+ mer
Aktuell i Stavanger: I slutten av mai åpner et soloshow med Christer Gleins kunst i Stavanger hos galleriet BGE Contemporary. Disse tre bildene skal blant annet selges. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Nesten utsolgt hver gang

– Det er fristende å lage det kjøperne og samlerne vil ha, men da blir det ikke kunst, sier Christen Glein (36), en av Norges mest etterspurte kunstnere under 40 år.

For de fleste bedrifter er det døden å ikke ta hensyn til hva kundene vil ha. Men den regelen gjelder ikke nødvendigvis i kunstverdenen. Maleren Christer Gleins utstillinger blir i hvert fall nesten helt utsolgt hver gang bildene hans henges i et galleri, og kunstneren har laget det han har villet selv. Før jul ble eksempelvis 12 av 15 bilder solgt hos anerkjente Galleri Brandstrup på Tjuvholmen.

– Christer Glein er en seriøs kunstner som har lagt et solid grunnlag for et interessant og langsiktig kunstnerskap. Han evner å stadig utvikle seg, sier samleren Glen Bjørnholt, tidligere partner i PwC Deals, men som nå driver for seg selv.

– Jeg vurderer at kunsten hans representerer veldig god verdi, både kunstnerisk og dermed sannsynligvis også finansielt. Han har et godt galleri, og prisene er fortsatt moderate, sier samleren, som selv tidlig kjøpte Gleins kunst.

Jeg vurderer at kunsten hans representerer veldig god verdi, både kunstnerisk og dermed sannsynligvis også finansielt.
Glen Bjørnholt, samler

– I tillegg er Christer en veldig hyggelig fyr, legger han til.

Potensial til å stige i verdi

Gleins malerier er blant annet kjøpt inn av investor og kunstsamler Christen Sveaas, Norske Selskab og flere samlere i inn- og utland.

Da Kapital i vinter laget en artikkel om Norges mest lovende kunsttalenter, hvor vi plukket ut kunst vi mente hadde potensial til å stige i verdi basert på innspill fra eksperter, dukket Gleins navn opp flere ganger. Men Glein var to år for gammel til å bli med i saken, hvor aldersgrensen gikk ved kunstnere født i 1986 eller senere.

To år er ikke mye eller endelig. Nå er trønderen aktuell med en ny utstilling. Derfor vier vi Glein i stedet en egen sak nå.

I slutten av mai åpner et soloshow i Stavanger hos galleriet BGE Contemporary, eid av ekteparet bak Galleri Brandstrup og Eli Ertvaag.

Trengte fred: – Det ble vanskelig å jobbe med alle de nysgjerrige som gikk forbi og tittet inn, sier Christer Glein, som har “malt” på kulturmelk på vinduene for å hindre innsyn. Her med malingtuber. Foto: Ole Berg Rusten/NTB

Trolig tidligere trykkeri

Det er mange år siden Glein flyttet fra Trondheim. Nå bor han på Grünerløkka i Oslo og har atelier på Sinsen, hvor Kapital besøker ham.

På en diskret dør på gateplan står det Glein og Bjertnæs med små bokstaver.

Glasset i døren til atelieret og vinduene er sirlig smurt inn med kulturmelk for å hindre innsyn.

– Det ble vanskelig å jobbe med alle de nysgjerrige som gikk forbi og tittet inn, sier Glein.

Døren leder rett inn til et stort og lyst rom med betonggulv. Veggene er dekket med malerier, foran et langt vindu ligger det en mengde malingtuber i en lang kasse, i midten står en sofagruppe, og i en krok er det en kontoravdeling.

Ikke bare maling: "Kontordelen" i Christer Glein og Sverre Bjertnæs' atelier. Bak fra venstre Gleins assistent Alexander Magnus Øvreås Wille, gallerist Marit Gillespie hos Galleri Brandstrup og BGE Contemporary, og foran Bjertnæs’ assistent. Foto: Privat

Gleins assistent hilser. Alexander Magnus Øvreås Wille studerer arkitektur i København, men er coronastuck i Norge og hjelper Glein blant annet med å snekre rammer og rive og legge opp avispapir til collager.

Gallerist Marit Gillespie er også til stede.

Galleristen om Glein og BGE

I slutten av mai er Christer Glein aktuell med salgsutstilling hos BGE Contemporary i Stavanger. Galleriet eies av ekteparet bak Galleri Brandstrup på Tjuvholmen i Oslo, Marit Gillespie og Kim Brandstrup, samt av Stavanger-bosatte Eli Ertvaag, med 50 prosent hver.

Trioen Brandstrup, Gillespie og Ertvaag begynte å samarbeide for syv år siden. Det var også omtrent på den tiden at Christer Glein startet sitt samarbeid med Galleri Brandstrup.

