Velger høydepunkter i regnskapets time

– Hva betyr tid for deg?

– Tid betyr lite. Alt kan uttrykkes med tall, også tid. Tid er tall med tidsrekker og sekvenser av sannsynlighetsfordelinger. Jeg elsker tall og ny kunnskap. Å forstå noe nytt er enormt energiskapende, sier Mamelund.

Hans vitebegjær, kunnskaper og mentale kapasitet er ettertraktet vare i toppen av norsk næringsliv. Revisorgiganten EY bruker Mamelund som ansvarlig partner som en gulrot i kampen om å kapre de aller største kundene. Det har funket bra så langt. I en fase av livet hvor mange tenker på en tilværelse med golfkøller og vin i Spania, er Mamelund ansvarlig for revisjonen av to av de tre mest verdifulle selskapene på Oslo Børs. Og tre av de ti mest verdifulle.

Bruker all tid på tall

– Så du bruker all din tid på tall?

– Ja, nesten. Tall kan forklare historien, og brukes til å forstå fremtiden. Jeg funderer veldig mye over de grunnleggende spørsmålene innen økonomi og finans, og de er gjerne relatert til matematikk og statistikk. Jeg leser også mye filosofi og historie. Det gir meg en plattform til å forstå tallene. Den norske matematikeren Niels Henrik Abel, som levde på 1800-tallet, viste at det er flere ligninger som ikke kan løses, enn de som kan løses. Slikt elsker jeg å bruke tid på.

– Har du et bevisst forhold til tid?

– Ja. I ytterste konsekvens, som livsfilosofi, har jeg det forholdet til døden at det er et timingspørsmål.

– Så du har allerede begynt å kalkulere dette ettersom du liker tallrekker?

– Absolutt. Satt litt på spissen kaller jeg døden et stokastisk problem. Stokastisk betyr en rekke av sannsynlighetsvurderinger. La oss si at forventet levealder er 90 år. Det kan også bli 120 eller 61, men du må være forberedt på alle mulige utfall. Da er det ikke mange ting du skal utsette! Derfor gjelder det virkelig å bruke tiden, og prøve å ha mest mulig meningsfylt glede så lenge man lever. Det har jeg alltid gjort, og det har jeg tenkt å fortsette med. Ikke minst drive med det som jeg synes er viktig og morsomt – nemlig tall.

– Har du alltid vært veldig optimistisk?

– Alltid. Jeg har en god leveregel. Det hender jo i livet at man tror man har et problem, som i virkeligheten ikke eksisterer – en nullmengde. Slike nullmengder bør man ikke forholde seg til. Hvis det er en reell mengde, gjør noe med det! Er mengden uendelig – så er det bare å gi pokker og la skjebne råde. Den beslutningsrekken er utrolig nyttig for ethvert menneske.

Toppleder med splittet sinn er best

– Du har brukt mye tid på rådgivning. Finnes det enkelte kjennetegn på suksess?

– Jeg har noen ideer. Som toppleder må du være litt schizofren. Med det mener jeg at på den ene siden må du skape inspirasjon, entusiasme, optimisme og håp for organisasjonen. Tenke innovasjon og eksperimentere. Når du derimot trer inn på ditt kontor for å ta beslutninger, må du være superkynisk, realistisk og rasjonell. Da er det de kalde kalkylene, sannsynlighetene og nøkterne vurderinger som er viktige faktorer. Selskaper med den type manisk disiplin i organisasjonen har best sjanser for suksess.

– Har du et anstrengt forhold til tid?

– Overhodet ikke. Jeg fungerer på en annen måte. Hvis jeg våkner klokken fire på morgenen, tenker jeg at ja, jeg er våken. Hvorfor skal jeg ikke da stå opp? Så koser jeg meg, studerer litt og kanskje jobber eller gjør det jeg har lyst til. Blir jeg så trøtt, går jeg og legger meg igjen. Det er jo en gave å våkne – ikke sant? Jeg er aldri særlig stresset av tid. Det går alltid bra.

– Ser du mye på klokken?

– Jo, jeg gjør nok det. Jeg må jo passe litt på tiden.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Tag Heuer. Jeg har bare hatt to klokker her i livet. Det er denne her, og en Omega som jeg fikk av mine foreldre da jeg ble 18 år. Når jeg handler, uansett hva, er jeg opptatt av at det er solid og ordentlig. Det er denne.

