Et stramt budsjett?

Fagøkonomene klarer ikke å bli enige om statsbudsjettet for 2023 er stramt eller ikke, men de fleste mener at det bør være stramt.

Og fordi det må være stramt, økes skattene med 45 milliarder kroner. Økt personskatt, økt trygdeavgift for arbeidsgivere og økt utbytteskatt. For ikke å glemme den nye lakseskatten.

For å få budsjettet til å gå opp tar man 2,5 prosent av Oljefondet som skal tilsvare realavkastningen i fondet. Staten salderer alltid budsjettet med en liten sum fra vår felles sparegris og pengemaskin.

Norge er vel det eneste landet i verden som har det så enkelt. Andre land må øke statens inntekter, enten det er selskapsskatt, personskatt, avgifter, toll, moms eller annet, for å dekke statens utgifter, eller de må dekke underskudd med låneopptak.

Innen EU og i andre land, samt USA, er det regler for hvor mye kan låne, og hvor raskt nedbetaling av gjelden må skje.

Nå lurer mange på hvor stort overskuddet i Equinor blir i år, og hvor mye selskapet vil dele ut i utbytte. 50 milliarder, 100 milliarder eller 150 milliarder kroner? Og staten får 67 prosent av disse svimlende inntektene.

Vi tror de fleste, etter hvert, forstår at staten ikke må øke skatter og avgifter for å få penger til statens utgifter. Staten har et enormt overskudd når inntektene fra olje, gass, oljeskatter og statens egne felt tas med. Vi snakker om overskudd på 1.000 eller 2.000 milliarder kroner.

Deilig eller vilt, helt avhengig av hvordan man ser det.

Det er spesielt i år, med den høye gassprisen, men selv når Oljefondet taper penger, som i 3. kvartal, blir det vekst i fondet etter innbetalinger dit fra staten. Samtidig har Norge glede av en svakere krone som også øker Oljefondets verdi.

Når noen politikere (de fleste) begrunner forslag til økte skatter med å dekke statens utgifter, så er det bare tull. Selv med en stor velferdsstat, nye pensjonistkull og mange statlige behov.

Det er faktisk sant at statens kasser renner over av penger. Når Norge har investert mye av vår felles formue i olje og gass (flaks eller dyktighet?), så er det naturlig at vi bruker av avkastningen til felles formål. Det er jo vitsen med Oljefondet.

Når likevel så mange maser om behovet for et stramt budsjett, så skyldes det at prisveksten og aktiviteten er for stor, slik at rentene må opp, og det rammer de fleste, enten vi snakker om husholdninger eller bedriftene. Men vet vi noe om hvordan økt utbytteskatt senker etterspørselen, eller økt trygdeavgift gjør det? Ikke mye, nei.

Hadde vi økt lønnsskatten for alle, vet vi at konsumet ville gått ned, og dempet aktiviteten.

Renteoppgangen ville vært satt på vent. På samme måte som utsettelse av store offentlige bygg og anlegg legger en demper på inflasjonen.

Høyere rente demper det meste.

At staten må ha flere inntekter for å dekke utgiftene, er noe helt annet, og ikke til å tro på.