– Jeg oppdaget Christer da han stilte ut hos Rod Bianco, som Bjarne Melgaard drev, forteller Gillespie. – Christer fikk allerede da mye oppmerksomhet i VG, blant annet. Han var bare 26 år. Jeg tok kontakt med ham, men Glein syntes vi var for etablerte. Jeg innrømmer at jeg syntes det var ergerlig der og da, sier Gillespie.

Etter noen år tok imidlertid Glein kontakt og fikk innpass hos Brandstrup.

– Det var nok fornuftig å ha en modningsprosess slik at Christer fikk prøve ut kunstnerskapet sitt i en annen kontekst. I fellesskap har Glein og galleriet hatt en fantastisk mulighet til å forme veien videre. Vi har vist Christers kunstverk på internasjonale kunstmesser i Dubai, København, New York og Belgia. Kunstnerskapet har fått stor oppmerksomhet hver gang. Eli Ertvaag så tidlig Christer Gleins talent og potensial. Hun sponset et års opphold for ham i Brussel, Belgia, sier Gillespie.

Ertvaag har alltid hatt en stor interesse for kunst, men fra en samlers ståsted.

– Min mann Kim Brandstrup skulle til Stavanger for å treffe en samler, og jeg ble med så vi også kunne treffe Eli Ertvaag, forteller Gillespie. – Eli viste oss rundt i Stavanger og inviterte oss på lunsj. Så sa hun: “Dette vet ikke dere ennå, men vi skal samarbeide om et galleri.” Jeg holdt på å sette kaffen i halsen. Det er mange som ønsker å drive galleri uten helt å vite hva det innebærer, og jeg tenkte at dette var akkurat en slik situasjon. Jeg tok feil. Det endte med at jeg inviterte Eli med oss til kunstmessen Art Basel noen måneder senere, forteller Gillespie.

Litt enkelt fortalt har de tre samarbeidet siden, først med et pop-up-galleri i Stavanger, og siden et permanent galleri, bygget på en parkeringsplass ved Telemuseet, som Eli Ertvaag eier.

– Eli har bakgrunn fra Innovasjon Norge, hun har vært eier av flere forretninger og er eiendomsinvestor. Hun har en utrettelig energi. Det er spennende å samarbeide med en som har en helt annen tilnærming til gallerivirksomhet og kunst, sier Gillespie.

Hun presiserer at BGE Contemporary i Stavanger er et eget galleri og ikke en filial av Brandstrup i Oslo.

I 2019 hadde BGE Contemporary driftsinntekter på 6,7 millioner kroner og et ordinært resultat på 810.000. Tilsvarende tall for Brandstrup var 11,9 millioner kroner og 270.000 kroner. Tallene for 2020 er ikke klare ennå.

Skjellsettende møte

Den åtte år eldre og kjente kunstneren Sverre Bjertnæs har vært en sentral person i Gleins liv siden Bjertnæs’ mor satte dem i kontakt med hverandre i Trondheim for over 20 år siden.

Hun var Gleins lærer i kunst og håndverk på videregående, og så at Glein hadde noe ekstra å komme med. Møtet ble skjellsettende for Glein, som fikk jobb som assistent for Bjertnæs da han var 16 år. Bjertnæs oppmuntret Glein til å søke kunstutdannelse i England. Det var altså det ene som ledet til det andre.

Bjertnæs om Glein

– Jeg traff Christer da han var 16 år. Da jobbet han et år som min assistent, forteller Sverre Bjertnæs.

Glein var allerede på den tiden et stort talent og jobbet med strengt figurative malerier som han behersket fullt ut, ifølge Bjertnæs, som selv er en av de mest kjente og best betalte norske samtidskunstnerne.

– De siste årene har Christers malerier tatt en annen retning. De er fortsatt teknisk briljante, men ikke like direkte figurative som før. Han har utviklet et særegent og personlig maleri som først og fremst handler om det å male. Etter min mening er han en av de virkelig store norske malerne i sin generasjon.

Men Glein hadde allerede tegnet mye før han traff Bjertnæs-familien.

– Jeg tegnet mye som barn, forteller Glein. 

– Hver gang energien tok overhånd, gav moren min meg en blyant. Senere tok hun meg også med på akvarellkurs for voksne. Siden jeg var et barn kunne jeg i utgangspunktet ikke være med på kurset, løsningen ble at moren min meldte seg på, så satte hun seg på en stol mens jeg malte, forteller han.

Hver gang energien tok overhånd, gav moren min meg en blyant.

Etternavnet kommer fra stedet Glein ved Dønna på Helgelandskysten.

