Perfekt timet oppstart

– Tenke. Jeg prøver jo hele tiden å finne nye muligheter, slik at vi kan investere mer innenfor det vi er gode på. Du forstår, jeg elsker business!

I 2019 ble Aage Thoresen rangert av Kapital som Norges 44. rikeste person med en formue på fem milliarder kroner. Eiendomsinvestoren fra Hønefoss har i dag et samlet areal på 400.000 kvadratmeter gjennom AKA-konsernet. Thoresen fokuserer hovedsakelig på eiendommer som har lange, sikre kontrakter med kunder som NorgesGruppen, Rema 1000 og Coop. I år vil konsernets leieinntekter overstige 600 millioner kroner.

– Hvordan er pensjonisttilværelsen? Klarer du å slappe av, eller er du på telefon kontinuerlig og følger opp?

– Telefon? Det er aldri noen som ringer meg når det gjelder business. Tenk hvor mange misforståelser som er kommet ut av en telefonsamtale. Hvis du skal si noe som tar over et minutt – skriv det ned! Pensjonisttiden? Vel, jeg er med, men mer perifert. Jeg får likviditeten for konsernet hver dag, og holder meg derfor godt orientert. Jeg er ikke opptatt av kontroll. Hallvard, vår sønn, er nå investeringssjef.

Jobber ikke for penger

– Hvordan har coronatiden vært for deg?

– Vi har ikke vært vesentlig rammet. Mat, vet du, der går konjunkturene alltid sakte oppover. Dessuten har butikker med bredt vareutvalg som Biltema, Jula og Europris samt byggevarer og sport gått veldig bra.

– Er tid penger?

– Nei. Jeg har heller aldri jobbet for penger. Jeg har jobbet for å skape. Penger er kun tall. Jeg er oppvokst i en “mann og kone-butikk”. Foreldrene mine var gründere, og drev en liten kolonialbutikk fra 1957 til 1977. Den gang solgte butikken varer for 1,5 millioner kroner pr. år. Da jeg overtok i 1977, skjønte jeg raskt at vi måtte gjøre endringer for å vokse – bli lavpris. Det var også helt uproblematisk for dem å overlate alt til meg. Jeg hadde tatt utdannelse og hadde klare meninger allerede som 18-åring.

– Så du brukte ikke tid på valg av yrke?

– Nei. Alle som kjenner meg vet også at hvis jeg gjør noe, så gjør jeg det 100 prosent. På den tiden spilte jeg fotball for Jevnaker, og fikk tilbud fra både Frigg, Lyn og Strømsgodset. Alle var i Tippeligaen. Jeg takket høflig nei, fordi jeg hadde bestemt meg for å drive business. Jeg jobbet først to år i Centragruppen på Manglerud, som da var en av Oslos største dagligvareforretninger. Der lærte jeg veldig mye av Ivar Kjell Eriksen, som jeg senere jobbet sammen med, blant annet i NorgesGruppen. Så tok jeg Kjøpmannsinstituttet, som i dag er kjent som Norges Varehandelshøyskole.

80 timers arbeidsuke

Thoresen begynte med familiebedriften, og slo seg raskt sammen med en annen kjøpmann på Hønefoss, Knut Braathen. På 90-tallet hadde AKA vokst til 43 store supermarkeder, 2.300 ansatte og et par milliarder kroner i omsetning.

– Hva er det mest tidkrevende i en gründerperiode?

– Da er det kun beinhard jobbing.

– Hvor mye jobbet du?

– De første årene jobbet jeg nok minst 80 timers uke. Det er nesten 13 timer hver dag. Det ble litt mindre da barna kom, fordi da tok jeg fri hver lørdag. Så det å bygge opp en virksomhet har helt klart sin pris.

– Dveler du ved tid?

– Nei, jeg får ikke gjort noe med det som har vært. Vi har tre kjekke barn, og alle har klart seg kjempebra. Ingen har tatt skade av mitt fravær. Det har min kone gjennom snart 42 år sørget for. Hun har alltid vært der for dem. Om jeg skulle angre på noe, er det at jeg enkelte ganger kan være litt for rask og direkte. At jeg kanskje burde ha ventet en uke og heller tatt den samtalen i ro og mak, ikke bare dure på.

