Diamantjordskjelv styrke 9 på Richters

“Et strategisk grep verdig Machiavelli” med virkning som “et jordskjelv med styrke 9 på Richters skala”, var blant reaksjonene da diamantgiganten De Beers i juni lanserte en kolleksjon syntetiske smykkediamanter med priser som lamslo konkurrentene.

Forlovelsesring: Meghan Markle, hertuginne av Sussex, viser frem forlovelsesringen sin: Not bad. Diamanter i slike ringer må være naturlige, sier De Beers. Men selv ikke gullsmeden kan se om diamanten er syntetisk uten bruk av avanserte og kostbare instrumenter. Foto: NTB
Livsstil

Denne artikkelen ble første gang publisert i Kapital nr. 19/2018.

I 130 år har De Beers Group vært verdensledende på utvinning og distribusjon av diamanter, først og fremst basert på enorme diamantgruver i Sør-Afrika og knallhard kontroll med salget.

I gjennomsnitt må det graves ut mellom 750 og 1.250 tonn masse for å få ett gram rådiamant. Og av rådiamantene har bare 20–30 % potensial for smykkebruk. Før de kan benyttes, gjennomgår de en meget avansert kutte- og slipeprosess, der mye av råmaterialet blir borte.

Så det er ikke rart at diamanter er dyre. Derfor er det naturlig at man i mer enn 100 år har forsøkt å lage syntetiske diamanter. Og i de senere tiårene har man faktisk klart det. Til å begynne med ganske små og dårlige, men i de siste ti årene også i størrelse og kvalitet brukbare for smykker.

Naturligvis har De Beers og de andre aktørene som har basert seg på å utvinne og selge “ekte” diamanter kjempet knallhardt mot de “kunstige” diamantene, og foraktelig avfeid dem som mindreverdige.

Dermed var det naturlig med reaksjoner som “revolusjon”, “jordskjelv med styrke 9 på Richters skala” og et “sjakktrekk verdig Machiavelli” da De Beers i juni introduserte sin egen kolleksjon med diamanter og smykker basert på syntetiske diamanter.

Men før vi går nærmere inn på De Beers’ sensasjonelle kuvending, må vi se litt nærmere på hva “ekte” (nedenfor kalt “naturlige”) og syntetiske diamanter egentlig er.

Den ultimate julegave: Intet er mer flashy enn diamanter, som denne gullmasken med 450 diamanter båret av japanske Uno Kanda. Foto: NTB

Er det forskjell?

Diamanter består av krystallinsk karbon som er dannet under stort trykk (over 40.000 atmosfærer) ved temperaturer på 1.100 til 1.300 grader. Slike temperaturer og trykk finnes i den såkalte mantelen dypere enn 150 km under jordoverflaten. Der nede ble diamantene dannet for mellom en og tre milliarder år siden, og har ligget i ro helt til kraftige vulkanutbrudd under kritt-tiden for 100 til 150 millioner år siden bevirket at smeltet mineral av typen kimberlitt dro en- del diamanter med seg opp gjennom enorme vulkanske eksplosjonsrør mot jordoverflaten.

Diamantgruvene driftes på restene av slike vulkanske rør, gjerne kalt diamond pipes – diamantrør – på grunn av muligheten for å finne diamanter i dem.

Det er en vanlig misforståelse at diamantene er dannet av karbon fra trær og andre organiske materialer. Det fantes overhodet ikke trær da diamantene ble skapt. De ble dannet i mineraler med naturlige ikkeorganiske karbonforbindelser.

Naturligvis har forskerne tenkt seg at ikke bare naturen, men også menneskene, kan sørge for så høyt trykk og temperatur og øvrige nødvendige betingelser så karbon kan bli til diamanter.

Og i 1950-årene klarte man å fremstille syntet- iske diamanter i laboratoriene til General Electric i USA og ASEA i Sverige, men de var små og av dårlig kvalitet. I tiårene som fulgte ble kvaliteten bedre, og i 1980-årene klarte man flere steder i verden å fremstille syntetiske diamanter på opp til én karat (1 karat = 1 ct = 0,2 gram). Men kvaliteten var fremdeles altfor dårlig for smykker.

I løpet av det siste tiåret har situasjonen endret seg dramatisk, og i dag lages syntetiske diamanter i størrelser opp til flere karat og i så bra kvaliteter at det ikke er mulig selv for den aller beste gullsmed eller gemmolog (edelstensspesialist) å se forskjell på en naturlig og en syntetisk diamant uten ved hjelp av avanserte instrumenter.

Dristige De Beers

Produksjonen av naturlige diamanter var i 2017 iflg. analytiker Paul Zimnisky på ca. 140 millioner karat, hvorav 50 millioner karat var av smykkestenskvalitet. Trolig ble det i 2017 produsert 1,5 til 2 millioner karat syntetiske diamanter av smykkestenskvalitet; tendens raskt økende. “Trolig”, fordi produsentene av syntetiske diamanter holder tallene ganske tett til brystet.

Det er Kina, India og Singapore som til nå har vært hovedprodusentene av syntetiske diamanter av smykkestenskvalitet. De kostet i 2017 typisk 70–80 % av det naturlige diamanter av samme kvalitet var priset til. De Beers har sett med uro på utviklingen, og har sammen med andre produsenter av naturlige diamanter markedsført sine diamanter knallhardt, og bevisst kalt syntetiske diamanter for “kunstige”.

Men så kom altså jordskjelvet i juni. Ikke bare lanserte De Beers sin egen kolleksjon av syntetiske diamanter til smykker under navnet Lightbox Jewellery , men de satte prisene til omtrent 20 % av vanlig markedspris for naturlige diamanter, dvs. mellom en tredjedel og en fjerdedel av gjengs pris på syntetiske diamanter.

Konkurrentene ble tatt fullstendig på sengen. Som et slags svar på De Beers’ lansering hevder de nå at De Beers selger under selvkost og har klaget til det amerikanske konkurransetilsynet.

Kannibalisering og terrorisme

Uansett konkurrentklager: Er ikke dette en kannibalisering av selve forretningsgrunnlaget til De Beers, som jo er naturlige diamanter?

Det er det all grunn til å lure på, selv om De Beers i sin markedsføring av Lightbox presiserer at det kun er snakk om syntetiske diamanter opp til én karat størrelse, og at Lightbox-smykkene er beregnet for “de vanlige anledninger, til bruk på stranden, enklere gaver”, og “ikke til forlovelsesringer”.

Til forlovelser er det nemlig knyttet så mye emosjonelt at da må giveren bruke naturlige diamanter, som er fra Jordens indre og milliarder av år gamle, og ikke produsert i en fabrikk for noen uker siden. Selv om de syntetiske diamanter er fullt på høyde hva angår farge, klarhet og sliping.

Ja, det kan vel være noe i det. Men med syntet- iske diamanter unngår man i alle fall frykten for at man har vært med på å finansiere kriger og terrorisme via “Blood Diamonds”, og man behøver ikke å tenke på at afrikanske arbeidere har gravet frem diamantene under arbeidsforhold som mange mener fremdeles er elendige.

I juli 2018 reviderte for øvrig US Federal Trade Commission sine regler for juveler, slik at det nå er forbudt for en leverandør av naturlige diamanter å kalle en konkurrents diamanter for kunstige, for derigjennom å antyde at konkurrentens produkt ikke er ekte vare.

By the way: Børskursen på selskapet Anglo American plc, som eier 85 % av De Beers, har vært ganske stabil siden introduksjonen av Lightbox.

Så da så.↔