Utslitt og fikk corona

Siden i fjor høst har det gått i ett for Glein. Først med å ferdigstille en utstilling hos Brandstrup før jul. Den ble kalt “Maleren” og var den tredje soloutstillingen hans der. Det var på den at 12 av 15 bilder ble solgt. Etter det Kapital erfarer, var flere museer og snuste på kunsten hans. For en kunstner er et museumskjøp et kvalitetstegn.

– Våkne-jobbe-sove: – For øyeblikket bor samboeren min i Stockholm, og jeg har ikke sett henne på flere måneder, sier Christer Glein. Foto: Ole Berg Rusten/NTB

– Jeg var i utgangspunktet sliten etter utstillingen på Brandstrup, og så fikk jeg corona. Sykdomsforløpet var heldigvis mildt, men jeg merker at det har tatt lang tid før kroppen begynte å fungere ordentlig igjen, sier Glein.

Jeg var i utgangspunktet sliten etter utstillingen på Brandstrup, og så fikk jeg corona.

– For øyeblikket bor samboeren min i Stockholm, og jeg har ikke sett henne på flere måneder. Livet mitt har i all hovedsak gått ut på å våkne-jobbe-sove den siste tiden, sier han.

Corona er også grunnen til at utstillingen i Oslo og Stavanger kommer så tett fordi førstnevnte var utsatt. Det er mer vanlig med et par år mellom soloshow.

Utstillingen i Stavanger har Glein kalt “Vekten av ingenting”.

– Den skal speile tiden vi er i nå. Alle bildene er store selvportretter av figurer som så vidt klarer å holde seg oppe, forteller han.

Prisene er like som hos Brandstrup, de ligger på 32.000 til 123.000 kroner.

Alt er selvportretter

På veggene henger det høydeformater.

– Jeg har jobbet mye med høydeformat de siste fire–fem årene, det fungerer best når det er stående figurer, sier han.

På noen bilder har han sneket inn symboler, som en snegle og en hammer. De er bilder på et ønske om å manipulere tid. Sneglen beveger seg sakte fremover, ved å knuse sneglen med hammeren ønsker figuren å fremskynde situasjonen han er i og bevege seg mot det som forhåpentligvis kommer snart: en annen tid.

Fargene “skjer” underveis, selv om kunstneren har en grunnidé.

– Jeg er født på åttitallet, noe som kanskje gjenspeiles i paletten jeg jobber med, ofte preget av et samspill mellom jordfarger og pastell. Jordfargene kan sees på som en representasjon av naturen, mens pastellfargene er noe klart menneskeskapt. I møtet mellom natur og kultur oppstår det et spenn mellom harmoni og disharmoni jeg synes det er spennende å utforske.

– Hvordan vet du at et bilde er ferdig?

– Jeg har levd av å være kunstner i 12–13 år og begynner å få endel erfaring. Litt forenklet: Jeg sier meg ferdig når kombinasjonen av komposisjon, bevegelse og farger samles i et helhetlig uttrykk. Man kan alltid plukke på noe og endre i det uendelige, men foran store utstillinger, når det er mye som skal stå klart, må man lære seg å dra linjen et sted, sier han.

Profil

Navn: Christer Glein (36).

Bakgrunn: Kunstner utdannet ved Falmouth College of Art, sør i England. Tilknyttet Galleri Brandstrup siden 2014. Vist på flere utenlandske messer, som Armory Show i New York. Stilt ut bl.a. på Kistefos-museet og Vestfossen Kunstlaboratorium. Nevnt som en kandidat i Kapitals artikkel om unge kunsttalenter i 2018. Han var også en av hovedanbefalingene da Kapital laget en tilsvarende sak i vinter, men da hadde han passert aldersgrensen på 35 år.

Aktuell: BGE Contemporary i Stavanger åpner salgsutstilling med kunsten hans 26. mai.

Innkjøpt: Kistefos-museet, Norske Selskab, Aller Medias hovedkontor i Oslo og samlere i inn- og utland.

Priser: 32.000–123.000 kroner.

– En malemafia

Bjertnæs jobber for tiden med et stort prosjekt som det ikke er plass til i atelieret. Han jobber derfor et annet sted. 

Atelierhund: Assistenten til Sverre Bjertnæs har ofte med hunden på jobb. Foto: Privat

Assistenten hans kommer innom med hunden sin. Bjertnæs er stadig innom for å gi kritikk til bildene som Glein skal stille ut i Stavanger.

Selvportrett: – Jeg er født på åttitallet, noe som kanskje gjenspeiles i paletten jeg jobber med, ofte preget av et samspill mellom jordfarger og pastell, sier Christer Glein. Foto: Ole Berg Rusten/NTB

– Er Bjertnæs helt ærlig da?

– Ja, vi kjenner hverandre så godt at det ikke legges noe imellom. Jeg var forlover for Sverre da han giftet seg, sier Glein.