– Ser du mye på klokken?

– Nei.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Apple Watch, men jeg har en fire–fem klokker. Jeg fikk en helt spesiell Patek Philippe av barna da jeg fylte 60 år, men den bruker jeg bare til pent. Så har jeg en Breitling og mange sportsklokker. Jeg liker likevel denne svært godt, fordi da kan jeg se hvor mange skritt jeg har gått. Jeg bruker den ikke til å måle søvn, fordi jeg alltid sover veldig godt. Kona pleier å si at uansett hvor mye vi holder på med, så er alle tankeprosessene ferdig når jeg legger meg.

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Nei! Jeg er aldri for sen til møter. Alltid presis.

– Hva hvis noen sløser med din tid og kommer for sent?

– Da er jeg ikke særlig blid. Gir du beskjed går det greit, men får jeg ikke beskjed, sier jeg ganske kraftig ifra.

Livet kan fort snu

Livet stoppet opp for Thoresen da hans datter ble kreftsyk. Da var det ingenting som lenger het tid.

– Ja, da stoppet klokken. Dagene stoppet. Alt stoppet. Det var ekstremt tøft. Hun ble heldigvis helt frisk, fordi hun oppdaget det i tide – og på grunn av et flott norsk helsevesen. Så til glede, rundt ni måneder etter endt behandling, fikk hun og vår svigersønn tvillingene Hedda og Herman. Det var veldig stort. Så tiden kan snu. Livet kan snu til det positive. Jeg har alltid vært positiv. Kanskje kommer det av all tryggheten jeg fikk av min mor. Det er en verdi jeg har tatt med meg hele livet.

– Har du noen gang tvilt på deg selv?

– Det har jeg helt sikkert, men jeg er i en heldig situasjon fordi jeg har familien, folk i styret og ikke minst mange av lederne i bedriften med lang fartstid. Når du blir veldig godt kjent, kan man tørre å stille de vanskelige spørsmålene og få ærlige og oppriktige svar. Jeg er en ganske sterk person, og hvis jeg ville gjøre noe, har det ingen hensikt å bare ha ja-folk i styret. Finn Grøstad har vært vår støttespiller fra 1985. Han er nå over 80 år, og har helt andre styrker enn meg. Nå er det heller ikke mine tanker som kommer frem i administrasjonen, for jeg er ikke en del av det. Det er andres tanker.

Alltid eksterne folk

Thoresen har aldri vært styreformann i sine selskaper, men han sitter i konsernstyret.

– Tenk hva du legger av føringer hvis du er eier, styreformann og daglig leder. Da blir det ikke enkelt for de som skal skape resultatene, sier han.

– Savner du tiden som kjøpmann?

– Nei, da våre barn Guro og Hallvard begynte i AKA, meislet vi ut en ny strategi. De ønsket jo begge å være aktivt med i businessen, men ingen av dem hadde greie på dagligvare. Vi fant fort ut at det å satse på eiendommer med dagligvare var en god idé. Vi fikk utnyttet våre kunnskaper om dagligvare, våre kontakter, våre dyktige tidligere ansatte – som vi hentet tilbake, og vi fikk satt våre verdier i aktivitet på egen kjøl. Vi laget så et fullstendig strategidokument som vi jevnlig gjør justeringer i, men hvor hovedtrekkene har ligget fast.

– Hvor lang tid bruker du på store forhandlinger?

– Det varierer. Noen kan ta et halvt år. Det er også alltid våre beste folk som forhandler. Jeg er aldri direkte involvert. Jeg sitter mer bak og tenker. Vi har også hatt relativt hyggelige økonomiske forhold, så vi har tøffe krav og korte frister. Når vi kjøper eiendommer helt opp i milliardklassen, tar heller vi aldri styre- eller finansieringsforbehold. Da kan fristene i sluttfasen være på 24 timer. Så, 15 minutter før fristen går ut, sjekker jeg status. Ikke før. Jeg lar meg ikke stresse. En annen ting når det gjelder business er at vi alltid er hundre prosent åpne med hensyn til våre ansatte. Alle vet til enhver tid hvor mye penger vi har disponibelt. Så får også de ansatte bonus i forhold til hvordan det går, så ingen går fra jobb før de er ferdige.