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent til møter?

– Det skjer, men veldig sjelden. Min tenkning er at jeg ikke vil ha dårlig tid. Det er for energikrevende. Så i motsetning til Hermanrud, som var i spalten din, reiser jeg til flyplassen i svært god tid. Jeg føler dessuten at jeg ikke har dårlig tid. Snarere tvert om. Skulle det oppstå en liten problemstilling, eller en interessant tanke, har jeg jo gjerne hele kvelden, morgenen – og i tillegg hele natten.

– Hvis andre sløser med tid med å komme for sent?

– Det liker jeg ikke, men livet går jo videre. Vi begynner møtet.

Fortrengning og vrangforestillinger

– Hva er den beste tiden for deg?

– Alle tidspunkter er gode for meg.

– Er det noen muligheter du skulle ønske du kunne hatt på nytt?

– Det å angre er ikke min stil. Det er virkelig bortkastet tid. Gjort er gjort. Spist er spist. Det er en menneskelig tendens å dvele ved beslutninger som er tatt, men den tendensen prøver jeg å fornekte eller fortrenge. Jeg mener at det å fortrenge er en av to meget viktige egenskaper. Den andre er vrangforestillinger. Skal du være lykkelig må du ha vrangforestillinger.

– Hvordan da?

– Det er helt opplagt at jeg og de fleste andre ikke betyr særlig mye i denne verden. Verden klarer seg utmerket uten at jeg er tilstede, men du må jo for deg selv og for din egen mening med livet tro at du betyr noe i en eller annen sammenheng. Og det er selvfølgelig bare en vrangforestilling i et større perspektiv. EY, med 300.000 ansatte, hadde sikkert funnet en annen partner, og alle hadde vært like lykkelige. Sånn er det i realiteten, men jeg kan jo ikke tro på det selv. Da er man jo bortkastet – et bortkastet liv. Man må ha tro på at man kan gjøre noe stort i det små.

– Tror du på et liv etter døden?

– Nei. Når det er slutt er det nok slutt, men jeg har stor respekt for både tvil og tro. Det er mange som har forsøkt seg med logiske utredninger om Guds eksistens – uten å lykkes.

– Hvis du hadde hatt mer tid, hva ville du brukt den på?

– Studert enda mer. Jeg er glad i de store spørsmålene. John Maynard Keynes er min virkelige favoritt. Hans doktoravhandling fra 1909 er fascinerende – hvor kommer sannsynligheter fra? Noen ganger angir vi et tall, som at det er 60 prosent sannsynlighet for suksess eller fiasko. Så er spørsmålet, hvorfor 60 prosent og ikke 40 eller 80? Ingen har til nå gitt meg et fornuftig svar på dette. Du må ta beslutningen basert på noen andre kriterier, var Keynes’ poeng. Beslutning basert mer på logikk og upresise tall – noen kaller dette strategi. Jeg har derfor sans for logikk som et alternativ til den presise matematikken, men vi har også fuzzy matematikk, hvor man jobber med upresise tall.

Mentalt utslitt av praktisk arbeid

– Har du hatt øyeblikk hvor tiden har stått stille – uten å tenke tall?

– Når jeg sitter og ser utover horisonten ved sjøen eller på fjellet.

– Hva tenker du på da?

– Jeg prøver å hvile hodet, ser om jeg kan komme opp med noen gode ideer.

– Om du skulle ha noen minutter igjen av livet?

– Jeg ville i alle fall ikke tenke på praktisk arbeid. Det hater jeg. Blir jeg tvunget til slike oppgaver, blir jeg mentalt helt utslitt. Jeg har jo ikke betalt en regning siden 1982. Det med BankID klarte jeg aldri å lære meg. Det ble for praktisk, men til spørsmålet ditt. Jeg har alltid vært lykkelig, og man kan faktisk velge å være positiv eller å være negativ. Noen ser problemer i alt. Da blir du i hvert fall ikke lykkelig, og da tror jeg døden også blir vanskelig. Jeg har alltid trodd at det finnes en løsning på alt, men akkurat i dette tilfellet blir det vanskelig. Jeg ville brukt de siste minuttene på å gjennomgå de mest positive tankene i livet. La oss tenke at man i det siste får en stor tanke eller ny idé. Da er det verdt å anstrenge seg for å få ett minutt til!↔■