+ mer
Per Sandberg og Bahareh Letnes Foto: CF Wesenberg

I forelskelsens tid

Per Sandberg og Bahareh Letnes skapte allmenn oppstandelse da de stod frem som kjærester etter den famøse reisen til Iran. Og fortsatt er det slik at Kapital må møte fjorårets mest omtalte par to ganger for å finne omgivelser egnet til å reflektere om tid.

Denne artikkelen ble første gang publisert nr. 10/2019

Under vårt første treff, på FrPs landsmøte på Gardermoen, ble intervjuet revet i filler av avbrytelser, skulderklapp og andre pressefolk. En uke senere, i bibliotekbaren på Hotel Bristol i Oslo, fikk vi sitte såpass uforstyrret at dialogen bar.

– Glemmer man alt i forelskelsens tid?

Sandberg: – Man glemmer ikke alt, men man prioriterer bort endel. Eller tenkte du på det at jeg tok med telefonen til Iran?

– For eksempel.

– Mange tror at jeg gikk av på grunn av det, men jeg kunne fortsatt sittet som statsråd i dag. Det ble jo avslørt at en rekke andre politikere hadde gjort akkurat det samme, både statsråder og statssekretærer, uten at det har gitt noen konsekvenser. Ikke at det var klokt, eller at jeg skal forsvare det jeg gjorde. Årsaken til min avgjørelse om å gå av var sammensatt, sier han og nevner pressens behandling av kjæresten, og sin egen situasjon der han som fiskeriminister ikke kunne utføre sine oppgaver på grunn av mediepresset.

– Bruker dere all tid sammen?

Letnes: – Ja, og de første seks månedene tror jeg ikke vi var fra hverandre en eneste time. Per fikk yrkesforbud av karantenenemnda, så han var husmor. Ellers er vi sammen om det meste: møter, kunnskapsløft, diskusjoner, debatter og forretningsvirksomhet. Fra de dypeste daler til de høye­ste topper har vi stått sammen. Jeg sa også opp jobben min som tannlegeassistent i Oslo, så nå er vi faktisk enda mer sammen.

Sandberg: – Vi har brukt utrolig mye tid på å løfte hveran­dre opp – særlig da det røynet på.

– Vi har brukt utrolig mye tid på å løfte hveran­dre opp – særlig da det røynet på.

Ofret familien

– Hva betyr tid for dere?

Letnes: – Å tilegne meg enda mer kunnskap – særlig om relasjoner mellom ulike stater, kulturer og mennesker. Prøve å skape en endring i Iran. Persiske kvinner er sterke, moderne og vestlig orienterte. Seksti prosent av iranske kvinner tar høyere utdannelse. Vi er det eneste muslimske landet med så høy kvinneandel. Disse kvinnene som er i mitt nettverk, vil kunne være med å bidra til endringer. Veien er uendelig lang, men ett sted må man begynne.

Sandberg: – For meg har tid vært ensbetydende med politikk, bortsett fra i de siste syv, åtte månedene. Tidsbruken min har også gitt meg en råtten samvittighet, fordi jeg vil gjerne være til stede, alle steder – og det makter jeg ikke. Jeg kunne og burde kanskje ha prioritert annerledes, men dette er medaljens bakside ved å være toppolitiker.

– Hva tenker du på?

– Selvsagt familien. Jeg må ærlig innrømme at jeg ofret familien.

– Hva bruker dere helst tid på?

Letnes: – En av mine ambisjoner er å få til en politisk debatt-arena på en eller annen plass i Norge med fokus på Iran og internasjonal politikk. Iran er og har alltid vært et pro-vestlig, moderne samfunn. Det religi­øse regimet overskygger dessverre dette. Iran er sannsynligvis det muslimske landet som raskest kan omstilles til demokratiske verdier, slik vi kjenner dem i Vesten. Jeg tror imidlertid at sanksjoner og boikott forsinker dette. Den tiden som da blir til overs går til Per. Så han bør kanskje vurdere politikken igjen?

– Appropos Iran, hvor lang tid tar det for deg å få visum til Iran?

– Jeg trenger ikke visum, fordi jeg har dobbelt statsborgerskap, noe Per er sterkt kritisk til.

