Økonomer delt på midten

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache ville ikke heve styringsrenten opp fra 2,75 prosent, men det blir en økning i mars i år, sa hun. Styringsrenten skal (minst) opp til 3 prosent.

For alle som har boliglån, er det allerede nå lurt å regne på hva den økte boligrenten vil bli i sommer og i høst. Dyrere blir det. Og sentralbanksjefen legger vekt på at de fleste vil klare en renteøkning uten store problemer.

Vi deler den oppfatningen, og landets samfunnsøkonomer strides nå om det i det hele tatt er nødvendig å øke renten. Det er særlig sjeføkonomen i LO, Roger Bjørnstad, og sjeføkonomen i Eika-gruppen (sparebanker), Jan Andreassen, som vil ha slutt på renteøkningene. De mener at prisveksten innenlands, i første rekke, er drevet av importert inflasjon (energipriser og slikt), og da hjelper det lite å heve renten innenlands.

Det har noe for seg, men samme dag som Norges Bank kom med sin rentebeslutning, meldte den engelske sentralbanken at inflasjonen i Storbritannia fortsatt er på 10,5 prosent.

I Norge ligger prisveksten rundt seks prosent.

EU, Norge og Storbritannia har alle fortsatt høy prisvekst, og i februar skal matvareprisene opp i Norge.

Når vi så vet at målet i pengepolitikken er en prisvekst på to prosent, så skjønner alle at målet ikke er nådd og at renten må opp.

Nordmenn kjøper derfor færre hytter, hus og biler.

Og Bjørnstad i LO, som alltid ser så sinna (og ubarbert) ut, sier at det ikke blir en lønns- og prisspiral etter vårens tariffoppgjør. LO, NHO og staten vil nemlig sørge for et moderat oppgjør, som tar utgangspunkt i Frontfagsmodellen, og da forblir vi konkurransedyktige internasjonalt.

Vi har lyst til å si at LO her lover mye, og bra er det, men denne fredsmodellen er tynn.

Med en prisvekst på 4–5 prosent er det mange som ikke vil være fornøyd med en lønnsvekst på rundt fem prosent.

Tariffoppgjøret er altså én ting, men spørsmålet som gjenstår, er om en lav styringsrente (altså ingen økning i renten) vil føre til prispress som gjør det umulig å nå sentralbankens toprosent- mål.

Trolig er det slik at litt høyere prisvekst, og bra fart på økonomien, knapt vil merkes i de offisielle tallene. Jan Andreassen har rett. Harald Magnus Andreassen bommer.

Men det er en fare her, og det er hvis husholdninger og bedrifter ser eller tror at prisveksten blir høyere enn SSB og Norges Bank og Finansdepartementet tar utgangspunkt i, og legger dette inn i sine vare- og tjenestekalkyler. Da kan det bli hett om ørene.

Hva tenker og gjør for eksempel husholdninger og bedrifter i Storbritannia når inflasjonen nå er 10,5 prosent?

De må sikre seg, og ta ekstra i i sine nye kalkyler for 2023 og 2024.

Det er skummelt, og Norges Bank og Ida Wolden Bache gjør rett i å bruke rentevåpenet for å sikre at prisveksten faller fremover.

Trygve Hegnar

Ansvarlig redaktør