Skarpsynte nordmenn

For 50 år siden var under 20 prosent av unge kinesere nærsynte. I dag er andelen omtrent 90% for Kina og de fleste sørøstasiatiske land, og i Seoul, hovedstaden i Sør-Korea, er hele 96,5 prosent av 19-årige menn nærsynte.

Det er ikke bare asiater som rammes av nærsynthetsepidemien. I USA og flere land i Europa er forekomsten av nærsynthet blant unge fordoblet i løpet av de siste 50 år.

Men i Norge er det annerledes. Iflg. et nylig publisert norsk forskningsarbeid gjennomført av forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge med professor Rigmor C. Baraas i spissen, er under 15 prosent av norske ungdommer nærsynte. Jfr. 1) i kildeboksen.

Hva kan dette skyldes?

Før vi drøfter dette nærmere, må vi se litt nærmere på hva nærsynt og langsynt egentlig er.

Nærsynt. Langsynt.

Nærsynthet kalles i medisinske kretser myopi: Ordet kommer fra gresk myein (lukke) og ops (øye), som jo passer bra, ettersom nærsynte myser for å fokusere

bedre. Faguttrykket for langsynthet er hyperopi eller hypermetropi, som på gresk nærmest betyr “øye utenfor mål”.

Skal man se noe klart, må øyet sørge for at det dannes et skarpt bilde på netthinnen (jfr. figur på neste side ). Det er bildet på netthinnen som nerveimpulsene overfører via synsnerven til hjernen for videre tolkning. Er bildet på netthinnen ute av fokus, klarer ikke hjernen å gjøre det så mye bedre. “Rubbish in = rubbish out” gjelder.

For å fokusere på noe som er nært eller fjernt, vil øyet “akkomodere” (tilpasse seg), dvs. stramme eller slakke på de såkalte zonulatrådene som øyelinsen henger i, slik at den bøyer seg litt og således kan bryte lyset sterkere eller svakere enn i øyets hviletilstand.

Fjernpunktet er det nærmeste punktet som kan avbildes skarpt på netthinnen når øyet hviler. For en person med normalt syn er fjernpunktet ca. 6 meter unna. På kortere avstander må øyet akkomodere.

Nærpunktet er det nærmeste punktet et øye kan se skarpt når det akkomoderer så mye som mulig. I 10-årsalderen er nærpunktet hos normalsynte ca. 7–8 cm fra øyet. Med alderen blir linsen stivere, og dermed reduseres evnen til akkomodasjon. I 60-årsalderen er nærpunktet for normalsynte omtrent 200 cm unna.

Figuren viser feilfokusering ved nærsyntog langsynthet, samt korreksjon med briller eller kontaktlinser. 

Dioptrier

Graden av nærsynthet/langsynthet angis i Dioptrier (D), som er styrken på den korreksjonslinsen (brilleglasset eller kontaktlinsen) som skal til for å få et klart bilde på netthinnen.

Dioptrie-tallet er det inverse av linsens brennvidde uttrykt i meter. Har linsen en brennvidde på 25 cm, er altså dioptrie-tallet 4, og angis som 4D. For en konkav linse (for nærsynte) angis dioptriene med minus-tegn.

Personer med syn som ligger mellom -0,5D og +0,5D, regnes som normalsynte. I vitenskapelige undersøkelser regnes som regel (men ikke alltid, så vær oppmerksom!) “nærsynte” som -0,5D eller mer. Opp til -2D regnes som “lett nærsynt”. Personer med nærsynthet opp til -3D vil kunne se skarpt på vanlig leseavstand.

I denne artikkelen behandler vi såkalt vanlig nærsynthet, som ikke omfatter nærsynthet som skyldes kjemiske stoffer eller er en bivirkning av sykdommer. Vanlig nærsynthet skyldes som regel enten at øyeeplet er for langt, slik at en “normal” linse ikke vil kunne fokusere et fjernt objekt så langt tilbake som på netthinnen. Øyeeplet er vanligvis ca. 25 mm langt for voksne mennesker, og bare én mm forlengelse gir en nærsynthet på -2,5D.

Nærsynthet kan også skyldes at linsen er “for sterk”, dvs. er for konveks og fokuserer for langt frem.

Nærsynthetsepidemien og Norge

I 1950 var 15–20 prosent av 20-åringene i Sør-Korea, Singapore, Hong Kong og Taiwan nærsynte, definert som mer enn -0,5D. 60 år senere lå nærsynthetsandelen på over 90 prosent, og i Sør-Koreas hovedstad Seoul var for få år siden 96,5 prosent av alle 19-årige menn nærsynte iflg. kilde 3).

