Med Askeladden på nye eventyr

Artikkelen ble først publisert i Kapital nr. 10/2020.

– Hva betyr tid for deg?

– Det er å skape eventyr, men da jeg var veldig ung, gikk mitt fokus på tid muligens mer ut på å tjene penger.

– Er tid penger?

– Indirekte er det jo det, fordi målenheten for suksess i denne idretten vi driver er penger. Sagt på en annen måte: Penger tilsvarer meterne i hoppbakken.

Siviløkonomen Martin Schütt fra NHH er medgründer og managing partner i investeringsselskapet og oppstartsmaskinen Askeladden & Co, som de siste årene har stått bak nyvinninger som frisørkjeden Cutters, legekontorene Dr.Dropin, begravelsesbyrået Verd, massasjekonseptet Squeeze, skjønnhetssalongene Olio og eventkonseptet Paint’n Sip.

Schütt ble av Kapital rangert som nummer tre av de mest spennende personene i norsk næringsliv under 40 år. Schütt har investert i gründernettverket Antler, som ble startet av hans tidligere kolleger i McKinsey, og han er mentor og rådgiver for investeringsselskapet Katapult Ocean.

Gründerinstinktet

– Har du et bevisst forhold til tid?

– Ja, og derfor sier jeg nei til veldig mye. Å si nei er en helt kritisk egenskap. Jeg tar ikke telefoner fra ukjente numre, fordi jeg da ofte ender opp med å bruke tid på noe eller noen jeg ikke vil bruke tid på, forteller Schütt og fortsetter:

– I Askeladden får vi masse henvendelser fra folk som vil “ta en kaffe” – noe som er det verste jeg veit. Får jeg slike forespørsler om kaffe for å bli bedre kjent, svarer jeg alltid: Oki, jeg tar gjerne en kopp, men hva skal vi snakke om? Da faller 90 prosent av.

– Har du alltid brukt tid på å skape?

– Tror det. Det å ta regien selv er bra. Det er bedre å sitte i førersetet enn i baksetet. Å drive butikk begynte jeg med som 14-åring. Da kjøpte jeg ødelagte PCer, fikset dem og solgte dem videre. Det samme gjorde jeg med mobiltelefoner. For å finansiere russetiden startet jeg og en kamerat nettbutikken jpx.no. Det var det mest sexy tre-bokstav-domenenavnet som var ledig. Etter russetiden etablerte vi en fysisk butikk, men det ble for krevende når vi studerte på heltid. Da svineinfluensaen herjet i 2009, og mediene begynte å skrive om at man kanskje måtte begynne med munnbind, våknet gründeren i meg. Det eneste stedet du fikk tak i munnbind den gangen var på apoteket, og der kostet en tipakning over 100 kroner. Vi dro til Kina og kjøpte hundrevis for samme prisen. I løpet av noen måneder solgte vi 30.000 munnbind. Det blir butikk av slikt. I disse coronatider burde vi kanskje ha spart på alle de vi kastet, ha ha.

– Hva ga tiden på NHH deg?

– På NHH lærte jeg kraften i engasjement. NHH har mange studentforeninger. Det jobbes kontinuerlig med festivaler, ulike arrangementer, konferanser, og så er det masse fester. Alle studentene er stort sett med på noen, og ingen tjener penger på det. Det skaper samhold. Jeg ble dessuten kjent med mange flinke folk der, som jeg i dag jobber med.

Konformitetspress på NHH

Ifølge Schütt begynte han på NHH for å stå bedre rustet til å starte egne selskaper senere.

– Jeg var nemlig ikke moden nok til å utfordre meg selv. På NHH er det mye konformitetspress. Alle skal være like, og hvis du ikke begynner å jobbe i et av de store konsulent- og revisjonshusene eller meglerhusene, så har du et forklaringsproblem. Slik opplevde jeg det. Næringslivet taper ekstremt mye bra talent ved at folk ikke tør å ta steget ut og gjøre det de egentlig har lyst til, forteller Schütt.

– Jo høyere utdannet du er, desto mindre sjanse er det for at du blir gründer, sier han og viser til en undersøkelse.

