– Tiden er rammen for livet

Denne artikkelen ble første gang publisert i Kapital nr. 18.2018.

Svendsen jobber som professor og filosof ved Universitetet i Bergen, men er også prosjektleder i tenketanken Civita. Han har utgitt en rekke bøker, blant annet Kjedsomhetens filosofi, Ensomhetens filosofi, Arbeidets filosofi, Å forstå dyr og Frykt. Det finnes over 100 oversettelser av bøkene hans fordelt på 28 språk. Svendsen er også tildelt Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling.

– Tiden er rammen for livet. Livet har en begynnelse, og det har en slutt. Skal du skal gi et fornuftig svar på hvem du er, må du kunne fortelle en noenlunde sammenhengende historie om deg selv. Hvem du har vært, hvem du er nå og hvem du skal bli. Dette utspennes mellom fortid og fremtid, utdyper Svendsen.

– Hva bruker en filosof tiden sin på?

– Hva du bruker tiden din på, er et spørsmål om hva skal du fylle tilværelsen din med. Den friheten du har fått er en frihet til å realis-ere verdiene i livet ditt, en oppgave vi alle har. Hvis du klarer å besvare følgende to spørsmål: Hva er det jeg bryr meg om? Og deretter: Bryr jeg meg om det jeg burde bry meg om? Hvis du får synkronisert disse, har du lykkes, mener Svendsen.

– Fritiden tar rotta på oss

– Har du et bevisst forhold til tid?

– Både ja og nei. Bevisst i den forstand at på formiddagene jobber jeg mye hjemmefra. Da er det bare bikkja, meg og et stereoanlegg som skrus på fullt. Jeg lager nemlig en lydmur mellom meg og omverdenen. Jeg må ha mye lyd hvis jeg skal få gjort noe. Men det er ikke sånn at jeg ser på tiden som et ekstremt knapphetsgode, som må forvaltes til det ytterste. Jeg er tilhenger av kompromissløs sløving. Praktisk talt å vegetere. Det har skjedd noe merkelig i nyere tid, ved at en god del av normene fra fritiden har invadert arbeidslivet vårt. Spør man unge mennesker i dag om hvordan de vil at jobben deres skal være, svare de: Morsom, utviklende, gjerne et sted med folk man liker, helst med venner. Man beskriver egentlig jobben slik man tidligere beskrev fritiden. Men det motsatte har jo også skjedd, ved at normene fra arbeidslivet har invadert fritiden. Fritiden er nå noe som så til de grader skal planlegges, struktureres og utnyttes til det ytterste. Veldig mange opplever at de faktisk har en mer strukturert fritid, med flere presise frister, enn de har på jobben. Man kan kalle det mye forskjellig, men fri tid er det definitivt ikke. Når folk så påstår at de har blitt utbrente, tror jeg ikke arbeidsplassen er hovedforklaringen, men at fritiden har blitt så krevende at den tar rotta på oss.

Klokkesamler

– Ser du mye på klokken?

– Ja. Vi som er opptatt av klokker blir ofte overrasket over hvor ofte vi faktisk ser på klokken, uten å se hva tiden er. Man ser på skiven og forholder seg til klokken som et estetisk objekt.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Jaeger-LeCoultre Master Eight Days. Den skiller seg fra de fleste andre jeg har fordi den har endel komplikasjoner. Med komplikasjoner mener jeg at den har funksjoner utover det å vise timer og minutter. Denne viser sekunder, dato, gangreserve. Så har den en dag/natt-indikator. Det skjer litt mer på urskiven, men jeg liker normalt best enkle klokker med gode urverk som kun viser timer og minutter.

– Så du er en genuin klokkesamler?

– Jeg, ja! Jeg måtte til og med lage en praktisk regel for meg selv kun for å holde galskapen i sjakk. Den går ut på at jeg har et klokkeskrin hvor det kun er plass til seks ur. Hvis noe skal inn i den, må også noe ut. Klokker er jo ganske kostbare. Jeg har også en Apple Watch, men den teller ikke med. Den er mer til trening.