Sandberg: – Dobbelt statsborgerskap vil gi enhver nasjon store utfordringer i fremtiden. I motsetning til FrPs landsmøte som vedtok dobbelstatsborgerskap, så er jeg sterkt kritisk til dette.

Ideologiløft

– Hva har du lært av å stå utenfor politikken?

– Etter å ha stått på utsiden og kikket inn har jeg muligens svaret på hvordan ideologien til FrP kan løfte seg mot nye høyder. Så de som tror de har avskiltet meg, har nok ikke fått med seg hvor enkelt det er å fornye registreringen.

– Ved å være ute av bobla ser jeg nå tydelig at all tid og alle ressurser vi bruker på å lage ulike scenarioer for å se langsiktig på hvilke utfordringer det norske samfunnet står overfor, får ingen eller liten politisk oppfølgning. Perspektivmeldingen er et eksempel på dette. Politikk og politikerne er blitt mer ad hoc. Norsk økonomi vil kunne gå på en smell, fordi nødvendige og smertefulle omstillinger utsettes hele tiden.

– Har du fått et nytt syn på FrP i regjering. Oppnår dere nok?

Sandberg: – Nei, ikke nok, men FrP har både beveget politikken i riktig retning, og stanset politikkutforming på feil kurs.

– Ser man annerledes på tid i Iran enn i Norge?

– I Iran går jeg gjennom den store tålmodighetsprøven. Der er det ingen møteinnkalling. Alt tas på sparket, og da kan det noen ganger koke litt over for en blåsskogning.

– Når koker det mest for deg?

– Det er her i Norge når journalistene ikke vil lytte, og allerede har en forhåndsbestemt agenda. Noe som ofte synes å være tilfelle om man er en FrP-er. Da er det vanskelig, om ikke umulig å nå frem med synspunkter.

– Bruker omverdenen og pressen for mye tid på dere?

– Vel, vi legger opp til det selv, ved å ha hodet på blokka.

– Bruker dere tid på å lese om hva avisene skriver om dere?

Letnes: – Nå leser jeg sjelden kommentarfeltene, men i begynnelsen brukte jeg all tid på å lese om alt som sto om meg. Det var veldig vanskelig å plutselig bli kastet inn i rampelyset. For meg ble det negativt, og jeg ble svært deprimert. Det var hele tiden påstander om at jeg var tilknyttet Irans regime, og at jeg drev med agentvirksomhet. Det har kanskje Norge glemt, men iranerne har ikke glemt. Det kommer alltid til å være i livet mitt. Norske journalister høster stor tillit i verden, og enda har ingen norsk avis beklaget eller dementert at de har tatt feil. Ellers hyller jeg norsk presse.

Ikke endret innvandringssyn

– Har du endret ditt syn på innvandring fra ikke-vestlige land etter din tid med Letnes?

Sandberg: – Nei, det har jeg ikke i det hele tatt. Jeg står aldeles hundre prosent på alt det politiske jeg har stått for tidligere. Men folk bruker veldig mye tid på nettopp det der, fordi jeg nå har en kjæreste med en annen etnisk opprinnelse. Da konkluderer man automatisk med at jeg har skiftet politikk, og da særlig når det gjelder Iran. Dette er en kunnskapsbrist.

Det etterlatte inntrykket av FrPs politikk er vel ikke at muslimske asylsøkere heies inn i landet? Og særlig ikke når situasjonen er slik at de kan reise tilbake til hjemlandet på ferie?

– Jeg har fremforhandlet den strengeste asylpolitikken i Europa på vegne av FrP. Den står jeg last og brast med. Men å hindre norske statsborgere i å reise på ferie har aldeles ikke vært FrPs politikk. Selv om enkelte i FrP fremstiller det slik. Disse møter seg selv i en svingdør – rett og slett.

Letnes: – Jeg rømte fra Iran på grunn av tvangsekteskap. Mine søstre ble lovet bort allerede i 12-årsalderen. Jeg visste jeg ville få samme skjebne. Jeg fikk ikke asyl i Norge, men oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Da var jeg 16 år. Så, hvordan kan jeg reise tilbake til Iran? I 2005 var jeg forsvarsløs. Det er jeg ikke 13 år senere – takket være Norge.

Jeg rømte fra Iran på grunn av tvangsekteskap.

– Tilbringer du tid med din iranske familie i dag?

