For enkelhets skyld setter skatteloven en grense på 15.000 kroner. Er kjøpesummen lavere, kan den fradras direkte i anskaffelsesåret. Er kjøpesummen 15.000 kroner eller høyere, må fradrag skje i form av avskrivninger over flere år fremover. Skatteytere foretrekker naturligvis direkte fradrag; det er en fordel å få fradragene så tidlig som mulig.
Beholdning?
Grensen mellom ubetydelige og betydelige driftsmidler kan likevel være vanskelig å trekke i noen tilfeller. Det gjelder bl.a. hvor skatteyteren samtidig anskaffer mange mer eller mindre like ting, der hver ting koster under 15.000 kroner, men anskaffelsen til sammen koster mer – ofte mye mer. Et skoleeksempel er kjøp av innbo til et nytt hotell. Hver stol og hvert bord koster mindre enn beløpsgrensen, men samlet kjøpesum er mye større. Skal man i slike tilfeller vurdere hver enkelt ting for seg eller beholdningen under ett?
Et slikt spørsmål var oppe for Oslo tingrett i en dom av 5. oktober i fjor. For noen år siden ble strømmålerne i de fleste hus skiftet ut med mer moderne målere. Skatteyteren i saken var et nettselskap som i årene 2016–2020 hadde skiftet ut ikke mindre enn omtrent 700.000 strømmålere. Saken gjaldt inntektsåret 2016, da selskapet hadde skiftet ut strømmålere for omtrent 50 millioner kroner. Hver strømmåler kostet imidlertid i gjennomsnitt omtrent 1.800 kroner. Selskapet anførte at hver måler var et ubetydelig driftsmiddel, og at selskapet derfor kunne kreve fradrag for hele beløpet i 2016. (Problemstillingen forutsetter at nettselskapet fortsatt er eier av målerne også etter installasjonen.) Skattemyndighetene mente imidlertid at man måtte se hele beholdningen av strømmålere under ett, og da dreide det seg ikke om noe ubetydelig driftsmiddel. Som konsekvens måtte beholdningen avskrives over flere år.
Naturlig sammenheng
Det er ikke noen tvil om at det etter omstendighetene kan være berettiget å se mange ting under ett. Eksemplet med et hotell som kjøper inventar er illustrerende. Det kan imidlertid være uklart når det er berettiget å se på beholdningen under ett. Lovforarbeidene sier at det avgjørende “er om det er slik sammenheng mellom driftsmidlene at det er naturlig å se dem som en enhet”. Det sier riktignok ikke så mye; hva som er “naturlig” kan det være delte meninger om. Men forarbeidene peker også på at det har betydning om driftsmidlene er anskaffet mer eller mindre under ett og hva slags sammenheng det er mellom driftsmidlene.
Skatteyteren anførte bl.a. at praksis viste at man bare kan se anskaffelse av flere driftsmidler som en beholdning hvor det dreier seg om oppstart av ny virksomhet eller en betydelig utvidelse o.l. De fleste eksemplene fra praksis gjelder slike tilfeller, men retten fant at “beholdningssynspunktet” ikke var begrenset til slike tilfeller. Her gjaldt det utskiftning av alle målere etter offentlig pålegg, og de nye målerne hadde langt mer avanserte funksjoner enn de gamle – et “systemskifte”, sier retten. Dette styrket preget av samlet nyanskaffelse.
Skatteyteren anførte også at det ikke var noen egentlig funksjonell sammenheng mellom målerne. De fungerte helt uavhengig av hverandre, og befinner seg mange forskjellige steder. Men funksjonell sammenheng er ikke et vilkår for å se beholdningen under ett. Stoler og bord anskaffet til et hotell kan ses under ett selv om de står forskjellige steder i hotellet. At målerne var fysisk like og utførte samme funksjon styrket preget av beholdning.
Vedlikehold?
Skatteyteren hadde også en annen forsvarslinje. Det er anerkjent at utskifting av enkeltgjenstander i en beholdning skal regnes som en form for vedlikehold av beholdningen. Kostnadene til slik utskiftning kan da fradras direkte på samme måte som vedlikeholdsutgifter. I praksis er f.eks. utskiftning av visse videokassetter i en beholdning med nye, blitt ansett som slikt vedlikehold.
Men retten fant det klart at dette synspunktet ikke kunne anvendes i saken. Her dreide det seg om utskiftning av hele beholdningen, og det er noe annet: “Hvis en hel beholdning skiftes ut, er det ikke noe igjen av den beholdningen som vedlikeholdet skal knytte seg til.”
Skatteyteren tapte altså, men har anket dommen til lagmannsretten.