– Er det noen spesielle merker du foretrekker?

– Nei, men jeg foretrekker stål som materiale. Det er solid og greit å polere opp. Det drar heller ikke på seg like mange riper som andre bløtmaterialer gjør. Så holder det prisen innen en noenlunde rimelig ramme.

Nei til klokker på Finn.no

– Hva slags klokker har du i samling din nå?

– En Jaeger og en Breguet. Også en Panerai. Jeg hadde to Panerai, men den andre måtte forsvinne ut nettopp fordi en annen skulle inn. Så har jeg to Glashütte Original og en Mont Blanc. Sistnevnte havner som regel litt i skyggen av de andre – så den ryker nok. Problemet er også at man får dyr smak etter hvert, vet du. Skulle jeg nå kjøpe en ny, er det et uforholdsmessig kostbart ur, A. Lange & Söhne Zeitwerk. Den ligger på rundt 500.000. Så nå må jeg få solgt mange bøker for å få det til.

– Har du alltid vært opptatt av klokker?

– Nei. Hvorfor jeg ble så opptatt av klokker var nok fordi min far ble alvorlig syk. Med fars sykdom ble alt rotete og vanskelig. En klokke er jo dønn stabil og helt forutsigbar. Den er så utrolig velordnet, og har et oversiktlig greit univers, som ligger her inne i urkassen, sier filosofen og peker på Jaeger-klokken sin.

– Den går helt uforstyrret i samme tempo, mens den levde tiden er dynamisk. For meg ble klokke en form for stabilitet i livet.

– Så du er en som bruker mye tid på dette med klokker?

– Ja, og jeg er med i en rekke ulike klokkegrupper på nettet, hvor andre klokkeentusiaster diskuterer. Vi pleier å si at HiFi-nerdene er verre enn oss, men det er jeg veldig usikker på. Vi som er klokkeentusiaster har også en sånn dugnad hvor vi følger med på finn.no om det legges ut “fakes”. Det blir rapportert, men jeg ville ikke kjøpt klokker der. Det finnes folk som er nærmest besatt av klokker, skjønner du. La oss sjekke tidssonen.no, oppfordrer Svendsen.

Enorm klokkeinteresse

Og filosofen har sine ord i behold om at mange nærmest er besatt av klokker. I skrivende stund har bare den ene klokketråden på nettstedet 82.595 innlegg.

– Panerai-gjengen har jo egne “get-togethers”. Der møtes man og beundrer hverandres klokker.

– Har du noen tidstyver?

– Jeg må ikke ha nevne-verdig spill installert på mobilen og iPaden. Jeg blir så hekta at det er helt latterlig. Da må jeg gjøre som Odyssevs, som fikk mannskapet til å binde ham ved masten så han ikke ble forført av sirenenes sang.

– Lever du i nåtid, fremtid eller fortid?

– Jeg har intet romantiserende blikk på fortiden. Det toget er gått. Jeg legger heller ikke så mye planer fremover. Favorittdagene er hverdager. Det er også noe spesielt ved at fortiden og fremtiden til de grader er til stede i nåtiden. De gir mening til nåtiden, og fyller den med noe. Så – der i enden – står døden. Den er viktig for å gi mening til livet. Det betyr at livet ditt har en begrensning og at valgene du gjør betyr noe. Du kan ikke foreta et uendelig antall av dem. Hadde vi vært udødelige, ville tilværelsen antageligvis blitt grenseløst kjedelig. Da ville det blitt vanskelig å finne en mening i noe, fordi da hadde alt i en viss forstand vært mulig, skjønner du? Å leve med knapphet gjør jo at noe står på spill. Så sånn sett er det jo slik at din tid skal ta slutt. Din verden skal ta slutt, fordi når et menneske dør, så er det på sett og vis en verden som tar slutt. Nettopp derfor er det så viktig å forvalte det som gir mening til din verden på rett måte. ↔