– Det er sikkert fordi vi lærer om alt som kan gå galt. Og har man først kommet i gang med en karriere, er det ikke lett å gå fra et liv med millionlønn i et konsulenthus og jobb fra ni til seks, til å starte for seg selv, jobbe døgnet rundt og tjene minimalt eller til og med tape penger fra starten. Fra et individperspektiv gir dette mening, men fra et samfunnsperspektiv er det en stor skam at de høyest utdannede folka ikke starter for seg selv.

Verden vil bedras

– Hva bruker du mest tid på i Askeladden?

– Askeladden handler om å muliggjøre suksess for folka våre ved å gi bånn gass og skape ting sammen. Min oppgave, sammen med de åtte andre partnerne i Askeladden, er å støtte de daglige lederne til å ta ut potensialet sitt, bygge en unik kultur som gjør at folk trives og legge til rette for at selskapene kan vokse. I tillegg kommer rekruttering, som er noe av det viktigste vi gjør. Mye av dette lærte jeg i McKinsey.

– Hvordan var tiden i McKinsey?

– Den viktigste lærdommen derfra var nok viktigheten av riktige mennesker. Du kan ha så mye systemer og verktøy du bare vil – men hvis folka ikke er bra, hjelper det lite. Jeg lærte også betydningen av arbeidsinnsats.

Ifølge Schütt bidro McKinsey-erfaringen hans til å ikke være redd for store selskaper.

– Du oppdager fort at et børsnotert selskap kan se bra ut fra utsiden, men at det på innsiden er mye som ikke fungerer. Jeg gjorde flere kostprosjekter, hvor det kom frem at mange virksomheter brukte majoriteten av tiden på ikke-verdiskapende aktiviteter. På et kundesenter kuttet vi 80 prosent av kosten, samtidig som det ble bedre for kundene. Selskaper som omsetter for milliarder gir litt faen i om det er 80 eller 20 personer på et kundesenter, men der kan man spare 50 millioner! Jeg har sett mye av det i næringslivet. Verden vil gjerne bedras. Derfor har startups ofte et overtak på store konserner, fordi de kan snu seg rundt fort.

– Bruker toppledelsen for lite tid på å snakke med “gutta på gølvet”?

– Jeg har jo veldig trua på det i hvert fall. Det er det som funker. En stor utfordring i endringsprosesser i større selskaper er at implementeringen svikter på grunn av en rekke forhold nedover i organisasjonen som gjør at dette ikke funker likevel. Da blir det veldig feil bruk av tid og penger. Hadde ledelsen pratet mer med jentene og gutta på gølvet, ville dette kanskje ha sett annerledes ut. Jeg digget McKinsey, og hvis det å skape noe sammen med andre ikke var et alternativ, ville jeg fortsatt vært der. Jeg sluttet fordi jeg ville ut på eventyr.

– Hva er fremtidens bransje?

– Vi driver med konsumtjenester, servering og underholdning.

Tar ting i egne hender

– Blir du stresset på tid når selskapene går med underskudd, eller at det tar lengre tid enn forventet?

– Både ja og nei. Jeg er konstant utålmodig og vil at ting skal gå fortere. Noen selskaper skyter fart med en gang, andre tar lang tid. Investorene vi har med oss er langsiktige, noe som er en stor styrke for Askeladden som system. Jeg er glad vi ikke forvalter et stort fond som må ha “return” innen fem eller syv år, fordi da skal det selges. Vi har en annen arbeidsro. Hele poenget med Askeladden er at de daglige lederne bruker tid på det som skaper mest verdi. Hvorfor startups ofte ikke fungerer, eller står i stampe, skyldes at vedkommende som driver selskapet blir fanget i problemer knyttet til alt fra markedsføring, tech-utvikling, regnskap og analyser til myndighetskrav, ansatte som sier opp og at printeren ikke fungerer lenger. I Askeladden fokuserer gründerne 100 prosent på drift og vekst. Det er poenget. Vi tar vekk alt annet og lar CEOene bruke tid på verdiskapning.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Garmin sportsklokke. Når jeg flyr småfly, kan den vise meg hvor høyt og fort jeg flyr. Så er den selvsagt fin å ha med på trening. Den er et lite skalkeskjul, fordi jeg får et ufortjent sporty image med den. Jeg er ikke voldsomt opptatt av klokker.