Bjertnæs er kjent for ofte å gå i dress, også når han maler. Det gjør ikke Glein.

– Jeg spurte Bjertnæs om dere er en slags trøndermafia. Han mente mer at dere er en malemafia.

– Hehe, ja, maletradisjonen står sterkt i Trøndelag. Det er nok lettere å slå igjennom utenfor byen, siden den er dominert av realfagsfolk, sier han.

Seks verk i Sveaas’ stiftelse

– Hva er milepæler i karrieren din?

– Det er flere. Gjennombruddet mitt på Galleri Trafo i Asker i 2009 er helt klart viktig, at det gikk så bra så tidlig, jeg var bare 24 år. Også det at jeg ble kjøpt inn av Sveaas og stilte ut på Kistefos i 2010 betydde veldig mye, sier Glein.

Det var en gruppeutstilling på det Sveaas-drevne museet ved Jevnaker kalt “Paralleller: Young contemporary art from Norway/Leipzig”.

I fjor ble det kjent at Sveaas gir bort halvparten av den private kunstsamlingen sin. Han har lagt den i en stiftelse. Man kan gå inn på hjemmesiden til stiftelsen csk.art og se hvilken kunst det er. Søker man på Christer Glein, dukker det opp hele seks kunstverk. Det nyeste er datert 2018.

Stort med pingvindress

I 2010 fikk Melgaard også øynene opp for Gleins kunst og ville vise ham i galleriet han drev den gangen, Rod Bianco, noe som betydde mye for Glein.

Omtrent samtidig ble han tildelt Wesselprisen av Norske Selskab, som går til unge kunstnere.

– Kunstkomiteen i Norske Selskab er svært kunnskapsrik, og det ble en flott seremoni, minnes Glein.

– Det var stort for en trønder og trolig den eneste gangen jeg kommer til å ha på meg pingvindress. Nå henger et av bildene mine i bridgerommet hos Norske Selskab, forteller han.

Dermed deler Gleins kunst plass med kunstnere med verker for millioner av kroner, signert Edvard Munch, Theodor Kittelsen og I.C. Dahl, for å nevne noen.

Nytt prosjekt: – Jeg sysler med et skulpturprosjekt ved siden av utstillingen jeg jobber med nå, forteller Christer Glein. Foto: Ole Berg Rusten/NTB

– Å være representert av Galleri Brandstrup har selvfølgelig også vært en milepæl. Det er et høyt profilert galleri som også arbeider internasjonalt. Galleri Brandstrup deltar på internasjonale kunstmesser, hvor jeg har blitt vist. Det har igjen ført til at mine bilder har fått internasjonal interesse og blitt kjøpt inn av kunstsamlere i både New York og Dubai, blant annet.

Rørende brev fra Bleken

Glein er inspirert av flere, store utenlandske kunstnere. En av dem er italienske Giorgio Morandi (1890–1964), kjent for enkle motiver fra hjemmet. En annen er tyskfødte Josef Albers (1888–1976). Han flyttet etter hvert til USA, og i tillegg til selv å være kunstner, var han en meget innflytelsesrik lærer og ledet avdelingen for design ved prestisjefylte Yale University.

– Serge Poliakoff, russeren som flyttet til Paris og livnærte seg på å spille balalaika-gitar, er også en maler jeg er inspirert av. Ja, og så Håkon Bleken, selvfølgelig. Han har alltid vært et forbilde. Bleken er veldig opptatt av oss yngre kunstnere. Jeg prøver å besøke ham så ofte jeg kan når jeg er i Trondheim. Etter den forrige utstillingen min hos Galleri Brandstrup sendte han meg et håndskrevet brev på tykt papir. Det er ikke noe man opplever så ofte lenger – å få et faktisk brev fra en kollega og forbilde betyr en hel del for meg som kunstner.

Å få et faktisk brev fra en kollega og forbilde betyr en hel del for meg som kunstner.

Sendte brev til Glein: Etter den forrige utstillingen som Christer Glein hadde hos Galleri Brandstrup, sendte Håkon Bleken ham et håndskrevet brev på tykt papir. Her er Bleken i huset sitt. Bildet ble tatt for noen år siden. Foto: Foto: Therese Alice Sanne

Skulptur og silketrykk

Nå skal Glein gjøre seg helt ferdig med utstillingen i Stavanger. Foreløpig har han ikke lagt så mange planer fremover.

– Jeg sysler med et skulpturprosjekt ved siden av utstillingen jeg jobber med nå. Forhåpentligvis får jeg også tid til å produsere silketrykk i nærmeste fremtid. Silketrykkene lages hos grafikeren som avdøde Per Kirkeby brukte i København, den grafiske produksjonen er avhengig av at verden åpner litt mer først.

Livsstil
Reportasjer