– Er tiden annerledes i Hønefoss enn i Oslo?

– Det er to litt ulike verdener, også i business. Torstein Tvenge sa til meg for to–tre år siden: “Aage, du har det godt, vet du. Vi som er Oslo-basert ser på Lysaker som ‘landsbygda’. Du kan tenke og drive på i resten av Norge – nesten alene.” Du forstår, når du kommer litt ut på bygda, har man en litt annen holdning til ulike ting.

– Hvordan da?

– Det er mye spissere albuer i Oslo. Når det gjelder investeringer, har vi egentlig heller ikke råd til å kjøpe dagligvareeiendommer i Oslo. Det er jo et tankekors at i en leiekontrakt i Oslo med Reitan eller NorgesGruppen så må du betale 15–20 prosent mer for å få de samme kronene i kassa enn om du investerer litt lenger ut. Vi tror også netthandel innenfor dagligvarer vil bli størst i Oslo. På bygda er det dessuten slik at når en dagligvarekjede først har fått en lokalisering, skal det mye til for å flytte. Skulle man flytte, kan du være sikker på at en av konkurrentene vil snappe opp lokaliseringen.

Vil alltid videre

– Har du noen gang tenkt at nå orker jeg ikke mer?

– Nei.

– Tror du på Gud?

– Nei.

– Så du tror ikke på et liv etter døden?

– Nei. Når det er slutt, så er det slutt. Jeg er ikke medlem av statskirken heller. Meldte meg ut da jeg var 15 år. Det var ikke noe rasjonelt å være medlem der, men det er jo en fin eventyrfortelling.

– Hva er du mest stolt av?

– Jeg går vel ikke akkurat rundt og tenker på det.

– Ble livet som forventet?

– Jeg hadde ikke noen forventninger. Det ble som det ble, men jeg har alltid hatt tro på meg selv og at det jeg drev med skulle gå bra. Er du positiv, finner du alltid løsninger – uansett.

– Olav Thon sa i denne spalten at det som drev ham, var spillet om suksess. Hva er det for deg?

– Jeg synes det er moro å skape. Jeg vil alltid videre. Jeg blir heller aldri fornøyd.

– Er ikke det slitsomt?

– Ikke for meg, men kanskje for de rundt?

Født under en lykkestjerne

– Noe du angrer på?

– Masse. Ingen er feilfrie. Når du sier til ansatte at det er lov å gjøre feil, gjør du jo feil selv også. Men gjør du den samme feilen fire ganger etter hverandre, da har du et problem. Jeg har dessuten mottoet “den som ikke gjør en feil i uken, har gjort for lite”. For gjør du ingen feil, er det ingen utvikling, og er det ingen utvikling, kan du være 100 prosent sikker på at noen andre utvikler seg, og raser forbi.

– Hva tror du er årsaken til din suksess?

– Noen sier flaks. Godt mulig at jeg er født under en lykkestjerne, men det har mye å si at du er født inn i riktig bransje – til riktig tid. Det vi gjorde i dagligvarebransjen på 70- og tidlig 80- tall har vært en lykke for endel av oss. Det er helt umulig å gjøre det samme i dag. Så har vi klart å utvikle virksomheten til det den er i dag.

– Hva er det fineste øyeblikk du har opplevd?

– Det var et stort øyeblikk da vi var på sykehuset og datteren vår fødte tvillinger etter å ha vært igjennom den tøffe perioden.

– Hvis du hadde enda mer tid, hva ville du brukt den på?

– Jeg føler jeg lever et ganske ålreit liv, jeg. Kan ikke se at jeg skal gjøre noen store endringer. Jeg er fortsatt like sulten og enkel. Så lysten til å vinne er fortsatt større enn frykten for å tape. Er du en gründer, forblir du det – alltid. Da tenker du på business stort sett hele tiden.

– Ifølge min kone er fundamentet mitt bygd på følgende: Jeg gjør det jeg tror på, og tror på det jeg gjør.