– Har du noen tidstyver?

– Nei. Jeg ser ikke på serier, er lite på sosiale medier, ser lite på film og har ingen notifications på mobilen. Min tid deles på fem ting: folka i Askeladden, kjæresten min, bikkja, noen få venner og småfly. Jeg fyller opp kalenderen min med disse fem. Det får jeg kun til ved å prioritere vekk alt annet.

– Synes du oljenasjonen Norge bruker for lite tid på å skape verdier?

– Det er mye skrik og skrål om at det er så vanskelig for gründere å starte. Det er jeg helt uenig i. Det finnes ikke et land i verden hvor det er lettere. Det tar 45 minutter. Du registrerer i Altinn, og etter 14 dager får du et bevis i posten hvor det står: Gratulerer, du har et selskap. Dette koster 30.000 kroner – penger du senere kan bruke. Går du så på trynet, så har du Nav og alt mulig annet, sier Schütt, som mener skolen burde gitt mer undervisning i entreprenørskap. – Å vise elevene at det går an å ta ting i egne hender og være sin egen lykkes smed. Si at du har en flott utdannelse, fine karakterer og har gjort mye spennende. Hva er da det verste som da kan skje? Jo, at du får en vanlig jobb!

“Just do it”

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Jeg er ikke så veldig god på å komme tidsnok, nei. Når vi har møter med eksterne, kommer jeg tidsnok. Når det gjelder ting bare jeg skal rekke, går det galt. Da kommer jeg alltid sent.

– Blir du irritert om andre sløser med din tid ved å komme sent?

– Det kommer vel an på hvor lenge. Er det mer enn fem minutter, er det fint å få beskjed.

– Hva er det beste ved tiden vi lever i nå?

– Det som skjer på teknologifronten. Norske forbrukere er blant de beste i verden på det digitale. Askeladden kan derfor lage forretningsmodeller som lener seg på digitale løsninger. Denne digitale modenheten gjør at vi kan etablere selskaper som driftes effektivt. Det hadde ikke funket for 15 år siden. Så har det dessuten blitt legitimt å jobbe i en startup, slik som oss, hvilket gjør at det er lettere å få tak i råflinke folk. Nå er det faktisk kult å jobbe i Askeladden. For 15 år siden ville det ikke vært det.

– Dveler du ved tid?

– Nei, jeg grubler lite over ting jeg skulle ha gjort annerledes, men gleder meg alltid til fremtiden. Når jeg så er i det jeg har gledet meg til, er jeg allerede på vei videre. Jeg er ikke god med å være til stede i øyeblikket. Jeg ligger alltid foran, men jeg har prøvd å endre dette med meditasjon. Hver dag mediterer jeg 10 minutter. Da tenker jeg kun på pusten min og fokuserer på én ting om gangen. Skulle utålmodigheten dukke opp, klarer jeg å si at dette skal jeg ikke bry meg om nå. Når det er sagt, er utålmodighetsfølelsen den beste og mest brennende følelsen som finnes; at du hele tiden må videre.

– Er det noe som har endret deg som menneske over tid?

– Jeg er annerledes nå enn da jeg var 20 år. Jeg har i større grad skjønt viktigheten av å få med seg andre. Da jeg var yngre var det mer: I can do it. Nå er det: We can do it.

– Hvis du skulle gitt et råd til studentene på BI, NHH eller ungdom generelt om hva de skulle brukt tid på?

– Gitt at du har drive, så kommer det til å gå bra uansett! Man må ikke hele tiden være opptatt av å følge den streite veien. Hvis du er ferdig med videregående, ville jeg tatt et internship her i Askeladden. Og hvis det er ett eller annet man har lyst til å gjøre: Gi bånn gass! Sloganet “just do it” kan høres litt dumt ut, men det stemmer faktisk! I morgen drar kjæresten og jeg til Kilimanjaro. Det blir også et eventyr.↔