken valutakurs som legges til grunn. En velbeslått kunstsamler takserte for moro skyld Munch-samlingen da han så den i Zürich, og kom til tallet 350 millioner kroner.

– Jeg er alltid litt konservativ, sier han nå og forteller også at han var sikker på at samlingen tilhørte en som ikke bor i Norge. Dette begrunnet han med hvem som hadde rammet inn Munch-trykkene.

– Omtrent samtidig var det en større utstilling med Gauguin i Zürich. Det er kjent at en og samme person eier denne samlingen og Munch-samlingen (altså Halvorsen, red. anm.), sier han videre.

Frija blir først litt stille når Kapital ringer for å få en kommentar.

– Jeg har aldri røpet hvem kundene mine er. Det kommer jeg ikke til å gjøre nå heller. Jeg beklager, sier han.

Til Aftenposten sa Frija at han hadde en “shoppingliste” til samlingen han har jobbet med i over 20 år.

Kjøpt mer 

– Når man har over 160 arbeider på dette nivået, er det vanskelig å få tak i nye verk som er spennende nok til å fortjene en plass i samlingen. Det den “mangler” er varianter som ekstremt sjeldent er fremme, sier kunsthistoriker Morten Zondag. 

Han driver kunstformidling og er en av de fremste kjennerne av Munch i verden. Zondag jobber også med eiendomsinvestor Pål G. Gundersens omfattende samling med Munch-grafikk.

Kapital kjenner til at det er kjøpt flere verk til Halvorsen-samlingen etter at den ble utstilt i Zürich. I fjor ble blant annet “Kyss I” fra 1897 ervervet på en auksjon i Berlin for 400.000 euro, nesten det dobbelte av forhåndsvurderingen. Inkludert salær endte prisen på 500.000 euro, eller 4,7 millioner kroner dagens kurs lagt til grunn. Trykket henger nå i Wien og regnes som en “godbit”. Det skal også ha blitt kjøpt et svært dyrt arbeid i det private markedet.

Utgangspunkt i Campbell Collection

Mye av Halvorsen-samlingen har utgangspunkt i Vivien and David Campbell Collection fra Canada. Rundt en tredjedel av arbeidene som er presentert i utstillingskatalogen viser at verkene stammer derfra.

– Samlingen er mer eller mindre komplett og inneholder nær sagt alle motivene i Munchs produksjon, sier Buchhart, kuratoren for utstillingen på Albertina. 

– Det blir noe annet når man lager utstillinger basert på private samlinger. Da får man tilgang til arbeider som Munch solgte mens han levde. Låner man grafikk fra Munchmuseet, er de fra arven etter Munch. Man får ikke vist noe nytt og annerledes, sier Buchhart, som har to doktorgrader, den ene på Munch.

– En av de aller beste

– Du må huske at Munch laget mangfoldige varianter av samme motiv og brukte trykkplatene om og om igjen med forskjellige fargevarianter etc, minner en av Kapitals kilde oss på.

Selve “bibelen” for Munchs trykk ble utgitt i 2012 av Orfeus forlag. Den er ført i pennen av kunsthistoriker Gerd Woll. Hun har jobbet i en årrekke som førstekonservator på Munchmuseet og regnes som den kanskje aller fremste eksperten på Munchs kunst i verdenssammenheng. 

Hun var også sentral i arbeidet med å lage katalog over Munchs malerier. Boken Edvard Munch, samlede grafiske verk er på over 500 sider. Her har Wold katalogisert motivene kronologisk og gitt dem nummer fra 1 til 748. 

Munch var ingen systematiker som for eksempel Pablo Picasso. Antall versjoner og eksemplarer varierer fra motiv til motiv. Ingen har helt oversikt over all grafikken hans, men det antas at det finnes rundt 30.000 grafiske arbeider, står det i katalogen som er laget til utstillingen på Albertina.

Rett før Kapital går i trykken mottar vi en epost fra Woll:

– Jeg beklager at jeg ikke svarte, men jeg er på ferie i India med dårlig nettilgang. Samlingen er meget bra, en av de aller beste! skriver hun.

Hva som er den beste grafikksamlingen kan diskuteres; om antall eller motiver eller typer arbeider skal legges til grunn – i tillegg til sjeldenhet og tilstand. Gundersen har færre arbeider enn Halvorsen i det som omtales som The Gundersen Collection. Men han har flere håndkolorerte verk, som er mer verdt, deriblant “Skrik” og “Angst”, som “mangler” i Halvorsen-samlingen.

Måtte holde åpent til 23

Norges ambassadør til Wien, Bente Angell-Hansen, ringer Kapital for å fortelle at de ikke har hatt noe med utstillingen å gjøre.

– Jeg er veldig glad for at du kaller samlingen for storslagen. Det har vært stort presseoppbud på Albertina, men norske medier har ikke vært interesserte. Den første dagen var det så mange som ville se utstillingen at de holdt åpent til klokken 23 om kvelden, sier Angell-Hansen.

Kapital har forsøkt å få kontakt med Halvorsen både via The Clark og via Viking Global Investors, hvor flere ansatte bekrefter å ha mottatt eposten, men Halvorsen har ikke besvart henvendelsen vår.