I Norge, derimot, er som nevnt, andelen nærsynte ungdommer under 15 prosent. Jfr. kilde 1). (Bemerkelsesverdig nok var over 50 prosent av ungdommene langsynte, men det var ikke hovedtema for nevnte undersøkelse, og får utstå til senere behandling i disse spalter.)

Sammenlignet med tallene fra Asia er jo de norske nærsynthetstallene utrolig lave, og det er også bemerkelsesverdig at det ikke synes å være flere nærsynte ungdommer i Norge nå enn for 50 år siden.

De norske tallene harmonerer godt med undersøkelser av ungdommer i Danmark, og til dels Storbritannia, men ligger betydelig under svenske tall. Når det gjelder den svenske undersøkelsen det vanligvis refereres til, uttrykker imidlertid kilde 1) en viss skepsis til målemetodikken.

De norske forskerne studerte et representativt utvalg 16–19-åringer i videregående skole på Østlandet; ikke bare med sikte på å fastlegge graden av nærsynthet hos forsøkspersonene, men også for å se på mulige sammenhenger mellom nærsynthet og livsstil/miljø, for derigjennom å kunne forklare forskjellene i nærsynthet mellom norske og asiatiske ungdommer.

Miljø og nærsynthet

Det har vært forsket mye på årsakene til nærsynthetsboomen i Sørøst-Asia, og både genetiske og miljømessige faktorer som belysning, frisk luft, mengden av lesning og avstanden mellom bok/PC og øynene er i søkelyset.

Kildene 2), 3) og 5) og flere andre mener å ha kunnet påvise at flere timer utendørs i godt dagslys reduserer utviklingen av nærsynthet. Likeledes tyder flere undersøkelser på at det er en korrelasjon mellom mengden lesning og nærsynthet. F.eks. fulgte dr. med.

Bettina Kinge og professor Anna Midelfart studenter ved NTNU på slutten av 1990-tallet over 3 år, og konstaterte at de i løpet av disse tre årene i gjennomsnitt ble -0,5D mer nærsynte. Endringen var større for de som leste mest. Jfr. kilde 4).

Det norske forskerteamet kilde 1) mener med støtte i OECD og PISA-undersøkelsene å kunne fastslå at det norske skolesystemet ikke ligger tilbake for de østasiatiske. Så hvis det pugges så mye mer i Østen, fører det i alle fall ikke til at skoleresultatene blir så mye bedre. Ellers kunne man jo tenkt seg at nærsynthet er et onde man får akseptere for å få gode skoleresultater. (Noen er kanskje ikke helt enig i at det norske skolesystemet er så bra, men ...)

Genetisk betinget

Forskerne har videre vurdert spesielt om mengden dagslys kan forklare forskjellen på utbredelsen av nærsynthet blant østnorske og sørøstasiatiske ungdommer. De har basert seg på egenrapportert antall timer utendørs, og har sett på de rent geografiske forholdene. (Norge ligger lenger mot nord enn Sørøst-Asia, og har følgelig større forskjell på antall timer dagslys mellom sommer og vinter.)

En livsstil med mye friluftsliv og dagslys kan kanskje hemme utviklingen av nærsynthet, men som det står i kilde 1), er det meget mulig at den store graden av nærsynthet blant østasiatiske ungdommer kan skyldes genetiske predisposisjoner.

Med det menes at østasiatene kan være genetisk disponert for nærsynthet på en slik måte at faktorer som lite dagslys og mye lesning kan utløse nærsynthet.

Det virker ikke usannsynlig, når man vet at det er over 100 regioner i genomet som kan knyttes til nærsynthet. Jfr. kilde 3). Som det konkluderes i kilde 1): “Våre resultater kan tyde på at det er en lavere genetisk predisposisjon for myopi i denne befolkningen (den norske). Alternativt, så kan det være en særlig kombinasjon av genetisk predisposisjon, tilpasning til de årlige lysforandringer og eksponering for de miljøfaktorer som trigger nærsynthet som beskytter befolkningen på våre breddegrader effektivt mot nærsynthet.”

Hva så med det faktum at nærsynthet ser ut til å forekomme oftere hos de som leser mye (studenter) enn hos befolkningen for øvrig?

Én forklaring kan være at unge med litt nærsynthet opplever det som mindre anstrengende å fokusere på en bok eller en dataskjerm enn de som er litt langsynte; rett og slett på grunn av avstanden til boken/skjermen.

Så litt nærsynthet er kanskje ikke så dumt?