Letnes: – Jeg har veldig god kontakt med søstrene mine.

– Hvordan ser dere på aldersforskjellen mellom dere og de ulike tidsepokene dere er oppvokst i?

Sandberg: – Det tror jeg vi drar fordel av. Vi finner mange likheter med vår oppvekst. I vidt forskjellige kulturer og tidsepoker ja, men ingen av oss kan sies å ha fått noe servert på et sølvfat. Det har for begge handlet om rettferdighet, og å ta betydelig ansvar og egne valg hele livet.

Angrer på Iran-reisen

– Ser du mye på klokken?

Sandberg: – Ja.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Det er en Tissot, men jeg er ikke så opptatt av klokker. Bahareh ser ikke på tiden. Hun har ikke klokke.

– Er det øyeblikk dere angrer på?

Sandberg: – Jeg ser ikke over skulderen, men fremover. Men det er én ting jeg dveler ved hele tiden: at jeg ikke tok den telefonen fra moren min i 1997, da jeg satt i frisørstolen. Det kunne ha reddet livet til min bror, som tok sitt eget liv denne dagen.

Men det er én ting jeg dveler ved hele tiden: at jeg ikke tok den telefonen fra moren min i 1997, da jeg satt i frisørstolen. Det kunne ha reddet livet til min bror, som tok sitt eget liv denne dagen.

– Tror du tiden leger alle sår?

– Hvis ikke du tror på det, er det bare å legge seg ned og gi opp.

– Hvordan er det når dere ikke bruker tid sammen?

Letnes: – Da er det noe som mangler. Jeg har aldri følt det slik med noe annet menneske før.

– Er det noen muligheter dere ville hatt på nytt?

– Med det helvete og presset jeg opplevde i fjor, angrer jeg på at vi reiste til Iran. Per er ikke enig, men jeg angrer meg. Han var statsråd, en jobb han valgte å fratre. Jeg føler litt på at det var min skyld, og min feil. Hele verden skrev om nyheten, og alle i Iran fulgte veldig godt med. Det var negativt for Iran. Negativt for Per. Alt ble feil.

– Tror dere på et liv etter døden?

Letnes: – Før trodde jeg på et liv etter døden, men etter at jeg er blitt norsk er jeg veldig usikker. Jeg er født muslim, og har ikke konvertert. Jeg ikke opptatt av religion, men har respekt for ulike livssyn. Jeg tror mer på karma.

Sandberg: – Jeg tror ikke på et liv etter døden. Skulle jeg likevel være så heldig å komme opp til St. Peter, skal jeg si tusen takk for en fantastisk fest. Kanskje det blir fest der oppe også. Der trenger man kanskje ikke å søke asyl? Men akkurat der kunne det vært fordel med dobbelt statsborgerskap.

– Blir det mer tid til politikk fremover?

Sandberg: – Jeg får si som Thorbjørn Jagland, “det er ikke snakk om å komme tilbake. Vi er her.” Og vi kan allerede nå advare: Vi kommer til å utfordre alle fordommer, også i fremtiden.

– Når er du tilbake?

– Det er Stortingsvalg i 2021, et meget viktig valg.

Letnes: – Ja, jeg engasjerer meg gjerne politisk hvis jeg finner et parti jeg er enig med.

– Så det er ikke gitt at det er Frp?

Letnes: – Nei. Liberalistene står nok meg nærmere.

I heisen med Fredriksen

– Hvem ville du stått fast i heisen med?

Letnes: – Definitivt John Fredriksen. Han kjenner Iran. Og så har han minst én sak til felles med Per, iransk kjæreste.

Sandberg: – Ivar Koteng, styreleder i Rosenborg. Her ville jeg fortalt Koteng, med overbevisning, hvorfor jeg burde bli Rosenborgs nye trener. Jeg ville selvsagt også gitt noen gode investeringsråd. ↔■

Min tid

Siden 2018 har Kapital hvert nummer invitert kjente mennesker til å fortelle hva tid betyr for dem og hva de bruker den til. Er tiden noe som kommer eller er tiden noe som går? Hvor ofte ser de på klokken og hva slags tidsmåler bruker de, et påkostet armbåndsur eller får mobilen duge?

Les alle artiklene i Min tid-serien her

Livsstil
Reportasjer