Stuntet til Geelmuyden der han avslørte en statsleder ute av stand til å redegjøre for egne meninger og som eller ikke greide å fullføre en eneste logisk setning, vekket enorm oppsikt, ble en snakkis og en journalistisk vandrehistorie som utallige ganger har blitt brukt som eksempel på journalisthøyskolen.
– Hun har jo et særegent forhold til norsk muntlig. Det velter ut av henne, som ris ut av en sprukken rissekk. Det var jo en kjent sak. Før 1993 var det til og med skrevet oppgaver på universitetet om hennes muntlige språk. Det så virkelig ikke bra ut på trykk, uttalte Geelmuyden om intervjuet mange år senere til VG.
Intervjuet reiste dessuten mange viktige presseetiske spørsmål: Er pressefolk for snille i sitt møte med intervjuobjektet? Hvor mye av egne uttalelser skal intervjuobjektet få endre i etterkant, om noe? Skal de få styre spørsmålene? Og ikke minst, hvor presist skal en journalist gjengi intervjuobjektets uttalelser?
– Brøt journalistisk prinsipp
Geelmuyden har uttalt at han valgte å sitere Brundtland ord for ord – uten å korrigere uforståelig og feilaktig ordbruk – for å sette det hele på spissen.
– Sånn sett brøt jeg et godt journalistisk prinsipp. En journalist skal tolke det intervjuobjektet sier, og tyde seg frem til en helhet.
Senere har Geelmuyden forklart at saken fikk mye oppstuss fordi flere journalister hadde blitt plaget med arbeidsforholdene som Brundtland hadde lagt til rette for.
I et intervju med NRK fremkom det dessuten at han åtte år senere møtte Gros ektemann, Arne Olav Brundtland, på et julebord.
– Han var litt påseilet, som det er naturlig å være på et julebord. Så spurte han om navnet mitt. Da sa han at jeg var en bæsj, han valgte å bruke det ordet, og slo meg i magen, sa Geelmuyden, og påpekte at slaget ikke var hardt.
Overfor NRK uttalte Brundtlands pressekontakt at ekteparet lever godt med å ikke kommentere hendelsen.
Les Niels Christian Geelmuydens "Grepet i ord" – et usensurert utdrag av svarene til Gro Harlem Brundtland her.